Eldorado
18-01-2010, 03:34
Hei!
Jeg har ett spørsmål til dere brukere her inne. Jeg håper noen av dere har opplevd, eller kan svare meg på dette jeg skal spørre om :)
Jeg er nå gravid i uke 38, og lurer på om det er mulig å bli satt i gang av sykehuset når jeg har kommet så langt? Grunnen til at jeg spør dere, er fordi jeg ikke kommer så godt overens med min JM, og gruer meg til å snakke med henne om det..
Jeg har siden oktober/november mistet alt som heter nattesøvn. Sover maks fire timer usammenhengene om natten, og dette fordi bekkenet mitt er så kranglete og jeg har så mye halsbrann at jeg må opp og kaste opp flere ganger i løpet av natten. Jeg sliter også med sterke depresjoner. Noe som sikkert kan komme av for lite søvn.
Jeg krangler bare mer og mer med sambo, pga depresjoner og irritasjon, så jeg føler vi sklir bare mer og mer fra hverandre. Har mistet hele gleden av og være gravid og gråter og surver over den minste ting. Klarer ikke å se frem til fødselen lenger, for jeg føler ikke at jeg har energi og overskudd til noe mer. Sambo har også mistet troen på så mye etter at jeg begynte å oppføre meg slik. Null kjærlighet for ham lenger føler jeg.
Kan jeg snakke med JM om igangsetting, og tror dere at det er håp for at jeg kan bli det? Vet de sjelden gjør det med førstegangs fødene med mindre man er på overtid, men jeg klarer ikke en gang å se frem til evt overtid nå. Håper noe kan svare meg!!
Hilsen en fortvilet jente.
Jeg har ett spørsmål til dere brukere her inne. Jeg håper noen av dere har opplevd, eller kan svare meg på dette jeg skal spørre om :)
Jeg er nå gravid i uke 38, og lurer på om det er mulig å bli satt i gang av sykehuset når jeg har kommet så langt? Grunnen til at jeg spør dere, er fordi jeg ikke kommer så godt overens med min JM, og gruer meg til å snakke med henne om det..
Jeg har siden oktober/november mistet alt som heter nattesøvn. Sover maks fire timer usammenhengene om natten, og dette fordi bekkenet mitt er så kranglete og jeg har så mye halsbrann at jeg må opp og kaste opp flere ganger i løpet av natten. Jeg sliter også med sterke depresjoner. Noe som sikkert kan komme av for lite søvn.
Jeg krangler bare mer og mer med sambo, pga depresjoner og irritasjon, så jeg føler vi sklir bare mer og mer fra hverandre. Har mistet hele gleden av og være gravid og gråter og surver over den minste ting. Klarer ikke å se frem til fødselen lenger, for jeg føler ikke at jeg har energi og overskudd til noe mer. Sambo har også mistet troen på så mye etter at jeg begynte å oppføre meg slik. Null kjærlighet for ham lenger føler jeg.
Kan jeg snakke med JM om igangsetting, og tror dere at det er håp for at jeg kan bli det? Vet de sjelden gjør det med førstegangs fødene med mindre man er på overtid, men jeg klarer ikke en gang å se frem til evt overtid nå. Håper noe kan svare meg!!
Hilsen en fortvilet jente.