save
04-05-2003, 23:01
Ja, det begynner å bli lenge siden jeg var på oppløpssiden som jeg skrev i forrige melding....Jeg trodde jo det da, at det ikke skulle bli overtid og at fødselen skulle begynne spontant.
Men ting blir ikke som man tror, den 15. var det ny UL; alt bra, ny time den 25!! (etter "stripping" og overlegens optimistiske; du føder nok den kommende uken....jommen sa jeg smør...)
Jeg fikk nok av graviditet, bekymringer og engstelse den 22. og "tvang" meg inn på fødeavdelingen for induksjon. De satte igang tidenes mest skånsomme induksjon dagen etter...en "prostein" pille for modning, selv om jeg hadde 5 på bishop-score. Dagen etter var det føde-rush, og "det ville være uforsvarlig" å gjøre mer med oss da. Det hastet tross alt ikke med oss (les: det var "kun" mamma som var bekymret...) Dagen derpå satte de en pille til. Kun maserier-vonde,men ikke effektive.
Så kom "vår" overlege på jobb søndag, han tok vannet kl. 11. Etter en lang og stimulert fødsel, ble jenta vår født kl.05.30 den 28.april, 11 dager på overtid. Hun var 4275 gr og 55 cm. Hun hadde navlestrengen rundt halsen og hadde veldig dårlig fostervann, som hun også trakk ned i lungene. Derfor sprang de med henne til nyfødt intensiven, der hun ble tatt imot av de samme sykepleierene som tok i mot Stine som vi mistet. Pappaen sprang med, og han hadde det veldig vanskelig.
Jeg var ikke meg selv etter fødselen, lå helt stille i fire timer. Hadde nok mistet litt mye blod.
Jenta vår hadde ikke infeksjon, men trengte å få komme seg litt før hun ble kvikkas. Hun fikk antibiotika i noen dager for "sikkerhets skyld". Hun var veldig overtidig, så det var visst på tide å bli født.
Det var en litt tøff start, men hun er ett gull og en liten tøffing.
mange lykkelige klemmer fra save!
Men ting blir ikke som man tror, den 15. var det ny UL; alt bra, ny time den 25!! (etter "stripping" og overlegens optimistiske; du føder nok den kommende uken....jommen sa jeg smør...)
Jeg fikk nok av graviditet, bekymringer og engstelse den 22. og "tvang" meg inn på fødeavdelingen for induksjon. De satte igang tidenes mest skånsomme induksjon dagen etter...en "prostein" pille for modning, selv om jeg hadde 5 på bishop-score. Dagen etter var det føde-rush, og "det ville være uforsvarlig" å gjøre mer med oss da. Det hastet tross alt ikke med oss (les: det var "kun" mamma som var bekymret...) Dagen derpå satte de en pille til. Kun maserier-vonde,men ikke effektive.
Så kom "vår" overlege på jobb søndag, han tok vannet kl. 11. Etter en lang og stimulert fødsel, ble jenta vår født kl.05.30 den 28.april, 11 dager på overtid. Hun var 4275 gr og 55 cm. Hun hadde navlestrengen rundt halsen og hadde veldig dårlig fostervann, som hun også trakk ned i lungene. Derfor sprang de med henne til nyfødt intensiven, der hun ble tatt imot av de samme sykepleierene som tok i mot Stine som vi mistet. Pappaen sprang med, og han hadde det veldig vanskelig.
Jeg var ikke meg selv etter fødselen, lå helt stille i fire timer. Hadde nok mistet litt mye blod.
Jenta vår hadde ikke infeksjon, men trengte å få komme seg litt før hun ble kvikkas. Hun fikk antibiotika i noen dager for "sikkerhets skyld". Hun var veldig overtidig, så det var visst på tide å bli født.
Det var en litt tøff start, men hun er ett gull og en liten tøffing.
mange lykkelige klemmer fra save!