Fortsatt ikke røykfri

[caja]

Ser at jeg ikke er den eneste som ikke er helt røykfri her inne. Absolutt ikke noe å være stolt av, men jeg har bare ikke klart å slutte å røyke....Jeg røyker ekstremt lite når jeg er alene, men litt mer når jeg er sammen med andre......

Jeg har virkelig prøvd, men det resulterte med at jeg gråt, jeg gråt og jeg gråt.... i flere timer uten å klare å stoppe.... ikke fordet jeg syntes synd på meg selv eller at jeg syntes det var så utrolig forferdelig uten røyk, men jeg klarte bare ikke stoppe tårene:leiseg: Noen fler som har vært borti det???

Aner ikke hva det kommer av. Datteren min ble fortvilet og mannen min ble det. Så hva skal jeg gjøre?????

Vil gjerne slutte, men uten hjelpemidler går det bare ikke......
Tenker på den hærsens røyken nesten hele tiden..... Vet at jeg ikke skal røyke, men det går bare ikke.....

Har hvertfall gått fra 20sig om dagen til 3-5sig, så det er jo blitt bedre, men absolutt ikke bra nok......

[Ann]

Vet hvordan det føles :( kjempekjipt. Klarer selv og holde røykingen på et absolutt minimum. Det har jeg greid helt siden jeg ble gravid. Vet at jeg kan fortsette på samme måte hele veien ,men det er fryktelig slitsom. Å reduserer er kjempebra og jeg synes du er superflink som har klart å kutte så mye fra 20 om dagen. 3-5 er absolutt et kjempeskritt nedover. har ikke hatt noe gråtetokter, men opplever et desperat savn og skrekk ved tanken på å kutte totalt. Skremmende. Men på den annen side synes jeg det er strevsomt å holde det lavt med viljestyrke. Jeg synes at jeg er blitt mye mer fokusert på røyken nå. Tenker på det nesten hele tiden, planlegger hvor mange timer jeg kan holde ut for så og endelig kunne ta en ...

[Magedutti]

Orker ikke si så mye om dette nå,men jeg ville bare si at jeg kjenner meg igjen i alle deres tanker.....
Har grått mang en tåre....:( Jeg syns ikke synd i meg selv,men tårene kommer bare som en reaksjon på mangel av viljestyrke tror jeg. Og selvfølgelig tankene på den lille babyen jeg har i magen min...:(

En feil er at man blir så fokusert på røyken,på hvor lenge man må vente til neste osv.... Jo mer man tenker på den,jo mer panikk får man...Men det er alt annet enn lett å ikke tenke på det....Det føles feil det også,at man skal la vær å tenke røyken og dens skadevirkninger... Men jo mindre jeg tenker på røyk jo mindre røyker jeg har jeg selv lagt merke til.

Det er iallefall en enorm frustrasjon :(

Lykke til alle dere jenter som sliter! Håper vi en gang kan kalle oss røykfri...

[Andrea_mor]

Jeg kjenner meg igjen der...

Jeg røyket hele forrige svangerskap. Fra å røyke 20 røyk om dagen, trappet jeg ned til 5 om dagen. Jeg klarte rett og slett ikke å røyke. Jeg var helt stressa og temprament full og jordmor og lege anbefalte meg om å heller ta en røyk eller 2 om dagen, enn å gå rundt å være stesset om dagen, for det er heller ikke noe bra for :baby:

Jo mer dårlig samvittighet man har ved å røyke, jo mer røyker man... for å slappe av.

Jeg ønsker jeg kan klare det denne gangen, men jeg ser ingen lys i tunellen enda. Jeg skal be om råd når jeg skal til legen på tirsdag. Håper hun har noen gode råd!!!


Håper på å bli røykfri snart!!!!


5+5

[Filifjonk]

Jeg har intet mål om å bli helt røykfri. Jeg har forsøkt akkurat det før og det resulterte med en så stressa hverdag at blodtrykket føyk i været.. Legen spurte meg om jeg røyka.. ja, sa jeg.. men ikke nå lenger.. har slutta! Har du slutta helt spurte legen.. Ja, svarte jeg stolt.. Tror du skal begynne igjen jeg.. sa legen.. !
Da svima jeg nesten av! Begynne igjen, jammen....
Stress 24 timer i døgenet vil skade barnet mer enn om du er rolig og røyker 1-5 om dagen. Jo mindre jo bedre.. men å slutte å røyke akkurat nå er ikke rette tingen.... sa legen.

Så jeg har som mål å redusere til mellom 5 og 1 jeg.. og nå er jeg nede i 5-7 om dagen. Mektig stolt av meg selv.. med tanke på at jeg har røyka 20 pr dag siden jeg var 15 år.