Litt dumme spørsmål kanske?

[airam]

Hei dere!

Jeg er som noen sikkert vet, helt ny på fronten med det å være gravid. Nå er jeg 6+3 på vei og lurer på et par ting. :???:

Håper virkelig dere kan avare meg. :(

1. Er det normalt med varierende vitaktig utflod? (Lukter ikke rart)

2. Er det normalt at brystene plutslig kan bli mindre ømme på det tidspunktet jeg er i?

Sist men ikke minst: Merker man en SA eller MA? Merker man om spiren dør? :( Har ikke noen blødninger eller vondt. Bare lurte siden dette opptar mye av tankene mine:???:
Er så innmari redd for å miste.

[Filifjonk]

Ikke dumme spørsmål dette vel?

Hvitaktig utflod uten lukt er helt normalt i svangerskap. Det er en tendens til at man får økt utflod utover svangerskapet. God intimhygiene, truseinnlegg og hyppig skift av undertøy hjelper litt.

Det er også helt normalt at brystene veksler mellom ømhet og ikke-ømhet. Brystene vokser mest i de første ukene av svangerskapet, men hele tiden er det forandringer i dem. Og innimellom går de litt i dvale liksom for å hente seg inn litt.

En SA merker du, det kan jeg love deg. Jo lengre ut i svangerskapet SA'en inntreffer jo sterkere er symptomene. Det blir magesmerter, nærmest veer å regne. Før det har man murring som før en mens omtrent.. også kommer blodet.. For ved SA støter kroppen ut fosteret og morkaka og alt..( som regel)
En kan også ane at noe er galt på forhånd intuitivt..
Sånn var det meg med 3 av de 4 gangene jeg mistet.

Når det gjelder MA kan jeg ikke uttale meg.. for jeg har aldri opplevd det på kroppen. Men det er de som har fortalt at fosteret hadde vært dødt lenge før det ble oppdaget.

[Miriam]

Henger meg på svaret til Filifjonk når det gjelder bryster og utflod. Begge deler slik du har beskrevet det er helt normalt.

SA og MA vet jeg ingenting om, men det helt normalt å være redd for å miste også. Jeg hadde symptomer som varierte veldig, de kunne komme og gå, plutselig være borte i flere dager. Jeg var selvfølgelig bekymret, men de kom alltid igjen....

Lykke til, du skal se at spiren er helt i orden.

[airam]

DERE ER FANTASTISKE!!! :happycry:

Dere aner ikke hvor lettet jeg er!!! Som dere skriver er man jo alltid redd for å miste, men det blir langt til uke 12 for meg hvis jeg skal bekymre meg slik hele tiden...

Min :hjerter: trodde det samme som dere, hva gjelder bryster og utflod ..:blush:

Tusen, tusen takk til dere igjen!!!!!!!!!!:kidoki:

Lykke til dere også!!!!!!!!!!!! :klapp: ;)

[Loop]

Er helt enig i svarene ovenfor. Når det gjelder MA, foregikk det for min del, ved at alle tegn på graviditet forsvant. Det var ikke noe jeg tenkte over da, var bare glad for at kvalmen var over. Det er jo også nomalt. I tillegg stoppet vektøkingen stoppet opp, trettheten forsvant og brystene ble som normale, ikke bare i perioder, men konstant. Oppdaget det først ved at legen ikke fant hjertelyd (hadde hørt det flere ganger tidligere), og fikk det bekreftet på UL. Fosteret hadde vært dødt i 3 uker, mens jeg hadde følt at alt var helt topp. Når jeg spyr nå, gjør jeg det derfor med et smil! Brystene kjenner jeg på staks jeg våkner om morgenen. Noen ganger er de slappe og da blir jeg redd, men så hovner de opp igjen og jeg roer meg. Heldivis er det sjeldent noe går galt, selv om det er hyppig skriving om det her. Må prøve å tro på at friske foster greier seg, det er de med store skader som naturen selv støter ut. Skjer slikt har du heller ikke annet valg enn å håndtere det, og det går faktisk det og. Er gravid igjen, og skulle det gå galt en gang til, så vet jeg at jeg takler det. Jeg prøver å tenke at jeg ikke egentlilg har mistet noe, men at en drøm er blitt utsatt. Det meste i livet har en tendens til å ordne seg, det at vi bekymrer oss er ofte til større plage. Håper dette var til hjelp, ikke til ytterligere bekymring.

[flyfly]

Slutter meg til det som er sagt om utflod og bryster....

...og anbefaler deg å gå og ta en tidlige ultralyd hvis du fortsetter å bekymre deg veldig. Det synes ihvertfall jeg hjalp da jeg hadde hatt blødninger. For meg var det lettere å roe seg når jeg hadde sett at lillen var der og hjertet slo i uke 8...litt usikker på hvor tidlig man kan se det.

Det er jo slitsom å gå å bekymre seg hvis man gjør det lenge og mye...synes du fortjener en liten bekreftelse jeg!