Gruer meg litt til fødselen....

[glad]

Er det noen av dere andre som gruer seg til fødselen?
Jeg har jo gjort det to ganger før, men denne gangen får jeg hjertebank bare av tanken...:(

Samtidig så gleder jeg meg også..
Forstår meg ikke på meg selv...:bonk:

Det jeg gruer meg til er å ha så inni granskauen vondt!!!

[Forglemmegei]

Nå har jeg temmelig dårlig med erfaring fra før (i og med at dette er min første) så jeg vet jo ikke hva jeg går til!! Men, jeg har tenkt til å be om Epidural! Har mange venninner som har fått stor hjelp av den.. får bare håpe at den virker på meg;)

Har du prøvd med Epidural før? Kan du ikke prøve det denne gangen da? Hjelper den så slipper du mye av smertene ihvertfall:)
Har til og med ei venninne som fødte uten smerter i det heletatt!!! Ja, og det uten bedøvelse!!! Det er ihvertfall sykt:)

[K@roline]

Jeg gruer meg veldig... Dette blir første gang og vet jo ikke hva jeg går til. Gleder meg litt innimellom, spesielt dager som er veldig vame, for da er jeg lei av å gå gravid. Vi får bare håpe fødslene våre går bra, synd vi skal gå gravide hele sommeren. Lykke til da...

[Tidligere Bruker]

Jeg ville tatt kontakt med jordmor på sykehuset og bedt om en samtale.
Det er ikke noe godt for deg å gå sånn og grue seg, så det kan være det hjelper med litt terapi i god tid før fødsel.
Har hørt det hjelper for mange.

Lykke til.

:mervink:

[Ruffen]

Ja jeg gruer meg. Jeg har jo vært igjennom det èn gang før og er smertelig klar over hva jeg går til... Hadde ikke akkurat noen drømmefødsel, og ikke fikk jeg epidural da jeg ba om det. Men, men, jeg overlevde da, og satser på at nr 2 kommer lettere ut :)

[Funny]

Jeg gruer meg også! Så en fødsel på tv her om dagen og ble helt utenfor ...

Men jeg gruer meg mest til å forholde meg til min korte lunte - er så redd for å "drepe" funnymannen. Tenk om jeg lar det gå ut over ham! Søsteren min fortalte at på et tidspunkt under hennes fødsel var hun overbevist om at det var mannen som forårsaket smertene - så han fikk nok tåle en del kjeft da.

Noen som har erfaring med korte lunter og husbond-"drap" under fødsel?

[opus]

Dette blir min fjerde fødsel, og for første gang gruer jeg meg :(
Jeg tror det kan ha noe å gjøre med at det ikke er så lenge siden forrige gang, og at jeg derfor husker smerten bedre. Men OM det er årsaken vet jeg ikke, det er bare min teori.

Men, men...ungen må ut den, enten jeg vil eller ei. Så jeg prøver på beste måte å forberede meg på den forestående fødselen, og det går nok bra denne gangen også.

[Filifjonk]

Jeg er helt skrekkslagen jeg.. Gruer meg mer og mer for hver dag som går. Har hatt en drømmefødsel hvor alt gikk bra, men sist gikk alt gæli. Har aldri hatt så store smerter i hele mitt liv så det scenarioet ønsker jeg vittelig ikke å gå igjennom enda engang.
Min store skrekk er at jeg får minst like store smerter som sist og at jordmora er ei like stor eller verre hurpe som sist. Dessuten er jeg redd for at jeg heller ikke skal få lystgass denne gangen og at epiduralen skal bli virkningsløs pga feilplassering som sist.
Jordmora likte ikke lystgass så hu kobla meg på oksygen i steden, men sa ikke fra til meg at det var det jeg fikk.

Rart jeg har nerver?? Men skal til samtale med jordmor på sykehuset fra 6 måned. Håper virkelig det hjelper.

[flyfly]

Ja jeg gruer meg også for gang nr 2. Det tok meg litt tid å erkjenne at jeg syntes det hadde vært tøft med 24 timer med h...smerter fordi alt tross alt gikk bra og jeg hadde flere rundt meg som opplevde store komplikasjoner for barna.

Filifjonk: Oj for en jordmor...det er ikke rart du gruer deg når du ikke kunne stole på jordmoren din.....hun har ikke lov til å behandle deg slik!!! Innrapporterte du den uregelmentære opptredenen hennes???

Kanskje det kan hjelpe å snakke med noen på sykehuset om jormorerfaringen slik at du slipper å grue deg slik...nesten alle er vel flinke og omsorgsfulle så man skal jo ha maks uflaks for å komme bort i en som har havnet på feil hylle? ble helt opprørt av hennes behandling av deg!!

[Filifjonk]

fly-fly

Takk for sympatien. Den trenger jeg. Jo jeg rapporterte det, men fikk til svar at jeg kunne ha bedt om en annen jordmor dersom jeg var så misfornøyd med den første. Men saken er den at jeg visste ikke det. Jeg trodde som mange før og nok også etter meg at jeg måtte pent holde ut med den jordmora jeg hadde fått.
Jordmora var gammal, så forhåpentligvis er hu gått av med pensjon. Dersom jeg får henne igjen vil jeg skrike høyt nei!!!!
og forlange å få en annen på flekken.

At sånne mennesker skal ha et sånt yrke er for meg utfattelig. Hun var sååå sur. Kjefta på meg når jeg skreik. Informerte ikke hva som skjedde underveis. Rettledet ikke mannen min som var førstegangsfødene. Var så kald og null oppmuntrende.
Sa ikke fra om ting som ville gjøre vondt.. som når hu la seg med begge knærne opp på magen min for å skvise ut ungen.
Sa ikke fra om at fosterlyden var svak og at ungens liv var i fare.
Gav meg ingen hjelpemidler som benbøyler og håndtak til å holde seg i. Ikke fikk jeg endre stilling heller.. Hun innhentet ikke engang informasjon i forkant.. jeg ville fortelle henne at jeg var sliten på forhånd fordi jeg hadde gått 1 uker på overtid med sterke kynnere natt og dag.. men det fikk jeg ikke anledning til..Hun gadd ikke å høre på meg og bare dyttet med ned på benke så hu kunne få satt klyster på meg.
Både min mann og jeg var opprørte etter fødselen..

Jeg skal til terapi mot fødselsangst når jeg når 6 måned. Antagelig må jeg gå til samtale helt fram til fødselen. Egentlig håper jeg at jeg skal få keisersnitt.. men det får jeg vel neppe. Til tross for stor angst og masse bekkenløsning er det vanskelig å få invilget en slik søknad har jeg forstått.
Så legg meg i full narkose.. :p :p