Amming - Når det ikke går..

[Ivrig:)]

Jeg leser overalt at amming er det fornuftige å gjøre, og at alle "skal" amme. Jeg leser om mødre som føler at de ikke strekker til fordi de ikke får til ammingen. Hører venninner som blir uglesett på kafeer fordi de gir barnet flaske. Og jeg merker at alle rundt meg går utfra at jeg selvfølgelig skal amme når den tid kommer. Aldri noe spørsmål OM amming, bare selvfølgelig "NÅR du ammer...".

Jo mer magen vokser, jo flere pensler inn på temaet amming. På folks bastante uttalelser sier jeg at de som kan amme er veldig heldige, men at ikke alle kan det. Og folk ser på meg som om jeg kommer fra en annen planet. Det virker som om gjengs oppfatning er at det ikke finnes de som IKKE kan amme, kun de som IKKE VIL amme...

Nå er situasjonen slik hos oss at sjansene for å amme er minimale. Vi har i fellesskap besluttet at vi prøver. Med en sjanse på maks 5% for at det går er vi ikke villige til å la barseltiden bli ødelagt av det, og kommer nok til å gi oss dersom det ikke fungerer ila ett par 2-4 ukers tid.

Så lurer jeg litt på om det er andre her som ikke kommer til å amme. Hvorfor bryr jeg meg ikke om - det anser jeg som deres privatsak. Men jeg lurer på hva dere kommer til å svare de som spør hvorfor dere ikke ammer? Og så lurer jeg på om dere vil føle et behov for å forsvare det at dere ikke ammer og forklare hvorfor?

Kanskje mer et spørsmål for nybaktmamma.com, men tenkte likevel kanskje det er noen her som har gjort seg opp noen tanker rundt dette:snill:?

[Tjorven ♥]

Som nybakt førstegangs så må jeg si at jeg er forundret over at noen overhode får til å amme med tanke på hvor mye som skal klaffe. Så jeg skal overhode ikke uglese de som sitter med flaske, de som får til å amme kjempebra er virkelig virkelig heldig synes jeg.

[Karette]

Forrige gang sleit jeg meg gjennom 4,5 mnd med amming og pumping.
Det skal jeg ALDRI gjøre igjen..

Denne gangen har jeg fikset meg 1 god kommentar jeg håper skal holde om jeg også nå gir flaske.

Jeg komme til å fortelle folk at jeg ammer også, i tillegg til flaske. Og at de antistoffene babisen har så godt av gjennom morsmelk blir konsentrert til de gangene jeg ammer og dermed er behovet dekket.

Denne gangen gir jeg også langt mer blaffen i hva andre sier, og kommer nok mange ganger til å kutte samtaleemnet med å si at vi ikke ammer. punktum. Uten videre diskusjon. Kommer helt an på hvemsom spør og hvordan det spørres.

Håper du klarer å føle deg som en flink mamma, uansett om du ammer eller ikke :klemmer:

[Tári]

Med storebror ble ammingen et mareritt. Han ville rett og slett ikke suge seg fast og vi slet begge to i 7 uker. Deretter gikk jeg over til pumping og fullpumpet til det tok slutt på melka da han var 4 mndr.
For meg som da var uvitende førstegangs ble i grunnen "tatt på senga" over at jeg ikke fikk til å amme. Man hørte jo ikke om at det innimellom av ulike grunner ikke klaffet. Det ble ikke opplyst om det og ammepresset var og er fremdeles stort.

Da lillebror meldte sin ankomst tenkte jeg mye på dette og bestemte meg for å gi det en sjanse, men ikke for enhver pris. Å slite seg gjennom blod svette og ikke minst tårer i barseltiden fristet lite til gjentagelse.
Heldigvis var lillebror mer sugevillig og ammingen gikk som en drøm. Og da så jeg hvor enkelt alt var. Jeg slapp å mate, pumpe og så vaske/koke flasker og alt annet som hører flaskemating til.

Denne gangen har jeg samme innstilling som sist. Jeg har opplevd begge deler og går ikke ammingen denne gangen kaster jeg inn håndkle mye før enn med storebror. OG jeg går for MME fra dag ÈN.

Jeg husker med skrekk og gru de gangene jeg satt på et stellerom for å gi storebror mat. Uglesett av andre "flinke" ammende mødre.
En gang fikk jeg slengt i meg en kommentar:"Hvorfor gir du barnet ditt flaske? Vet du ikke at mm er det beste for ungen?"
Jeg ble så paff at jeg ikke fikk frem et ord. Jeg skulle jo slengt tilbake at det var mm på flasken. Mm som jeg hadde slitt for å få ut for at barnet mitt skulle få det "beste".


Det er merkelig hvor mye andre skulle ha sagt når det gjelder ANDRES barn.

[Alexa]

Jeg var av de heldige der ammingen fungerte av seg selv, men vil anbefale deg siden www.flaskeposten.org (http://www.flaskeposten.org). Selv føler jeg meg ekstra godt rustet dersom det skulle bli vanskelig denne gangen, spesielt gjennom kjennskapet til denne nettsiden.

Hun som står bak siden ga ut en bok i fjor basert på informasjonen på denne siden. Spesielt det med kombinering, at det ikke nødvendigvis er enten/eller savnet hun informasjon om da hun ble mamma første gang (vi var i samme terminklubb her da).
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3731496

Hun er en skikkelig ildsjel, og all den informajonen hun har samlet (det er nemlig ikke lov for produsentene av MME å komme med informasjon, det må gå gjennom helsevesenet) samt at hun har fått fram ny oppdatert informasjon til Helsedirektoratet og ut til helsestasjoner og skrevet en del kronikker etc. vitner om det. Anbefales for alle. :kidoki:

[jenta83]

Jeg ammet ikke sist, men jeg pumpet i fem mnd og ga på flaske. Etter det gikk vi over på MME. Om jeg får til å amme nå tar jeg ikke så tungt, jeg vil gjerne, men det går helt fint å ikke amme også. Forrige gang fikk ikke jentene til å ta puppen, til tross for at jeg hadde melk og vi fikk god hjelp av ammehjelpen på nyfødten.

Her er forresten et godt inlegg av Ulvund i ammedebatten (http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=586606)som pågår nå

[Elliott]

Lykke til med forsøket. Vi kan jo ikke gjøre noe mer enn vårt beste!

Hvis det skulle vise seg å ikke fungere og noen spør hvorfor du ikke ammer, tør du da å svare at det er en privatsak? Dét hadde vært skikkelig tøft, synes jeg. Ikke minst hadde du sluppet å la pinlige småløgner og unnskyldninger gi deg dårlig samvittighet for at det ikke gikk.

Men dette er jo lett for meg å si, da, siden jeg aldri har vært i den situasjonen selv.

[Pelle]

Jeg skal ikke amme, men pumpe de første ukene. Regner ikke med at det kommer mye. Hovedgrunnen er at jeg er brystredusert, og det ble mye styr sist (men da var barnet prematurt, jeg fikk abcess i brystet osv). Denne gangen vil jeg ha en så fin barseltid som mulig, uten styr hvis jeg kan slippe.

Vet sannelig ikke helt hva jeg skal si til folk. Er ikke alt jeg har lyst til å informere alle om, liksom.

[jenta83]

Jeg har forresten fjernet kuler i det ene brystet to ganger, så det var usikkert om jeg også kunne amme med det brystet, og hvordan det ville påvirke det andre brystet. Jeg måtte ha oxytocin (eller hva den heter, den nesesprayen) for å få ut melka

[camelia74]

Det gjør meg vondt og lese at dere som ikke har kunnet eller villet har fått så mye negative tilbakemeldinger på det.
Synes det burde være tilstrekkelig å svare at grunnen til at man ikke ammer er en privatsak, og dere er tøffe dersom dere svarer det.

Selv følte jeg at jeg trådde litt feil da vi etter bassengtreningen forrige uke diskuterte bunader (av alle ting).
Jeg sa at det vel neppe fungerte med bunad på 17. mai dersom det skulle ammes.
En av damene der fikk da behov for å forklare at hun ikke skulle amme.
Jeg svarte at da er jo ikke det noe problem.
Og hadde ikke tenkt å si noe mer.
Merket med en gang at damen det gjaldt fikk et stort behov for å forklare om årsakene (en lang utgreiing om brystreduksjon osv.),
og det gjorde meg vondt.
Jeg hadde jo ikke noe med dette og hadde ikke tenkt å spørre om hvorfor.

Så nå lurer jeg egentlig på hvordan man kan snakke om amming på f.eks. barseltreff?
Det kan jo heller ikke være slik at å snakke om amming blir et ikke-tema, eller tabu?

Jeg er heldigvis en av de som har fått til og amme tre barn lenge,
og alt har gått helt av seg selv uten andre problemer enn noen dager med såre brystvorter de første dagene.
Så jeg aner faktisk ikke noe om hvordan det er å ikke få til dette med amming.
Det jeg vet er at jeg skulle følt det som et skikkelig slag i trynet nå dersom det ikke går like greit denne gangen.
Kan ikke engang forestille meg hvordan barseltiden vil bli dersom man i tillegg til de andre påkjenningene etter en fødsel må jobbe veldig for å få til fungerende amming.
Må si jeg er imponert over dere som har slitt og pumpet i 4-5 måneder :tilber:
for barnets beste.
Det kan kalles innsats langt over hva noen kan forvente!

[Lille Ru]

Jeg husker fortsatt den timen da jordmor spurte om jeg hadde tenkt på dette med amming og om det var noe jeg ønsket å gjøre.
Jeg holdt på å ramle av stolen, for det var første gang jeg fikk det introdusert som et valg jeg hadde - vanligvis er det jo noe folk ser på som en selvfølge (til tross for at det ikke nødvendigvis er det).
Jeg håper det finnes flere slike jordmødre, og helsesøstre, men skjønner at det er en lang vei å gå der gitt!

Flaskeposten.org er et veldig godt tilbud sånn sett, og de har jo jobbet mye med å fronte dette med at faktisk ikke alle kan amme om de aldri så mye vil.

[Fiken]

Jeg slet med amming sist gang. Helt fra fødselen. Og jeg fikk hjelp av ammeeksperten på sykehuset og det bedrer seg litt. Men var fortsatt vanskelig for dattern min ville ikke suge seg fast. Et en helvetes helg hvor hun nesten ikke spiste, så måtte jeg ty til pumping og flaske. Hun drakk som om hun aldri har spist før og jeg gråt og gråt.
Mest fordi jeg trodde dette var slutten på ammingen for jeg har fått fortalt met man ikke skal kombinere pupp og flaske da barnet blir sugeforvirret og vil daikke ta pupp mer.

Ikke sjans at jeg og barnet mitt går gjennom det helvete en gang til. jeg kommer til å gi opp ammingen mye tidligere denne gangen hvis det oppstår problemer. Og da får jeg heller pumpe meg og gi morsmelka på flaske. Og jeg har ingen betenkninger med å gi MME i tillegg til morsmelka.

Jeg har bestemt meg at det er viktigere at barnet er mett og fornøyd enn at jeg skal kunne amme fordi "det er så praktisk". Det er ikek praktisk å sitte ute og prøve å amme en unge som klarer ikke å ta brystet og skriker av full hals fordi den er sulten.

[Ivrig:)]

Jøss, her var det mange som hadde svart allerede. Takk for gode svar :klem:!

Så nå lurer jeg egentlig på hvordan man kan snakke om amming på f.eks. barseltreff?
Det kan jo heller ikke være slik at å snakke om amming blir et ikke-tema, eller tabu?

Det er vel ikke slik at amming er et ikke-tema eller tabu, men at man ikke skal gå utfra at alle ammer eller omtale amming som det eneste riktige. Jeg har ingen problemer med at folk snakker om amming, men merker det provoserer meg når alle går utfra at jeg selvfølgelig skal amme. Eller når jeg sier at vi mest sannsynlig tyr til flaske, spør hvorfor.

Hvis det skulle vise seg å ikke fungere og noen spør hvorfor du ikke ammer, tør du da å svare at det er en privatsak? Dét hadde vært skikkelig tøft, synes jeg. Ikke minst hadde du sluppet å la pinlige småløgner og unnskyldninger gi deg dårlig samvittighet for at det ikke gikk.

Jeg har ingen problemer med å være ærlig. Etter nærmere 4 år som ufrivillig barnløse er vi godt vant til inngående og detaljerte spørsmål om våre intime og personlige forhold. Det går feks ikke ann å fortelle noen at man må gjennom prøverør uten at de spør hvorfor eller hvem som er "skyld".
Etter hvert utviklet mannen et veldig godt svar, nemlig "det spiller ingen rolle - hovedpoenget er at vi må gjennom prøverør for å kunne få barn". Og det avspiser de aller fleste.
Tipper det også kommer til å fungere bra på amme-spørsmål :jupp:

[stripete ullsokk]

Sist brukte eg masse energi på å få dette til, men ho ville ikkje suge skikkeleg. Holdt på i fire mnd, og det er det jammen ikkje verdt!
Husker nesten ikkje noko av dei fire første mnd nemlig, men fekk ikkje lov av helsesøster til å stoppe. Tilslutt sa mannen i hus stopp.
Denne gangen skal flaskene stå klar, men eg vil prøve litt først for å sjå om denne har meir sugevilje. Har ho ikkje det, har eg ingen problem med å gå over til flasker.:snill:

[slumreknapp]

Jeg har ikke vært borti dette selv.Og håper jeg får til å amme denne gangen også,som med de to andre.Hadde jeg for en eller annen grunn IKKE kunnet amme eller ikke fått det til.Og noen spurt hvorfor,hadde jeg nok sagt noe som: "Det er bare sånn" eller "Det har jo sine grunner det også" ;)

[popsinune]

Går det ikke, så går det ikke. Da er flaske et langt bedre alternativ for både mamma og baby, og hele familien, enn en ødelagt hverdag hvor alt dreier seg om hvorfor ammingen ikke funker.

Med første var det bråstopp i ammingen etter 3 mnd, mens med nr 2 gikk det som en drøm og vi avsluttet ammingen ved 11-12 mnd.

Satser på å amme denne gangen også, men ofrer ikke babygleden dersom det viser seg å bli trøblete.

[Meo]

Amming med storesøster var et h***** pent sagt og jeg ga opp etter noen uker. Jeg skal prøve denne gangen, men jeg kommer IKKE til å la det gå like langt denne gangen. Jeg håper at fordi jeg er tryggere på meg selv og roligere som person at melken kanskje kommer litt lettere, men vi får se :blunk: Brystbetennelse, kjøttsår og blod fra puppene, skrik fra meg hver gang snuppa sugde til og 40 feber over lengre tid er rett og slett ikke aktuelt en gang til, spesielt ikke når jeg har et barn til å ta meg av. Men som dere, jeg skal prøve. Så får vi se. Skal ha flasker, nan og pumpe klart!

[serenah]

Jeg har en stoffskiftesykdom som gjør at jeg ikke produserer så mye melk. Jeg fikk til å amme, etterhvert, men fordi jeg ikke hadde så mye melk var snuppa sulten igjen etter 90 min. Så i 4 mnd ammet jeg hver 1.5t - døgnet rundt. Alt var fokus på amming og jeg gikk rundt i en tåke hvor ingenting annet var viktig. Det gjør jeg ikke igjen. Klart jeg skal prøve, og amme så mye jeg klarer. Men kommer til å kompensere med MME etter amming, slik at jeg ikke må amme såå ofte

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg hadde lite melk pga lavt stoffskifte hadde jeg tydd til MME mye tidligere.

[Fru Jensen]

I mitt hode vil de fleste nybakte mammaer amme. Men det er ikke alltid det vil seg sånn. Årsakene er så mange.
Jeg tror uansett at det å godta "begrensningen" dersom melken ikke kommer/ barnet ikke suger etc er kjempeviktig.

Som nybakt mamma er man i den kanskje mest sårbare posisjonen man kan være med småbarn. Alt er nytt, ja jeg er sikker på at selv om man har barn fra før så blir det nok en gang å bli kjent med det nye lille mennesket.

Til alle som ikke får til ammingen av ulike årsaker; Ikke gi slipp på stoltheten deres! Alle vil sine barns beste, det viktigste er at babyen får mat, om det er mm eller mme er til syvende og sist mindre viktig.

Jeg ammet i 12 mnd, da var det stopp. Det var tøft innimellom, men det var liksom bare sånn det var.
Det er jobb å amme, økedøgn og såre bryster...

Men guri malla for en jobb det er med flaskebarn!
Jeg var barnevakt for ei lita ei på 6 mnd, hun våknet midt på natten og skulle ha mat... :rabla: Oioioi, da skulle dere sett meg... Trøtt ja!

Så jeg overrekker medalje og pokal til alle flaskemødre, uansett årsak til flaske; dere gjør en kjempejobb!

Altså, jeg undergraver ikke amming, det er en fantastisk oppfinnelse fra naturens side! Men jeg synes ikke flaske er noe dårligere alternativ.


Om noen spør så si det som det er. Og gi klart uttrykk for at det i grunnen ikke er et samtaleemne.

Lykke til med babyen, amming eller ikke! :lykke: :klemmer:

[Meo]

I mitt hode vil de fleste nybakte mammaer amme. Men det er ikke alltid det vil seg sånn. Årsakene er så mange.
Jeg tror uansett at det å godta "begrensningen" dersom melken ikke kommer/ barnet ikke suger etc er kjempeviktig.

Som nybakt mamma er man i den kanskje mest sårbare posisjonen man kan være med småbarn. Alt er nytt, ja jeg er sikker på at selv om man har barn fra før så blir det nok en gang å bli kjent med det nye lille mennesket.

Til alle som ikke får til ammingen av ulike årsaker; Ikke gi slipp på stoltheten deres! Alle vil sine barns beste, det viktigste er at babyen får mat, om det er mm eller mme er til syvende og sist mindre viktig.

Jeg ammet i 12 mnd, da var det stopp. Det var tøft innimellom, men det var liksom bare sånn det var.
Det er jobb å amme, økedøgn og såre bryster...

Men guri malla for en jobb det er med flaskebarn!
Jeg var barnevakt for ei lita ei på 6 mnd, hun våknet midt på natten og skulle ha mat... :rabla: Oioioi, da skulle dere sett meg... Trøtt ja!

Så jeg overrekker medalje og pokal til alle flaskemødre, uansett årsak til flaske; dere gjør en kjempejobb!

Altså, jeg undergraver ikke amming, det er en fantastisk oppfinnelse fra naturens side! Men jeg synes ikke flaske er noe dårligere alternativ.


Om noen spør så si det som det er. Og gi klart uttrykk for at det i grunnen ikke er et samtaleemne.

Lykke til med babyen, amming eller ikke! :lykke: :klemmer:

:tilber:

[Nurken]

Gode spørsmål du stiller her, Ivrig :)

Min første fødsel var av den traumatiske sorten, og jeg ble både operert tre ganger etter fødsel, samt at jeg daglig gikk på 10 forskjellige (!) typer medisiner, som naturlig nok gjorde at jeg ikke kunne amme.
Jeg ble maksimalt presset på barsel til å pumpe meg, for så å kaste melken......noe jeg holdt på med i 5-6 uker. Da var jeg helt nedkjørt psykisk. Det tok så på å skulle pumpe, kaste, pumpe, kaste i ukesvis, og samtidig holde på med flasker og greier.

Men presset, det var der. Ikke bare på barsel, men også da jeg kom hjem. Da kom både JM og helsesøster på hjemmebesøk og prøvde lære meg dette med amming, slik at jeg skulle klare det den dagen jeg gikk av medisinene.
Jeg gikk på medisiner et halvt år etter fødsel....og pumpingen måtte jeg som sagt slutte med, hvis ikke hadde jeg knekt helt sammen.

Denne gang, vil jeg selvsagt prøve å få til å amme, og kommer til å be noe om hjelp til det på barsel (et helt annet sykehus denne gang, heldigvis) - MEN om det ikke går etter noen uker, da går jeg så definitivt med glede over til flaske! Jeg skal denne gang IKKE la meg presse ELLER stresse meg selv opp fordi "noen" rundt meg mener det er det beste for babyen å bli ammet....
Jeg orker ikke det kjøret der igjen, og skal innrømme jeg er nokså redd det ikke funker denne gang heller...kanskje bare pga psyken min som styrer så med dette allerede før knøtten er født...Er redd for å bli så mast på som sist. Det tæret så mye at jeg har ikke ord.

Forøvrig, siden jeg ikke vet hva det vil si å amme, så må jeg bare som en kommentar til Fru Jensen si at jeg ikke skjønner at det ses på som så mye styr å gi flasker. Jeg syns det var supersmooth og det enkleste i verden å holde på med....men så har jeg jo også slitt med amming, og syns derimot DET virker som et styr :knegg: Så vi er nok forskjellige, vi damer...

Jeg håper jeg får til amming denne gang - og jeg håper du, Ivrig, får det til om du vil. Og går det ikke, nei, så er det ingen andres business....det er helt sikkert.
:klemme: Lykke til!

[Leela]

Denne tråden må jeg fortsette å lese. Har mange tanker rundt dette å presse seg til å amme, holdt ut alt for lenge sist jeg også, og jeg har lovt meg selv at det IKKE skal gå like langt denne gangen hvis det blir like trøblete. Nekter å la det få ødelegge de første mnd denne gangen :trist:.

Flaske, pumpe og MME er klart :kidoki:!

[Pusongen]

Jeg ammet størstejenta i 1 mnd, så slo hun seg fullstendig vrang og bare ropte når hun skulle få mat. Gikk over til pumping i 3,5 mnd. Synes ikke jeg fikk tid til å nyte barseltiden som jeg hadde tenkt :(

Med lillesøster gikk ammingen skeis etter 2 uker, også hun begynte bare å gråte da hun fikk mat og når det flere ganger gikk 12 timer mellom hun drakk fra brystet, gav jeg meg og gikk over til mme.

I ettertid har jeg fått lagt inn implantat i brystene og er spent på om melkeproduksjonen kommer i gang. Samtidig med min dårlige erfaring omkring amming kommer jeg raskt til å gå over til mme om vi får problemer.
Jeg er ikke så opptatt av den gunstige effekten morsmelk har, men den nærheten man får ved å amme barnet, synes det er helt hærlig :). Får nærhet til barnet ved å gi flaske også, men det blir merkelig for meg og kle av meg for å legge barnet inntil for så å gi flaske.

[Fru Jensen]

Forøvrig, siden jeg ikke vet hva det vil si å amme, så må jeg bare som en kommentar til Fru Jensen si at jeg ikke skjønner at det ses på som så mye styr å gi flasker. Jeg syns det var supersmooth og det enkleste i verden å holde på med....men så har jeg jo også slitt med amming, og syns derimot DET virker som et styr :knegg: Så vi er nok forskjellige, vi damer...


:knegg: Når ammingen funker som den skal... hehehe... Da har man jo maten klar og med seg over alt. Trenger ikke stå opp om natten, trenger ikke varme flasker eller huske å kjøpe mme pulver.
Jeg ble jo helt av meg når jeg skjønte hvor mye som må gjøres rundt flaskematen...

Forøvrig sterk opplevelse du har hatt med fødsel og amming.
Kjenner jeg blir uhyre provosert når jeg leser om helsepersonellets smarte plan for å beholde melkeproduksjonen din. Det kunne kanskje fungert i noen uker, med massiv støtte, hvile og tilrettelegging.
Men når tiden gikk og du fortsatt var på medisiner burde de virkelig sagt at du hadde gjort en enorm innsats men at det kanskje ikke var verdt det lenger. :comfort:



Også synes jeg pusongen sier det bra. For selv om jeg ammet i 12 mnd, var det aller mest nærheten som var det viktigste for meg og. Og den skaper man jo helt fint uten puppen og!


Tror det må noen voldsomme holdningsendringer på plass. Amme eller ikke amme, respekten for individet det gjelder skal da uansett være større enn trangen til å legge seg oppi hvordan babyen blir mett! :ropert:

[Sissywish]

Jeg leser overalt at amming er det fornuftige å gjøre, og at alle "skal" amme. Jeg leser om mødre som føler at de ikke strekker til fordi de ikke får til ammingen. Hører venninner som blir uglesett på kafeer fordi de gir barnet flaske. Og jeg merker at alle rundt meg går utfra at jeg selvfølgelig skal amme når den tid kommer. Aldri noe spørsmål OM amming, bare selvfølgelig "NÅR du ammer...".

Jo mer magen vokser, jo flere pensler inn på temaet amming. På folks bastante uttalelser sier jeg at de som kan amme er veldig heldige, men at ikke alle kan det. Og folk ser på meg som om jeg kommer fra en annen planet. Det virker som om gjengs oppfatning er at det ikke finnes de som IKKE kan amme, kun de som IKKE VIL amme...

Nå er situasjonen slik hos oss at sjansene for å amme er minimale. Vi har i fellesskap besluttet at vi prøver. Med en sjanse på maks 5% for at det går er vi ikke villige til å la barseltiden bli ødelagt av det, og kommer nok til å gi oss dersom det ikke fungerer ila ett par 2-4 ukers tid.

Så lurer jeg litt på om det er andre her som ikke kommer til å amme. Hvorfor bryr jeg meg ikke om - det anser jeg som deres privatsak. Men jeg lurer på hva dere kommer til å svare de som spør hvorfor dere ikke ammer? Og så lurer jeg på om dere vil føle et behov for å forsvare det at dere ikke ammer og forklare hvorfor?

Kanskje mer et spørsmål for nybaktmamma.com, men tenkte likevel kanskje det er noen her som har gjort seg opp noen tanker rundt dette:snill:?

Jeg kommer til å amme så lenge det føles ok og jeg har melk, antakeligvis ikke mer enn 3-4 mnd (sånn var det med hu første også). Jeg kommer ikke til å møte noen spørsmål i forhold til dette med amming, da alle jeg kjenner og har rundt meg er voksne mennesker som ikke tenker over hva jeg velger å gjøre i forhold til dette.

[Solsikkemor]

Hvis man er usikker på amming, kan det være lurt å ta kontakt med ammehjelpen allerede før fødsel. Det fins mange andre triks enn flaske, hvis man vil kombinere mm og mme. (Mange barn klarer ikke å ta både bryst og flaske).

Ja, jeg vet alt om dårlig sugetak, blødende brystvorter, sopp, brystbetennelse, dårlig utdrivingsrefleks etc. Likevel er jeg glad jeg kom meg gjennom det, for vi fikk en lang og flott ammeperiode etterpå, helt uten problemer!! (Nesespray med syntosin (?) ble redningen, og var på plass fra dag 1 med nr 2 (og 3)).

Jeg har aldri sett/hørt noen få ubehagelige kommentarer pga flaske, tvert i mot synes jeg det er veldig vanlig med flaske! Mange gir opp svært tidlig, uten å søke hjelp verken på helsestasjon eller hos ammehjelpen. Det synes jeg er rart, for mm har sine klare fordeler framfor mme..

tilslutt: husk mamming er viktigere enn amming! :blafre: Tross alt.(...)

[tuuli]

Jeg pumpet de to første mnd fordi snuppa var liten og svak og ikke fikk tak. Etter 2 mnd løsnet det plutselig og ammingen gikk som en lek. Det var selvsagt veldig deilig å slippe pumpingen og flaskene, men jakten på morsmelken ødela også veldig mye at den første tiden vi hadde sammen. Så denne gangen har jeg bestemt meg for å prøve, og blir det like vanskelig, så går vi over på MME med en gang.

Jeg følte et stort behov for å forklare at det var MM og ikke MME i flaskene jeg ga til snuppa. Jeg la også merke til at folk akspeterte flaskene lettere da. Det er jo egentlig helt absurd at jeg skulle bry meg om hva andre tenkte og at andre skulle blande seg borti hvordan vi gjorde ting. Jeg skulle jo bare latt være å si noe om flaskene og latt folk tenke sitt.

Ammepolitiet på sykehuset var forresten et eget kapittel :o De rev og slet i puppene mine for å spisse dem små nok til å passe snuppas lille munn. Og jeg ble støttet opp av tusen puter og prøvde et dusin ulike grep. Men ingenting fungerte. Jeg begynte pumpingen da en lege på sykehuset til slutt fortalte at det var vanlig at små barn tatt med KS hadde problemer med amming og at det sikkert ville gå seg til. jeg ble jo så glad.. men da visste jeg jo ikke at vi skulle komme til å bruke 2 mnd på å få det til..

[Tajel]

*abonnere*
Har oppdaget at amming ikke er lett - lese mer når ting roer seg litt.