Hjelp, angrepillen virket ikke:(

[Fortvilet gravid]

Hei!

Jeg fant ut i går at jeg er gravid for tredje gang. Har en født sent 06 og en født tidlig 09. Jeg er akkurat ferdig sykepleier, og uten jobb. I et svakt øyeblikk "glemte" samboeren min og jeg kondomen. Tok en angrepille formiddagen etterpå, men det hjalp ikke stort. Mensen uteble og krysset var tydelig i går. Jeg tror jeg hadde sen EL, men ut fra siste mens er terminen ca 21. januar 2011.

Nå er jeg/vi så innmari i tvil om hva vi skal gjøre. Jeg står som sagt uten jobb. Jeg har derfor ikke opparbeidet meg rett til foreldrepenger enda. Hvis jeg er så heldig og finner meg en jobb, er jeg nødt til å jobbe fra 1. juli. Dette kan bli problematisk da jeg ikke har barnehageplass til minste før i august. Jeg har sett på muligheten til å jobbe nattevakter (som jeg gjør nå, når det passer), men da må jeg regne med å måtte være våken på dagen og kun sove når han sover. Det er mulig å spørre diverse venner og bekjente om barnevakt noen dager også, men synes det er ekkelt å be om sånt. Dessuten vet jeg ikke hvor bra det er for minste å bli flyttet fra den ene til den andre flere ganger i uken. Og uansett om jeg klarer å skaffe meg en jobb, så har en en forhistorie med å føde en mnd prematurt. Og hva skjer da? Jeg kan jo ikke vært helt sikker på å klare å opparbeide meg de 6 mnd.

Jeg er i utgangspunktet i mot abort (for min egen del), men jeg kan ikke risikere at vi ikke har råd til å betale regninger og gi barna våre det de trenger.

I tillegg til det praktiske med pengene, har vi hatt et par fryktelig slitsomme år, mens jeg gikk på skolen og vi hadde to små barn, så vi hadde gledet oss til å endelig kunne puste ut og slappe av litt. Eller, slappe av og slappe av, vi har et tak som må byttes i sommer, alle vinduene må skiftes ut og badet må pusses opp (er ikke godkjent og toalettet har begynt å lekke..). Alt dette koster både tid og penger, og hvordan skal vi klare dette med 2 små, en gravid som ikke kan stresse pga svangerskapsforgiftning og evt uten penger inn fra meg???

Skjønner ikke hvordan vi skal løse denne floken. Jeg vil IKKE ta abort, men har jeg virkelig en annen utvei???

Er det noen som har vært i en lignende situasjon, og som har noen gode råd. Eller noen som bare har noe lurt å komme med? Setter stor pris på alt av hjelp og tips:)

:blomst:

[lillemor2]

Stakkars jeg føler virkelig med deg og din fortvilende situasjon...Tror ikke det er så lurt å belage seg på nattevakter da det gir økt risiko for abort. :sparke:

[Mammatil3]

Ojsann...dette her hørtes ikke lett ut. Ser at du har mange gode argumenter for å avslutte svangerkapet, og ser at du skriver at dette ikke er noe du primært ønsker.

Jeg vil anbefale deg å gå til noen og snakke om din problemstilling, enten fastlege eller f.eks. Amathea. Noen profesjonelle som kan guide deg videre.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort i din situasjon, men jeg ser viktigheten av å ha opptjent pengene slik at hverdagslivets utfordringer og uforutsette utgifter kan dekkes. Selv om sykepleie er et fag hvor det er relativt enklere å få et vikariat enn andre yrker, så er det ikke sikkert du da har noe å vende tilbake til etter at permisjonen er over. Faste stillinger når en er nyutdannet og uten erfaring er heller ikke lett å få.

Hva mener mannen din da? Har dere satt opp et regnestykke; - et budsjett over utgifter som vil komme og sett om det går? Regnet med barnetrygd osv?

Veldig vanskelig problemstilling dette her, fordi det munner uti så mange etiske problemstillinger og er så emosjonellt et tema. Personlig hadde jeg prioritert å få meg jobb, og fått hjemme, - og hussituasjonen under kontroll og deretter tenkt på et barn til. Her vil nok mange mene jeg er kynisk, men jeg mener faktisk det selv om jeg har opplevd å miste to ganger.

En skal være klar for å ta imot et barn til, ikke bare klar av kjærlighet og ønske om barnet, men en skal også føle at en er i stand til å ta vare på barnet, der en er i livet sitt. Siden du allerede har tenkt tanken på at det ikke var akkurat nå det burde ha skjedd, så er det kanskje viktig å stille dere spørsmålet om dere vil dette akkurat nå? Om dere kan dette nå, og om dere virkelig ønsker dette nå med de konsekvensene dette vil bringe for dere og resten av familien.

Uansett hva dere kommer frem til, så gjør det sammen og vær enige om at dette er best. Den støtten som ligger i en felles avgjørelse er noe dere kan lene dere på også i tiden som kommer, enten det blir med eller uten en spire til.

Lykke til.

[Fortvilet gravid(H.I.)]

Lillemor2 og Mammatil3: Tusen takk for svar :neie:

Det har til en viss grad roet seg her nå. Vi har snakket sammen og kommet frem til at spørsmålet om abort kun avhenger av om jeg får meg jobb eller ikke. Om jeg klarer det innen 3-4 uker, vil vi beholde barnet. Og vi har kommet til det punktet hvor vi faktisk håper at jeg får meg jobb, fordi vi faktisk ønsker dette barnet:)

Jeg tror sjokket var med på å skape hindringer som egentlig er uviktige for oss i den store sammenhengen. Det eneste vi ikke kan rokke på, er økonomien. Vi skal kunne gi oss selv og barna våre det de trenger, og et nytt barn skal ikke gå på bekostning av de vi allerede har.

Men så var det den jobben da. Det dukket faktisk opp noe fantastisk i går. Kom over en annonse, der de utlyste to faste nattevaktsstillinger, på en psykiatrisk døgnenhet. Den ligger under en kilometer herfra, og startdatoene er d.d. og 01.07. Jeg ringte og pratet med en hyggelig dame, som var veldig interessert i at jeg skulle sende inn en søknad, så det gjorde jeg igår. Og i følge damen, kan jeg forvente å komme på intervju allerede neste uke! Dette er en jobb jeg kunne søkt på uansett om jeg var gravid eller ikke, og hva er oddsen for at den skulle dukke opp akkurat nå? Nå bare krysser vi fingrene alt vi kan for at jeg kommer kjapt på intervju, gjør et godt inntrykk, og får meg jobb rundt 1. juni. Hvis kontrakten skrives under da, er foreldrepengene i boks.

Og hvis jeg får meg jobb er det bare å begynne å ringe rundt til venner og familie som har fridager, og ledig tid på dagtid. For jeg trenger nok litt barnevakt, selvom jeg nok skal klare meg med noen lurer på dagtid, så får jeg heller sove når samboern kommer hjem. Det er jo bare snakk om 5 uker, frem til samboern tar ferie, og så begynner minste i barnehagen.

Nå klamrer jeg meg til håpet om at det går i orden med jobb, for vi ønsker virkelig dette barnet nå. Samboeren min sa senest i dag morges at han kom til å bli veldig lei seg om jeg ikke fikk den, for han vil virkelig ikke ta abort han heller. Vi har det jo i utgangspunktet veldig stabilt, selvom vi har noen oppussingsplaner i tiden fremover, og vi er jo i stand til å ta i mot en liten en, selvom han/hun kommer litt tidligere en planlagt:)

[Pusungen]

Håper du får jobben! :klem:

[cat78]

Hei:)
Jeg er oppi nøyaktig samme situasjon som deg... Vi har vært nøye med å bruke prev. men som dere var det en gang vi ikke brukte, vi tok da angrepillen dagen etter, noe som ikke hjalp! (jeg viste ikke at det bare var 75-80%sikker)
Jeg var fredigutdannet i fjor men fikk vårt 3 barn på slutten av utdannelsen, dermed har jeg nå studert et ekstra år med fødselsstipend fra lånekassen.
Vi var nå helt ferdige med barn og jeg gledet meg til lillegutt skal bli eldre:) Men ting blir ikke alltid som planlagt nei..
Jeg klarte ikke å ta abort, og tenke i nød så fikk jeg ta minstemann utav barne hagen etter jul og leve på barnetrygd, mannens lønn og kontantstøtten. Snakket med banken og fikk beskjed om at det ikke var noe problem å kun betale renter denne perioden. Men jeg var på jobb intervju for en del uker siden og så ringte de og ville ha meg. Så om alt går i orden er jeg fast ansatt i kommunen fra august. Kan ikke si at jeg gleder meg til å fortelle at jeg er gravid og blir borte i 6 mnd, men jeg kan jo ikke si nei til jobben. Selv om det er et lite moralsk dillema for meg.
Send gjerne pm om du vil;)
Det order seg som regel...

[2011mamma]

Håper du får jobben! :klem:

Jer er enig her ...

[Louise]

Jeg sitter her og tenker at det er forferdelig at dagens permisjonsregler
er slik at man står og tenker på abort.
Dette er et klassisk eksempel som burde vært sendt til politikerne
for å forandre reglene.

Ellers krysser jeg alt for at det ordner seg. :klemme: