Hvor langt skal jeg la det gå: Om å være trøtt

[Veslis]

Jeg har vært fryktelig trøtt gjennom hele svangerskapet hittil, og det blir bare verre og verre. jeg hadde en periode hvor jeg sov fryktelig dårlig, men nå sover jeg stort sett greit så jeg kan ikke skylde på det lengre.

Jeg er altså ekstremt trøtt og veldig sliten om dagen. Frem til ca klokka 12 fungerer jeg greit. Men fra klokka 12 og utover sitter jeg og gaper og gjesper, sliter med å holde meg våken og øya går i kryss og jeg fungerer nesten ikke. Min tidligere velfungerende hjerne som aldri glemte noe har blitt superdistre, og selv om kollegaene mine spøker det litt bort med "ammetåka", så er det plagsomt, ikke bare for meg men for dem også regner jeg med.

Når jeg er ferdig på jobb er det å komme seg på bussen og t-banen og jeg bruker godt over en time hjemover. Sover stort sett hele veien, både på morningen og på ettermiddagen. Tasser rundt som en zombie i min egen verden.

Ikke orker jeg å gjøre noe husarbeid, ikke orker jeg å komme meg ut på tur eller i svømmehallen (noe jeg absolutt burde siden jeg allerede begynner å bli litt småslarken i bekkenet og sliter med litt isjas). Det eneste jeg gjør av "plikter" i heimen er å lage middag, og da blir det stort sett lettvint halv- og helfabrikata. Klokka 21 er jeg i seng, og så er det påan igjen nesten dag.

Hvor langt syns dere at jeg skal la dette gå før jeg tar det opp med jordmor eller lege? Jeg skjønner jo at man ikke akkurat kan sykemelde meg bare fordi jeg er trøtt liksom, men denne enorme energiløsheten begynner å ta sånn på meg at jeg ikke helt vet hva jeg kan gjøre for å få det bedre... Finnes det egentlig noe man kan gjøre for å hjelpe på?

Kan jo nevne at B-12 verdiene var på 300 og et eller annet da jeg tok blodprøver i uke 10, så det er vel neppe B-12 mangel som gjør meg slik.

[Nuske]

Skjønner hvordan du har det..
Jeg og har/hadde det slik. jeg hadde lavt jenlager og lavt ferritinnivå. legen min sa at jeg kunne bli mer slapp og slikt av ferritin mangel enn av jernmangel.. så kanskje du skulle prøve å ta jerntabletter og ferritin?

men jeg ville snakket med legen om det også, og fått tatt tester på jern og ferritin hvis du ikke har tatt det.

[Veslis]

Jern og ferritinnivået var også bra. Ferritin var faktisk akkurat på maks på det som er normalverdien.

[Nuske]

hehe jaha :knegg: da vet jeg ikke hehe. men er normalt å bli trøtt ved svangerskap, noen mer enn andre..
så snakk med legen (hvis du føler du har en lege du kan snakke med)

jeg ville hatt meg en sykemelding hvis jeg var deg, hverfal at du fikk en dag i uken å sove ut på liksom.
Kjenner selv at jeg har ikke noe problem klare holde meg våken hvis jeg MÅ men til syvende å sist går det jo bare ut over deg selv og du må kanskje ha full sykemelding for å hente deg inn igjen

[tuuli]

Jeg var sånn i forrige svangerskap. Det ble bare verre og verre og jeg sovnet til og med på jobb(og den er ikke spesielt kjedelig ;)). Gikk til slutt til legen og ble sykemeldt 50% den siste mnd før termin. Han kunne ikke sykemelde meg pga trøtthet, men jeg hadde litt vondt i ryggen, så han sykemeldte meg for det.. Sleipt, men sant.

Uansett fungerte jeg mye bedre med halve dager og fikk gjort vanvittig mye mer både på jobb og hjemme når jeg bare fikk tid til å hvile meg.

Alle blodprøvene mine var forresten fint, så de fant ikke noen grunn til at jeg skulle være så innsykt trøtt.

Kjenner trøttheten begynner å sige på denne gangen også, og nå har jeg i tillegg en 2-åring å ta meg av. :trøtt:

[Karette]

Jeg er verdensmester i jernlagring, men likevel var jeg helt som deg på samme tid i svangerskapet..

Dette er nok helt sikkert hormonelt.
For meg hjalp det veldig å jobbe reduserte dager, kom sent og gikk tidlig :knegg:

Sånn som du har det nå kan du jo ikke ha det, så snakk med legen din.
Forsøk å jobbe litt redusert i en periode og se om det hjelper, prøv deg frem til du finner en god løsning.

Jeg ble litt kvikkere fra slutten av 2. trimester - håper du merker forskjell etterhvert du også :lykke:

[Sirkeline]

Tenk deg å være sånn, med to barn i tillegg som også er våkne om natta :knegg: Ikke for å bagatellisere altså, men det kan være greit å sette ting litt i perspektiv og se hvor heldig man er som går gravid og kun har seg selv å tenke på fra tid til annen og dermed forsøke å nyte hvor priviligert man er.

Det er også sånn når man er sliten og trøtt, kan man bli enda mer sliten av å ikke gjøre noe. Om man klarer å komme seg ut og gjøre noe, feks den turen i svømmehallen, er det mye mulig du faktisk opplever noe overskudd av det.


Hvordan er verdiene dine ellers, da? BT, HB? Om du har bra B12 og Ferritin, sier lite om HB, som faktisk er hva som fungerer i praksis.

[Tajel]

Synes absolutt du skal ta det opp med legen din så fort som mulig jeg.
Legen kan sjekke om det er noe annet enn svangerskapet i seg selv som kan være årsaken (vitaminmangel, blodprosent o.l. som du også nevner selv), og legen kan sykemelde deg.
Et svangerskap er en påkjenning på kroppen selv om det regnes som en normaltilstand aldri så mye. Påkjenningen kommer bare til å øke videre i svangerskpaet, og ingen - hverken du eller den lille i magen eller jobben - er tjent med at du sliter deg ut nå. Og det er viktig å ha litt overskudd igjen etter jobb også sånn at du får trent og får litt sosial kontakt. Så jeg synes du skal ta opp problemet med legen og be om iallefall delvis sykemelding i en periode.

[Veslis]

tuuli: Jeg har også sovnet foran PC'n på jobb, opptil flere ganger ... :rødme:

Jeg har time hos jordmor om en måned, så jeg skal nevne det for henne da og se hva hun mener. Inntil videre får jeg bare forsøke å fungere så godt som jeg kan. Det verste er vel egentlig at det ser helt forjævlig ut i heimen for tiden. Mannen min tar i et tak han altså, men han har en fysisk hard jobb så han er jo veldig sliten han også. Og så tror jeg ikke helt han skjønner hvor ille jeg har det for tiden ...

[Tajel]

Synes en måned var lenge for deg å gå sånn - stemmer for at du tar deg en tur til legen jeg...

[Veslis]

Tenk deg å være sånn, med to barn i tillegg som også er våkne om natta :knegg: Ikke for å bagatellisere altså, men det kan være greit å sette ting litt i perspektiv og se hvor heldig man er som går gravid og kun har seg selv å tenke på fra tid til annen og dermed forsøke å nyte hvor priviligert man er.

Nei, jeg har ikke to barn som sliter meg ut i tillegg, og det er jeg veldig glad for. Men man må da få lov til å spørre om erfaringer fra andre likevel uten å bli bagatellisert (for det er faktisk det du gjør). Faktum er jo at jeg omtrent ikke fungerer etter klokka 12, og vil da gjerne høre om andre har erfaringer, hva de gjorde med det, og om jeg burde oppsøke lege (for jeg oppsøker ikke leger i tide og utide) etc. At jeg ikke har to barn betyr ikke at jeg bare har meg selv å tenke på: Jeg har både jobb, mann og et hjem som krever sin oppmerksomhet.

Jeg beklager at jeg ble litt krass nå, det er virkelig ikke meningen (men klokka er etter 12 og jeg gidder ikke å omformulere meg) :blomst:

[jenta83]

Har du prøvd å ta deg en lur etter jobb?

Og husarbeid kan vente, ingen kan forlange at alt skal være helt på stell til enhver tid :)

[tuuli]

Det er også sånn når man er sliten og trøtt, kan man bli enda mer sliten av å ikke gjøre noe. Om man klarer å komme seg ut og gjøre noe, feks den turen i svømmehallen, er det mye mulig du faktisk opplever noe overskudd av det.


Ellers så kan man, som jeg, få mer energi av å faktisk få hvilt ut skikkelig. Det var ikke noe fysisk galt med meg og jeg prøvde å leve opp til at "graviditet ikke er noen sykdom", men fungerte altså ikke. Jeg trente helt fram til uken før fødsel og prøvde å holde meg i aktivitet, men trøttheten var fullstendig lammende.

Veslis: Drit i hvordan hjemmet ser ut! Det får bare være kaos.
Synes du skal sette deg ned sammen med mannen din og fortelle hvordan du har det. Det hjalp veldig med mannen min sist. Selv om han er utrolig forståelsesfull, så tror jeg ikke helt han skjønte hvor trøtt det faktisk er mulig å bli(jeg ante heller ikke at det var mulig å sove så mye :rabla:). Men etter et par samtaler lot han meg sove på sofaen hver dag etter jobb, så noen timer til etter middag. Ikke så veldig sosialt og hyggelig, men jeg fikk nå ruget fram en perfekt liten jente :)

[Sirkeline]

Nei, jeg har ikke to barn som sliter meg ut i tillegg, og det er jeg veldig glad for. Men man må da få lov til å spørre om erfaringer fra andre likevel uten å bli bagatellisert (for det er faktisk det du gjør). Faktum er jo at jeg omtrent ikke fungerer etter klokka 12, og vil da gjerne høre om andre har erfaringer, hva de gjorde med det, og om jeg burde oppsøke lege (for jeg oppsøker ikke leger i tide og utide) etc. At jeg ikke har to barn betyr ikke at jeg bare har meg selv å tenke på: Jeg har både jobb, mann og et hjem som krever sin oppmerksomhet.

Jeg beklager at jeg ble litt krass nå, det er virkelig ikke meningen (men klokka er etter 12 og jeg gidder ikke å omformulere meg) :blomst:

Synd du ikke skal kunne klare å lese det som står inkl spm og tips, men heller lese så mye negativt mellom linjene. Håper du har en bedre dag i morgen.

[Ivrig:)]

Du høres ut som meg, Veslis :klem:

Det er ikke noe gøy å gå rundt i koma med teflonhjerne som overhodet ikke lenger fungerer. Det er utrolig kjiipt å gå rundt og være supertrøtt, tiltaksløs og tappet for energi døgnet rundt. Gjøre en dårlig jobb, ha postit-lapper på baklomma til enhver tid, når man er vant til å ha en hjerne som husker absolutt alt:urk:
Men samtidig var jeg på forhånd innstilt på at en graviditet er tøft for kroppen, og jeg forventet aldri å fungere som vanlig i svangerskapet.

Hjemmet går sin gang, og det ser ikke noe spesielt bra ut. Men det at det ser fullstendig "bomba" ut hjemme hos oss noen måneder av vårt liv, klarer jeg å leve med. Og min mann er som din; han hjelper til og bidrar selv om han er sliten. Men det er tungt for kroppen med en graviditet, og mannen har bare godt av å bli litt sliten han også :fnise: (til tross for at han jobber 10-14 timer i døgnet 5 dager i uken, stiller han opp hjemme og er fantastisk. Han ser jo hvor sliten jeg er og vet godt grunnen til at jeg er sliten - og han synes det er en god grunn til å stå på litt ekstra)

Noe særlig sosial har jeg ikke vært siden jeg ble gravid. Først sov jeg nesten døgnet rundt i 3 måneder, bortsett fra da jeg var på jobb, og nå merker jeg at det har gått over i en slitenhet som nok skyldes at kroppens energi brukes på andre ting enn meg selv. Hvis jeg skal gjøre noe sosialt en kveld, må jeg planlegge slik at alle de andre kveldene rundt er tomme; ellers orker jeg ikke.

Jeg tar meg en lur etter jobb hver dag, og tvinger meg ut på en liten rusletur. Vet utmerket godt at det er slik at man blir enda trøttere av å ikke gjøre noe, og er redd for å komme i en ond sirkel. Så selv om det er tøft tvinger jeg meg ut på gåturer, på yoga ol. Alt for å være litt i mosjon og for å få litt frisk luft. Og det hjelper :jupp:

Fram til nå har jeg jobbet mer enn 100%, men er nå 20% sykemeldt. Vi er alle forskjellige på når vi føler vi bør sykemeldes. Og leger er forskjellige utfra når de føler de bør sykemelde pasientene sine.

Jeg har aldri ventet å fungere som normalt i svangerskapet, og var fullt forberedt på at jeg kom til å være døtrøtt og ikke ha noe særlig ork. Men likevel synes ikke jeg at en sykemelding har vært på plass før nå; spesielt ikke når blodprøver og alle andre tester viser at det eneste som "feiler" meg er at jeg er gravid.
Personlig ville jeg ikke følt det riktig å være sykemeldt for å få litt mer overskudd mens jeg går gravid (selv om jeg vet at mange er av den oppfatning at det er helt greit).

Hadde jeg hatt barn med det ansvar det innebærer, er det mulig jeg ville tenkt annerledes om jeg var så sliten og trøtt som jeg er. Men jeg har kun meg selv, mannen og hjemmet å tenke på. Og - Jeg er jo gravid :tøff:. Det er det viktigste! Ikke rart det tar på å ruge fram en perfekt liten baby :hjerter:! Alt annet får seile sin sjø de få månedene av livet jeg ruger :)

Det viktigste er at du klarer å ta vare på deg selv og magen, Veslis! Og hvordan du best gjør det, både fysisk og psykisk, må du nesten selv bestemme :klem:

[Ivrig:)]

Synes du skal sette deg ned sammen med mannen din og fortelle hvordan du har det. Det hjalp veldig med mannen min sist. Selv om han er utrolig forståelsesfull, så tror jeg ikke helt han skjønte hvor trøtt det faktisk er mulig å bli(jeg ante heller ikke at det var mulig å sove så mye :rabla:). Men etter et par samtaler lot han meg sove på sofaen hver dag etter jobb, så noen timer til etter middag. Ikke så veldig sosialt og hyggelig, men jeg fikk nå ruget fram en perfekt liten jente :)

Veldig godt tips fra Tuuli :jupp:! Som mannen selv sa i går: "Legg deg nedpå og slapp av litt, så skal jeg fikse dette. Jeg glemmer helt hvor sliten og trøtt du er, for du ser så flott ut for tiden :hjerter:".

[strofus]

Så flott innstilling du har ivrig, og så flink du er som kommer deg ut og beveger deg hver dag! Sånn vil jeg også bli :) Er enda ikke der at jeg egentlig er verken kvalm, trøtt eller sliten. Men kommer jeg dit skal jeg prøve å huske dette! Jeg er nemlig også innstilt på at en graviditet kan medføre endel ekstrabelatsning, men foreløpig gleder jeg meg over det lille jeg kjenner - det er jo et barn der!!!

[Veslis]

Sirkeline: Som jeg forsøkte å si, jeg mente absolutt ikke å være krass selv om jeg ser at det virker sånn, det er det som er vanskelig med det skrevne ord ... Jeg forstår hva du tenker, men jeg syntes bare at du bagatelliserte noe som for meg er et stort problem (og det kan godt være at du ikke mente det). Ikke dermed sagt at jeg ikke føler meg priviligert for å være gravid. Og selvsagt vet jeg utmerket godt at det finnes folk som har større problemer. Det vil det alltid gjøre, for alle. Og rådet sto ikke der før jeg hadde svart deg (var vel editert inn i ettertid?) *Fredspipe*

Angående prøver så har jeg tatt alle prøvene som vi tar når man er gravid (B12, ferritin, jern, HB etc) og alt er normalt utenom høye hvite blodlegemer, så trøtt heten kan ikke forklares medisinsk.

Tuuli: Takk for gode råd :klem: En ordentlig snakk med gubben gjør seg nok. Jeg syns det er ubehagelig å klage til de rundt meg og som jeg kjenner ...

Ivrig: Tusen takk for langt og klokt svar. Skal lese enda en gang gjennom det når jeg har fått noen timer på øyet :klem:

[Drømmen_om]

Angående prøver så har jeg tatt alle prøvene som vi tar når man er gravid (B12, ferritin, jern, HB etc) og alt er normalt utenom høye hvite blodlegemer, så trøtt heten kan ikke forklares medisinsk.



Ikke for å være slem, altså, men om hvite blodlegemer er høye, så tyder det på en pågående infeksjon i kroppen...... Noe som i aller høyeste grad bør finnes ut av, da det helt klart kan forårsake trøtthet :klemmer:

Ellers er 'normalt' gjerne relativt hos legene, så om du f.eks ligger i øverste eller nederste skiktet av jern, så er det samme symptomer på for mye og for lite......

Et godt råd: Sov når du er trøtt, og ikke overdriv aktiviteter - babyen tar for seg av alt den trenger, og det er bare deg det går utover! Det tjener ingen at du sliter deg ut - verken i svangerskapet eller for tiden etterpå......

Masse lykke til, og unnskyld for at jeg blandet meg i tråden din - men følte bare at jeg ville si litt :blush:

[Sirkeline]

Sirkeline: Som jeg forsøkte å si, jeg mente absolutt ikke å være krass selv om jeg ser at det virker sånn, det er det som er vanskelig med det skrevne ord ... Jeg forstår hva du tenker, men jeg syntes bare at du bagatelliserte noe som for meg er et stort problem (og det kan godt være at du ikke mente det). Ikke dermed sagt at jeg ikke føler meg priviligert for å være gravid. Og selvsagt vet jeg utmerket godt at det finnes folk som har større problemer. Det vil det alltid gjøre, for alle. Og rådet sto ikke der før jeg hadde svart deg (var vel editert inn i ettertid?) *Fredspipe*




Råd og spm var der før også, var ikke det som var redigert.

Og jeg står ved hva jeg skreiv, selv om du ikke evner å se det positive i det og fortsatt henger deg opp i det som negativt...

Du er faktisk så priviligert at du har kun deg selv å tenke på, så forsøk å innse det, nyt at du kan hvile når du ikke er på jobb, nyt at du har deg selv å tenke på, nyt at du kan gjøre stort sett hva du vil. Trøttheten (med mindre den har andre årsaker) vil være der uansett en periode, så det eneste du kan gjøre er å gjøre det beste ut av den. Du har tid til og muligheter til å ta vare på deg selv. Det er overhodet ikke noe bagatelliserende ved det.

Og ikke minst, nyt det at - selv om det kommer et barn som du gleder deg til - er dette den siste tiden uten barn som kommer til å sette tilværelsen deres på hodet på mange ulike måter. Jeg kan forstå at du ikke evner å se det nå, men du vil garantert se det i ettertid.

Og det med å komme seg ut, om enn bare for en liten tur kan også gjøre at du føler overskudd - som tidligere skrevet.

Trøttheten din får du neppe gjort noe med her og nå, men det du kan gjøre noe med, er hvordan til tilnærmer deg den.

[Sirkeline]

Jeg forstår hva du tenker, men jeg syntes bare at du bagatelliserte noe som for meg er et stort problem (og det kan godt være at du ikke mente det). Ikke dermed sagt at jeg ikke føler meg priviligert for å være gravid. Og selvsagt vet jeg utmerket godt at det finnes folk som har større problemer. Det vil det alltid gjøre, for alle.


Nei, når du tolker det sånn, forstår du ikke hva jeg tenker. Man skal være forsiktig med å tolke hva andre tenker, nettopp fordi det fort vekk kan bli feil tolkning.

[Veslis]

Sikeline: Beklager, jeg misforsto deg, og jeg ser hva du sier nå. Og takk for gode råd :) Jeg vet jo også innerst inne at om jeg bare klarer å tukte meg avgårde på en tur så ville det muligens ha hjulpet på. Der går jeg rundt med konstant dårlig samvittighet for å ikke ha såpass selvdisiplin at jeg bare gjør det. Men når man kommer hjem margsliten klokka 18 etter en lang arbeidsdag og så må lage middag og spise den før man kan begynne å tenke på å gå en tur, så er det lett å droppe den turen, gravid eller ei.

Jeg tror jeg må tenke annerledes der og finne alternativer. Tenkte på det i går kveld at det ikke skader å spørre sjefen min om det er mulig at jeg kan få en time midt på dagen fri til å gå meg en tur og så heller jobbe litt lengre utpå ettermiddagen. Så lenge det ikke går ut over de timene som jeg må dra inn for dem så har det jo strengt tatt ingenting å si for dem.

Jeg trodde at de høye hvite blodlegemene bare gjenspeilet en forkjølelse jeg tror jeg hadde på den tiden jeg tok blodprøvene. Når jeg fikk svarene i posten googlet jeg det og så at mange gravide hadde litt forhøyede verdier og da tenkte jeg at det muligens var en slags "normaltilstand" når man er gravid (så lenge de ikke er veldig høye mener jeg). Legen har aldri kontaktet meg for å sjekke opp noe sånt videre, og jordmor kommenterte det ikke en gang så da regnet jeg med at det bare var en bagatell? :himle: