Mulig deprimert....

[Uregistrerte]

Vet ikke hvordan jeg skal starte i det heletatt på dette egentlig. Men føler at jeg har fått nok. Jeg er rimelig lei av å være gravid, lei av forholdet jeg er i.... Sitter på store hemmeligheter som jeg ALDRI kan fortelle noen, den tar snart livet av meg :( Jeg hater meg selv og tror aldri det vil bli bra. Jeg angrer litt på at jeg bærer fram barnet mitt....jeg vet ikke om kan elske barnet mitt :( Enkelte ganger, som nå, så vil jeg heller mest dø :( Men jeg har en diamant her i livet som jeg ikke kan forlate, sønnen min... Men det er så innmari tungt :( Forholdet skjærer seg, jeg føler meg presset til å være sammens med han fordi vi venter barn sammen...eller jeg vet ikke hva jeg vil.. jeg vil være sammen med han men mest pga jeg vil prøve å få det som jeg har savnet så lenge... en stabil familie. Å den hemmeligheten..jeg kan ikke være sammens med han når han ikke vet det! Sjangsen for at han er faren til barnet jeg bærer på er 50/50..... Og jeg er jo langt abortgrensen også :(

[Moonlight]

Med fare for å virke nesevis.. Ærlighet varer faktisk lengst.. og det er tydelig at "hemmeligheten" din tynger deg enormt mye.. og ødelegger gleden over noe som liksom skal være en fantastisk tid i livet.

Hva tror du er verst, at hemmeligheten kommer ut nå...eller hvis barnet ligner på noen helt andre når det blir født feks?

Fjern steinen fra hjertet, så skal du se tingene retter seg til syvende og sist.
Lett blir det nok ikke, men å gå sånn er jo heller ikke lett.

En av to onder.

Lykke til!

( og det er nok ikke depresjon sånn sett.. det er en selvpåført situasjon som tynger deg noe helt utrolig.. vi mennesker er ikke skapt for slikt )

[HI09]

Å det er ubeskrivelig vondt å sitte her å kjenne det sparker i magen å samtidig ønske at jeg ikke hadde vært gravid :( Eller mest at jeg hadde vist med sikkerhet at det er han som er faren.

[Moonlight]

Å det er ubeskrivelig vondt å sitte her å kjenne det sparker i magen å samtidig ønske at jeg ikke hadde vært gravid :( Eller mest at jeg hadde vist med sikkerhet at det er han som er faren.
Det har jeg overhodet ingen problem med å skjønne.. og det er vel egentlig det jeg mener.
Kanskje du må røpe sannheten, for å faktisk kunne tillate deg å være glad...eller iallefall jobbe i mot det.
Det er tilnærmet umulig å få til det basert på en stor enormt løgn.. og om du får til det, så vil du jo sannsynligvis (og unnskyld...forhåpentligvis) slite med redselen for å bli avslørt resten av livet.



Hvem er tjent med det du gjør nå???
Ingen... Absolutt ingen.

Det er feil å sympatisere for mye med deg, for du har jo forårsaket din egen situasjon regner jeg med... og du har tatt ett valg.
Det valget må du leve med resten av livet.. det er ikke det ufødte barnet sin feil, eller problem.. ikke den du lever med.. og ikke det barnet du har fra før.
DU har tatt ett valg, og det har du tatt basert på NOE.. Og hva er det?

[Uregistrerte]

Vet ikke hvordan jeg skal starte i det heletatt på dette egentlig. Men føler at jeg har fått nok. Jeg er rimelig lei av å være gravid, lei av forholdet jeg er i.... Sitter på store hemmeligheter som jeg ALDRI kan fortelle noen, den tar snart livet av meg :( Jeg hater meg selv og tror aldri det vil bli bra. Jeg angrer litt på at jeg bærer fram barnet mitt....jeg vet ikke om kan elske barnet mitt :( Enkelte ganger, som nå, så vil jeg heller mest dø :( Men jeg har en diamant her i livet som jeg ikke kan forlate, sønnen min... Men det er så innmari tungt :( Forholdet skjærer seg, jeg føler meg presset til å være sammens med han fordi vi venter barn sammen...eller jeg vet ikke hva jeg vil.. jeg vil være sammen med han men mest pga jeg vil prøve å få det som jeg har savnet så lenge... en stabil familie. Å den hemmeligheten..jeg kan ikke være sammens med han når han ikke vet det! Sjangsen for at han er faren til barnet jeg bærer på er 50/50..... Og jeg er jo langt abortgrensen også :(

du skriver at du ikke vet om du vil være i forholdet. hva med å fortelle han alt. Hvis han går fra deg så kan det ikke være det værste som skjer, siden du føler deg presset til å være sammen med han bare pga babyen. men hvis han vil bli og jobbe med forholdet så har du fått en stor byrde vekk fra skuldrene og dere kan da også jobbe med alle de andre små tingene du ikke liker også!