Livredd

[Ceni]

Jeg er rett og slett livredd for fødselen....
er mitt første svangerskap og alt rundt fødselen virker skremmende

[hyper linda]

Hei!!

Vi er i samme siutuasjon...jeg skal og ha min første men jeg er ikke redd...

Spør deg selv:

Hva er du egentlig redd for??? Du vet jo ikke hva det er...er det kanskje det du er redd for??? Det er litt skummelt fordi jeg ikke vet syntes jeg........men ikke noe mer.

Smertene er vel det vi alle ikke akkuratt gleder oss til, men det finnes jo plenty av bedøvelses midler...og fødselen er jo et nødvendig onde, tenk på premien du får tilslutt!!!!

Å føde er jo også noe som mange har gjort før deg. Og tenk på hvor mange som har mange barn!!!! Da kan det jo ikke være så ille.....? Jeg kan ikke være mer pysete enn mamma tenker jeg....eller noen andre.......
vi slipper uansett ikke unna, så hvorfor bruke tid og krefter på å bekymre seg???

Hjalp dette, eller var det å strø salt i såret????:p

Selvfølgelig er det lov å være engstelig...skjønner deg godt.
Det er skummelt når man ikke vet.

:stakar:

[Ceni]

for ordene. du strødde ikke salt i såret, men jeg er fortsatt redd.
er vanligvis ingen pyse, og har aldri vært redd for det ukjente. det er vel bare det at det alltid blir overdrevet med tanke på smerter og slikt... det er vel de historiene som skremmer...

[Cara]

Hei Ceni!

Ikke så hyggelig for deg å gå rundt å være redd for fødselen. Det er jo ikke så rart at jenter som aldri har født før blir livredde. Det har lett for å bli sånn at folk forteller skrekkhistoriene sine så snart de får høre om en som er gravid.
Fy! - Det skulle ikke vært lov :sint: !

Jeg synes du skulle snakke med en jordmor om redselen din. Det kan jo være mange ting som kan få deg til å se litt lysere på saken! Det er utrolig viktig at du føler deg trygg på det som skal skje når fødselen kommer, den er liksom ikke til å unngå heller.... ;) Å tenk så leit hvis du skal gå å grue deg helt fram til oktober!

Jeg har født før, og det gikk veldig bra. Å jeg er STOLT av å ha gjennomført noe så stort som å sette til verden et helt nytt lite menneske. Å tenk - nå skal jeg gjøre det en gang til!

Min erfaring er slik:
Da jeg kom så langt som til fødselen var jeg så lei den store magen, bekkenløsning og kvalme at jeg synes det var en stooor lettelse da jeg skjønte at det var igang. Naturen har gjort en smart dreis på akkurat det der.... Jeg var 100% konsentrert om oppgaven, og satte til verden verdens skjønneste (synes vel alle foreldre) lille jente.
Om jeg husker smertene? Jo, men det er som i en fjern tåke. Det jeg husker er da jeg fikk babyen min opp på magen min istedenfor inni. Det var et sånt magisk øyeblikk hvor tiden stod stille....

Å det er faktisk nøyaktig 9 år siden i dag! Så jeg skal hjem å ha 9 års bursdag for en stor jente i dag (som fortsatt ikke vet at hun skal bli storesøster).

Lykke til videre Ceni!
Du må absolutt snakke med en jordmor, sånn at du får jobbet deg ut av redselen din.

:findag:

[Annie]

Sier som Cara: Det er dette jordmødre er til for! Og det er ikke uten grunn at svangerskapet varer i ni måneder. Jeg lover deg at du skal få god tid til å bearbeide mange av fryktene dine - du kommer til å få masse informasjon og finne ut at du har valgfrihet og kontroll på en helt annen måte enn du trodde... - men alt dette er forutsatt at du tør å åpne deg for jordmor og fortelle hvordan du har det.

Og tro meg, det er slettes ikke unormalt! Det er jo noe helt nytt og ukjent vi skal gjennom og den irrasjonelle frykten har jordmoren garantert håndtert tidligere. Lykke til! :klem:

[Tidligere Bruker]

Dette bør du absolutt prate med jordmor om.
Det er utrolig hvor mye hjelp og støtte de kan gi.

Lykke til.

:mervink: