Seksuelle overgrep i oppveksten og svangerskap og fødsel?

[oktobergullet]

Noen andre her som har opplevd seksuelle overgrep i oppveksten? Hvordan er det for dere å gå gravid, føde? Hva har dere gjort i forkant for fødsel for å unngå flashback, depresjoner, angst? Eller har dere bearbeidet så mye at en fødsel går helt uproblematisk?

Jeg har født to ganger før, hatt sterk fødselsangst på forhånd. Sliter med søvnen de tre siste mnd av svangerskapene pga mareritt fra overgrepene. Antar at smerten som fødselen gir, på en måte trigger hukommelsen ekstra. Og også alt rundt. Det å være avkledd, noen som "fikler" med kroppen osv.. Sist gang ble jeg satt i gang på termindato pga at jeg var helt på felgen, var også det i lang i tid etter fødselen. Denne gangen har jeg tatt opp med fastlegen om å muligens bli satt i gang før termin evt keisersnitt. Brev til føden er nå sendt, men aner ikke hva jeg skal si når jeg kommer på sykehuset, er redd dem ikke tar meg på alvor :noia: Vet heller ikke om jeg skal gå for keisersnitt, har ikke lyst til det, men vet jo ikke om det hadde tross alt værte en bedre løsning?

Gruer meg nå til fødsel og gruer for å gå frem mot termin når jeg allerede er så sliten. Vil så gjerne unngå å være helt nede etter fødselen, har lyst å kose meg denne gangen fra første øyeblikk gutten min er ute istedet for å bruke ukesvis på å bygge meg opp igjen psykisk :sparke:

[Smula]

Sender deg en PM, jeg. :klemme:

[Kitiara]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, alt rundt fødselen minnet om overgrep, og spesielt det med at jeg ikke hadde kontroll over hva som skjedde, og at det ikke gikk an å stoppe det som skjedde. Det sier jo seg selv at man ikke kan stoppe en fødsel, men det kan heller ikke et barn gjøre med et overgrep...:(
Nå skal det sies det at fødselen ble adskillig verre enn den skulle ha vært pga at sykehuset ikke klarte å oppfylle det de hadde lovet på forhånd. Gikk til samtaler for fødselsangst i flere måneder før fødselen, og i samarbeid med jordmoren jeg hadde samtaler med, ble det skrevet et ønskebrev...Ingenting av det som sto i brevet ble oppfyllt, og det føltes som enda et overgrep!:skuffet:

Slet lenge med det i etterkant, og da jeg ble gravid med nr to kom alt tilbake med full styrke +++. Jeg fikk heldigvis tilbud om keisersnitt, og jeg takket ja til det, selv om jeg på ett vis følte det som et nederlag. Samtidig vet jeg ikke om jeg hadde klart å leve med den angsten hele svangerskapet, tror nok det hadde ødelagt mye for både neg og de rundt meg.
Keisersnittet ble en helt annen opplevelse, det var preget av ro og kontroll, og var mye mer stemningsfullt og fint for meg, siden jeg slapp ansten og alt det som preget den første fødselen.

HVis du sliter mye nå, og vet at du kommer til å slite i ettertid ville jeg ha vurdert å ta KS hvis jeg var deg.
Lykke til uansett hva du velger, bare husk at det ene er ikke mindre verdt enn det andre.:klemme:

Send meg gjerne PM hvis du vil.:)