Hva med Helene når Marcus kommer?

[Nre77]

http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=61706

[Gretchen]

Skjønner godt hva du tenker.
Jeg tenker på en måte det samme selv.
Min situasjon er helt annerledes enn din, jeg har en datter som lever på litt over 4 år, og så fikk jeg en dødfødt datter 28/12-00.
Vi venter barn nummer TRE nå om et par uker, og jeg fikk jo aldri være mor for nummer to, men på en måte har jeg jo levet med å ha en her og en liten engel i over to år allerde, så jeg TROR egentlig det ikke blir så veldig annerledes nå.
De fleste vil jo ha det til at jeg skal ha nummer to nå, men slik er det jo ikke for meg, hun er mitt barn like mye som den første jeg fikk.
:stakar:

[opus]

Jeg regner med at det går seg til etterhvert.

Jeg mistet mitt barn nr 2 i krybbedød.
Når nestemann omsider kom opplevde jeg at jeg rett og slett ikke fikk nok av han. Jeg ble veldig redd for å miste ham også, og er det fortsatt. Hun som er storesøster her i huset var 3 år når søsteren døde, og hun har nok også opplevd å ha foreldre som overbeskytter henne litt.

Når det gjelder samvittigheten overfor det døde barnet så sliter jeg litt innimellom. Jeg har bl.a dårlig samvittighet for at jeg ikke er på graven ofte nok. Føler litt på at de andre barna får "mer" enn henne - naturlig nok. Men denne følelsen er ikke så uttalt at den er plagsom, kommer bare som stikk innimellom.

Jeg vil tro at de fleste som har mistet barn sliter litt under svangerskapet og etter fødselen. Det er mange følelse som kommer opp, ikke alt er like lett å forholde seg til.

Jeg tror som sagt at det går seg til for deg også, bare ta tiden til hjelp.
Lykke til!