Syt, syt, syt.......

[MetalMamma]

Har sett i lang tid at jeg ikke er alene som får nattesøvnen utsatt/ avbrutt pga. stor aktivitet på lille-snupp... :sover:
Har prøvd alle stillinger, fra nesten helt oppreist til helt flatt, men finner ut at det som funker "best", er å ligge på venstre side med pute mellom knærne.

Men jeg lurer egentlig bare på én ting, jeg.... Er det sånn at det rett og slett er VONDT, til dere også? For når Knøttet setter igang etter at jeg har lagt meg, er det liksom "helt greit" de første 5 minuttene, men etterhvert blir det skikkelig vondt :trist!: selv om h*n bytter på hvor kickboxingen foregår.

Inatt var det så ille at jeg bare lå og vrei meg fra side til side, uten at dette hjalp, og tilslutt var jeg så frustrert at jeg bare begynte å grine.. :leiseg:
Og så fikk jeg så dårlig samvittighet fordi jeg syntes Knøttet var slem mot mamma'n sin, for egentlig skal jeg jo bare være glad for all bekreftelse på at h*n er aktiv og at alt er bra, men innimellom blir det bare LITT for mye når h*n driver på 15 timer i døgnet.... sukk..
Til slutt våknet MetalMannen og spurte -meget bekymret- om hva det var, og da ble snørr & tårer sluppet løs for alvor.. :latter:
Ble litt bedre etterhvert, av en eller annen grunn roer Knøttet seg betraktelig når pappa legger hånda si på magen... :gladtrist

Er det bare jeg som er sytete og ikke tåler noen ting lenger, eller er det flere som skjønner hva jeg snakker om?

Nattaklemmer fra MetalMamma, 25 & Første-Knøtt :baby: 34+3

[Robyn]

Merker at det skal mindre til før jeg får nok også, så alene er du ikke.
Nurket i magen min er heldigvis ikke fullt så aktiv, men det hender h*n tar skikkelig spenntak så jeg virkelig gisper!:eek:

For meg er det andre ting som stjeler nattesøvn; rygg, bekken og kvalme/oppkast. :trist!:

Ja, ja, vi får tenke positivt... det er heldigvis ikke lang tid igjen nå. Noen uker til og så skal vi gjennom :birth: før vi endelig får de små nurkene våre i armene. Da er nok alle plager glemt. :hjerter:

Håper du får sove godt! :sover:

Klem fra Robyn, 35+2

[Mormona]

Huff, Metalmama :stakar:

Det er ikke bare bare å være høygravid, det skal jeg gladelig skrive under på....mye plager og nerver og følelser i høyspenn. Vet ikke om det er til noen trøst, men du er så absolutt ikke alene i den båten du sitter i.....Vi er mange med deg som fortvilet leter etter årene så vi kan komme oss i havn.

Og det gjør vi jo...en etter en vil vi nå oppleve at kroppene våre blir våre igjen....det gjør ikke vondt å ligge...vi kan ligge akkurat hvordan vi ønsker det uten sparking og dunking og smerter og kvalme og fulle blærer.....det er ikke lenge igjen nå, så hold ut. Gråt når du ønsker å gråte i armkroken til Metalmannen og tving han til å holde hånden på magen hele natten om det hjelper deg :)

Håper du får en fin dag, vennen

klem fra Mormona T-19

[aja]

Jeg er like lei de vonde sparkene denne gangen som sist. Det er direkte VONDT er det! Men det rare sist er at etter at :storeb: ble født, så savnet jeg livet i magen (etter en stund). Nå er jeg ikke like sikker om jeg kommer til å savne svangerskapet i det hele tatt!!!

Nå er jeg bare lei, og savner nattesøvnen og ønsker at småtte vil melde sin ankomst snart. Selv om jeg har litt igjen!

:klem: fra aja 33+3 og en litt vel hjelpende storebror akkurat nå..

[Stini]

Hei MetalMamma

Kjenner meg igjen her ja. Tåler ikke mye fra den lille i magen nå.
Men h*n er blitt stor og jeg kjenner sparkene veldig godt.
Noen ganger roper jeg høyt "Auuu" - bare på instinkt:(
Men så får jeg dårlig samvittighet ovenfor den lille - stakkars..:leiseg:
Nattesøvn er et ord jeg ikke kjenner til engang. Den forsvant for en stund siden.
Noen ganger vekker den lille meg med alle sparkene sine, litt koselig også da:uff:

Som vi alle sier: Vi får bare kose oss denne siste tiden.
Mange som har fått babyene sine savner magen.

:findag:

:vink: fra Stini & Lille Håp 35+2