Er så bekymra..

[Tidl. bruker]

Jeg er så bekymra for å miste. Sliter veldig med dette - sitter med klump i halsen hele tiden, og ser med angst på dopapiret hver gang jeg er på do (og det er ofte :uff: ) På SG er det ei som spontanaborterer nå, hun hadde brun utflod to-tre dager før hun begynte å bli. Jeg hadde litt brun utflod på søndag, litt i går og i dag tidlig var det litt inni skjeden. Hadde også litt vondt nederst i ryggen og i halebeinet i går kveld. Klarer ikke å konsentrere meg på jobben heller. Har aldri vært gravid før så det skal vel ikke være noen større sjanse for at jeg aborterer enn andre, men det hjelper ikke å tenke sånn heller. Hva skal jeg gjøre? Kan jo umulig være bra å gå sånn.. Men hva kan eventuelt lege/jordmor gjøre for meg? Jeg vil ihvertfall ikke ta GU. Hva med UL, kan de ta det utvendig så tidlig? Og hva kan jeg eventuelt se som vil berolige meg? Er 5+2 i dag.

Takk for at du leste..

[Tidl bruker]

Hei..

Skjønner at du sliter. Det er synd at så mange får slike tanker istedet for å glede seg over underet..
Men jeg skjønner hva du sliter med.
Når jeg var mellom 5 -7 uker på vei, fikk jeg også litt brunaktig utflod (så jo at det var blod). Ble selvfølgelig kjempe bekymret.
Men det var faktisk ingenting...
I morgen er jeg 17 uker på vei...
Tenk ikke alltid det værste. Et lite tips, hvis du sliter fælt, er å ikke
lese for mye her inne. Her deles det meste, også triste saker.. SA'r og MA'r hadde ikke slått meg engang hvis jeg ikke hadde vært så aktiv her inne...
Kom heller tilbake når den værste redselen er borte!
Jeg vil uansett anbefale deg å kontakte legen din, hvis du er så fryktelig redd.

Lykke til da!

:stakar: fra Vesle Anna
termin 8.oktober

[dagmar]

Det er nok i tidligste laget for å se mye nå. Jeg vil foreslå at du venter til uke 7-8 da du kan se hjerteaksjon, da er også sjansen svært stor for at det går bra. Du må ta innvendig UL for å undersøke fosteret på dette stadiet. Prøv å ta det med ro og fyll tiden din med andre ting og aktiviteter for å holde ut ventetiden. Jeg tror ikke at bekymringer på dette tidspunktet vil ha negativ effekt på graviditeten.

Lykke til, det går bra i de aller fleste tilfellene hvor det er blødninger tidlig i svangerskapet.

[vriomsmurf]

Jeg ville nok ihvertfall ringt min fastlege og spurt. Ikke gå å lure på det lenge.

Gyn undersøkelse må du ha allikavel nå når du er gravid, så det er bare å hoppe i det!
Stort sett det værste jeg også vet, men det tar jo ikke akkurat evigheter, og da vet man jo at alt er ok.

Jeg blødde litt i uke 8 og ble veldig redd, men ble snart beroliget av legen min.
Ring å snakk med han/henne du går til, eller en jordmor hvis du syns det er bedre. Lykke til, dette går nok fint.:findag:

[LilleMark]

Jeg hadde også litt brunlig utflod hele uke 5+ og så i uke 10+. Det var også rundt den tiden jeg skulle ha hatt mensen. Ifølge jordmor er dette hormonelle forandringer i kroppen.

Må legge til at jeg hadde det sånn med de 3 ungene jeg allerede har fått, også. Har hatt 4 SA, og da begynte det å blø skikkelig med en gang.

Så jeg håper og tror at det kommer til å gå bra med både deg og :baby:

Lykke til videre! :klem:

[Filifjonk]

Du kan ikke gå rundt å engste deg hele tiden. Det som skjer det skjer og mister du så tidlig så er det ingenting noen kan gjøre med det. Verken du eller legene. Da får du bare starte på null igjen og håpe det går bedre neste gang.Jeg høres kanskje hard ut, men det er faktisk sånn det er. Spontanabort tidlig i svangeskapet er veldig vanlig. Opprivende følelsesmessig ja, men utrolig vanlig. Det er en slags utrenselsesprosess fra naturens side som sikrer oss at foster med store utviklingsfeil ikke får livet rett. Og du må være enig med meg at det er bedre å miste tidlig enn sent i svangerskapet. Jeg har hatt 4 SA'er på under et år så jeg vet hva jeg snakker om.
Jeg forstår angsten din, men det er noe du må jobbe med og lære deg å takle. Du bør slutte å lese sider som disse. Du bør slutte å saumfare dopapiret. Du bør slutte å begrave deg i bekymringer. Det er bortkastet energi. Prøv heller å tenke positivt .. at dette går bra! Ungen klarer seg..
Du bør også konsentrere deg om andre viktige ting i livet ditt. Hiv deg over arbeidet på jobben. Forsøk å koble av med sosialt samvær på fritiden..Finn på ting å gjøre med partneren din. Alt annet enn å grave deg ned i bekymringer over det som kanskje kan skje. På den annen side er det vel verd å merke seg at mange blør hele svangerskapet uten at de mister eller får komplikasjoner. Og det er helt normalt å ha små blødninger nå og da. Det er like stor sjangse for at du er på pluss-sida her som at du er på minus-sida.. Skjønner du hva jeg mener?

Og får du en truende abort så tidlig er det fint lite legene kan/vil gjøre med det. Du får en GU.. enten du vil eller ikke og de tar innvendig UL for så sjekke livmoren, livmorhalsen, eggestokkene og tykkelsen på slimhinnene. I tillegg tar de gjerne en blodprøve for å sjekke HCG-nivået ditt. Mister du så får du gjerne tilbud om å sjekke HCG-nivået flere ganger til det er under 0,1
Akkurat det er viktig dersom du vil kjøre på og prøve å bli gravid igjen. Etterhengende HCG kan gi positive svangerskapstester som egentlig er negative..
That's it.. noe mer hjelp får du ikke før du har hatt minst 3 SA'er eller MA'er. Eller du har forsøkt å bli gravid i minst 1 år uten å lykkes. Først da kan du be om utredning for å finne mulige årsaker til barnløsheten og først da får du tilgang til mer hjelp dersom du trenger det.

Faktisk er det eneste du kan gjøre nå er å ta en svangerskapstest eller flere for å se om HCG,en går opp i styrke eller ned i forhold til den siste testen du tok. Går den ned i styrke er du antagelig i gang med å miste eller har mistet.. Går den opp i styrke er alt bra.. Da får du i det minste klarhet over hva som foregår.

[Lassie]

Hei!
Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg synes det var et Helvete frem til jeg kjente liv daglig. Men jeg mista 3 ganger på et år, så jeg var så sikker på at det skulle gå galt denne gangen også. Det gjorde heldigvis ikke det! Ikke så langt ihvertfall.

På UL nå kan de se fostersekken. Så de KAN de at det er noe der.

Lykke til!

Klem fra Lassie 31+0

[Tidligere Bruker]

Hei Britney.

Skjønner at du er bekymret.
Jeg synes allikevel ikke at du skal slutte å bruke disse sidene. Det er veldig enkelt å si at en skal slutte med å sjekke dopapir, osv. Det er jammen ikke lett.
De første ukene er tøffe, men mange opplever brun utflod. Jeg hade også det helt i begynnelsen og var like redd som deg.

Jeg var på UL i uke 5, men da så vi bare en fosterhule, men da jeg var på UL i uke 6, så så vi tydelig foster med hjertebank, så jeg vil anbefale deg å vente ca en uke med å ta UL. Da vil du nesten garantert få se et hjerte som banker.

Det er innvendig UL de tar så tidlig. Fra uke 10-12 begynner de med utvednig UL, men det er de som har sett noe i uke 7-8 også ved utvendig UL, men det blir best resultat med innvendig så tidlig.

Lykke til, Britney. Krysser fingrene for at alt går bra med deg og spiren din.

:klem:

[Sweet Candy]

Kjenner meg igjen, var sånn helt med en gang jeg også... Tror egentlig de fleste har det sånn. Er du veldig urolig, så kanskje du får ordnet en tidlig ultralyd? Da vil jeg si det er best å gå i uke 7 eller 8, for det er da det er best sjanse for å se hjerteslag. Jeg var selv på tidlig ultalyd, i uke 6+4, 8+4 (da så jeg hjerteslagene) og 10+4. Det er en stund siden jeg har vært til ultalyd nå (er i uke 14+3), så tankene sniker seg inn av og til nå også, tror det er fordi man ikke kan kjenne at barnet rører på seg enda. Skal til jordmor i morgen, og da skal vi høre på hjerteslagene. Er spendt jeg!!!

[Muad'Dib]

Må sige, at jeg er helt enig med Filifjonk !

Det er ikke kun positivt, at graviditetstestene er blevet så følsomme - naturen skal ligesom også have lov til at rydde lidt op i starten. Nogle gange kan jeg studse lidt, når jeg f.eks. ser "4+3" på disse sidene. Tror nok, jeg har haft nogle tidlige aborter selv, men da jeg aldrig har testet før menstruationen var en 2-3 uger forsinket, er jeg lykkeligt uvidende om dem. :)

Jeg er naturligvis godt klar over, at det med at vente er nemmere sagt end gjort for folk som måske har prøvet at blive gravid i lang tid...

Held og lykke, og prøv at tænke på andet i et par uger - så skal din krop nok gøre sit !

[Elsie]

Etter å ha mistet tidlig et par ganger var jeg helt på sammenbruddets rand da jeg igjen testet positivt. På toppen av alt hadde jeg stadig små blødninger som gjorde at jeg var nesten overbevist om at jeg kom til å miste igjen. (Blødde faktisk til og fra frem til uke 10)

Det jeg gjorde for å se om jeg var gravid helt i starten (før man kunne se noe på UL) var å få tatt hcg prøver hos primærlegen min. Tok 3 prøver med noen dagers mellomrom og fikk med det bekreftet at nivået steg som det skulle og at alt da sannsynligvis var bra med spiren.

Er du fryktelig nervøs, så kan hcg prøver med et par dagers mellomrom fortelle om nivået stiger som det skal - og da er du fremdeles gravid. Det er ofte lenge å gå og vente til man er 6-7 uker på vei og en UL kan gi et svar.

Lykke til!

[Tidl. bruker]

Jeg ringte legen min og han sa som dere at det er
egentlig ikke så mye han kan gjøre heller. Er det noe galt så aborterer jeg, er det ikke så går det bra. Men han sa at hvis det blei værre skulle jeg ta meg noen dager hjemme og bare
slappe av. Jeg føler ikke for det enda, tror det blir værre
av å ligge hjemme. Men dersom jeg fortsetter og være så nervøs får jeg muligens time til innvendig ultralyd om en til to uker.
Så jeg får vel bare prøve å roe meg ned. Har ihvertfall ikke kommet noe mer utflod! :)

Tusen takk for svar.

[flyfly]

Så bra at det ikke er kommet mer!!

Jeg hadde også blødninger og brunlig utflod rundt menstid. Leste i boken til Gro Nylander at 25% av kvinner har blødninger under svangerskapet, det er vanlig. Da vet jeg ikke om brun utflod er regnet med som blødning.

Lykke til,
skjønner at du ble bekymret...men nå har det gitt seg!!!:klapp: