Nå har jeg bestemt meg for fødsel i Sverige

[Liss]

Dette er et langt innlegg...

Etter mange timers tenking i flere dager og uker, så har jeg endelig bestemt meg for å føde i Sverige.
Førstemann ble født der, og selv om jeg da sa at det skal ikke bli en gang til, så har jeg altså bestemt meg for å gjøre det en gang til.

Det hele er en lang historie, men jeg trenger å skrive den ned så jeg bare får det ut av systemet.

Vi traff hverandre i syden for noen år siden, og det var kjærlighet ved første blikk :elsker2: . Hadde aldrig trodd på det der med kjærlighet ved første blikk, men den finnes.
Det som jeg egentlig trodde var en ferieromanse stoppet ikke med det. Selv om han var svensk og bodde i sør-Sverige, og jeg kom fra Nord-Norge, så holdt vi kontakten også etter at vi kom hjem. Han kom på besøk til meg etter en måned, og resultatet ble to blå etter bare én gang i senga.

Var ikke så tøff da jeg reiste på besøk til han i Sverige etter en måneds tid, for å fortelle han at han skulle bli pappa. Var så fryktelig nervøs for hvordan han skulle ta det. Tror jeg øvde i timesvis på hvordan jeg skulle si ham de ordene "du skal bli pappa", eller skulle jeg si "jeg er gravid" ???

Vel ordene ble nå sagt, og det hele gikk bare bra.
Vi bestemte oss for at jeg skulle flytte til Sverige når det nærmet seg fødsel. Hadde fast jobb, og ønsket derfor å få et års permisjon med 80% lønn.
Snakka med trygdekontoret her hjemme om hvordan man skulle gå fram, og hvordan hele den der papirbiten er.
Det hele virka ganske så greit og enkelt i og med at det var mellom Norge og Sverige, og det finnes nordiske konvesjoner og regler som vi EØS land kommer under. INGEN problemer altså...

Det ble det:(

[Liss]

Oj, det ble en liten feil der, innlegget var jo ikke ferdigskrevet enda...

Fortsettelsen følger her:

Min sambo kontaktet sykehuset i Sverige, for å være på den sikre siden og der fikk vi annen beskjed enn det vi hadde her.
Jeg måtte ha en ferdig utfylt blankett om "Planlagt fødsel i utlandet". Hadde jeg ikke den så ble det jeg som ble sittende med regninga.
Heldigvis så fikk vi vite om den blanketten før jeg reiste fra Norge, så det var bare å troppe opp på Trygdekontoret å spørre om den blanketten. DEN hadde de aldrig hørt om , fikk jeg til svar. Takk, det var jo fryktelig hjelpsomt, men, men. Nå var jo den biten fiksa i alle fall.

Jeg flytta til Sverige, og den lille kom to uker etter termin. Fødselen gikk helt greit og alt var bare flott.

Ringte trygdekontoret i Norge for å fortelle at gutten var født, og de skulle i sin tur sende pappapapirer som vi måtte fylle i og få bevitnet av politi eller lignede myndighet, om at det var barnefaren som hadde skrevet på.
Dette gjorde vi så snart papirene var kommet. Vi gikk til skatteetaten i sevrige, der de svenske pappaene må møte opp hos for å fylle i papirenen der når mor og far ikke er gift.Papirene ble så sendt tilbake til Norge.

Trodde så at resten skulle gå greit, for i Norge hadde de sagt at barnet følger mor, så det kom til å få samme adresse og statsborgerskap som meg siden jeg forsatt hadde adresse i Norge. (Dette måtte jeg ha for å få tilgang til mine opptjenet rettigheter i Norge, hadde jeg meldt flytting til Sverige hadde jeg bare fått 60 kroner om dagen, som er det samme som engangsstønaden i Norge.)

Etter en måneds tid , eller mer så fikk jeg telefonoppringning fra Folkeregisteret i Norge at gutten ikke ville bli registret i Norge før at han hadde vært fysisk tilstede på den plassen han skulle ha adresse. Det var ikke nok med å sende papiret på at han var kommet til, og at han var min sønn. Spurte om det ikke stemte det som jeg tidligere hadde fått opplyst om at barnet følger mor, men det gjorde det ikke.

Tja, da var det bare å bestille seg flybilett til Norge da. Så istedet for et frimerke til 6 kroner, ble det flybilett til 3600 kroner. Det eneste jeg gjorde da jeg kom hjem, var å gå inn til folkeregistert og gi de attesten på fødselen og mor og fars underskrift, samt barnets navn. De så ikke på gutten en gang, han stod ute i vogna og sov. Snakk om å være vridne.

Tre måneder etter at gutten vår var født, så fikk jeg fødselspapirene fra Norge tilsendt, og han hadde endelig fått adresse og personnummer. I tre hele måneder hadde jeg altså et barn som på papiret ikke fantes hverken i Norge eller i Sverige. Ingenhadde villet registrere ham. MEN... under rubrikken far, sto det ukjent:(
Hva faan er dette. Så var det på nytt å ringe, sikkert samtale tusen fra Sverige til Norge. Folkeregisteret sa at de ikke hadde fått noen opplysninger fra Trygdekontoret om bekreftelse på farskapet, derfor var det som det var. Gud så fortvilet vi var.

Ringte så trygdekontoret hjemme og spurte hva som var feil med papirene vi hadde sendt, og fikk til svar at de ikke hadde fått dem. Men det er jo over to måneder siden jeg sendte dem sa jeg, hva har skjedd???
Dette var i slutten på november, og jeg sa at vi skulle komme opp til Lofoten til jul. Vi ble enige om at vi da skulle fylle i pappapapirene enda en gang.

Da vi kom på trygdekontoret hjemme forsøkte de å spøke bort hele greia, med hvor vanskelig det skulle være, også mellom Norge og Sverige da. Ha, ha.. Ja det var jo j"%#¤%lig skøy det da. Så gikk hun og henta mappa mi, og hva annet lå øverst der enn papirene som jeg hadde sendt inn. "Næmen gur, jeg har visst glemt at jeg hadde fått dem. Ja, ja, når dere nå føsrt er her så kan dere alikevell fylle i papirene på nytt, så vet vi at det er rett":sint: :sint: :grrr: :grrr:
Trodde jeg skulle eksplodere, men klarte å beherske meg. Også dette forsøkte hun å le bort... Veldig morsomt. Takket være sløvskapen på trygdekontoret hjemme, så fikk vi fødselsbeviset der det under far sto "Ukjent". Det var jo fryktelig morsomt det da...


MEN, til tross for alle problemene vi hadde den gangen, så har jeg altså bestemt meg for å føde i Sverige også denne gangen. Nå vet jeg hvilke papirer jeg må ha med meg, og vi skal gå til trygdekontoret her hjemme å fylle i pappapapirene før fødsel, sånn at de ser at det er gjort og de vet at de har fått dem, og så får jeg ta turen nordover en måned etter fødselen og ta turen inn på folkeregisteret sånn at de får det rett der også.

Tungvint???
JA, men sånn er det når jeg har jobb i Norge, og han har jobb i Sverige. Skal nå si opp min jobb etter at denne perioden med fødselspenger er over, og så håper jeg lykker smiler til meg og min kjære og gjør livet lettere for oss i fremtiden enn den har gjort til nå.;)

[Tidl. bruker]

Liss ønsker deg lykke til!:D Et et korka system vi har:sint:

[Mo & Nurket]

Som Anme sier - byråkratiet på sitt verste! Og veldig typisk norsk spør du meg!!

Vil også ønske deg lykke til :) Nå som du kjenner rutinene burde det jo gå greiere denne gangen

Klem fra Mo & Nurket

[Kikkan]

Høres ikke lett ut det der nei!
Selv er jeg svensk (fra Stockholm), å fant min norske samboer (fra Mehamn, men han bodde i Oslo) på grisefest i spania for 4.5 år siden. :) Jeg har nå bodd å jobbet i Norge i litt mer en 3 år, å blir til å føde her også. Men etter fødseln flytter vi til Stockholm. Jeg har sagt opp jobben, så jeg har siste arbeidsdag samme dag som jeg går ut i permisjon. (Har sjekket, så jeg har rett til fødselspenger, enda jeg flytter til Sverige i alle fall) Håper bare vi slipper det samme rotet med Trygdekontoret som dere fikk!

[Margreth]

Det var da som bare.....

Litt av en historie...sier jo mye om byråkratiet i begge land - helt utrolig at det går an. Jeg håper det går bedre denne gangen og at du slipper de samme problemene...skulle da tro at dette skulle være rimelig enkelt!

Lykke til videre!

Klem fra Margreth (23+0)