PDA

Vis full versjon : Er det bare meg?


hanne007
19-09-2010, 17:32
Ser det er lite med andre i min situasjon akkurat nå? Eller har jeg ikke leita godt nok?

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid, nylig blitt singel og alt er bare kaos :( Hva nå liksom? Jeg kommer til å bli helt alene, det har jeg fått beskjed om... :(

Lykkelig og ulykkelig...

Pippilotta
19-09-2010, 22:54
Ser det er lite med andre i min situasjon akkurat nå? Eller har jeg ikke leita godt nok?

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid, nylig blitt singel og alt er bare kaos :( Hva nå liksom? Jeg kommer til å bli helt alene, det har jeg fått beskjed om... :(

Lykkelig og ulykkelig...

Hei HAnne
Uff. Det var leit. :stakar: Når man står mitt oppe i det, ser verden ekstra svart ut. Hva med familien din? Bor de langt unna? Ting har en tendens til å bli bedre etterhvert. Om du så blir alene med barnet, er jeg sikker på at du kommer til å fikse det! Og en bra Pappa behøver ikke være barnets biologiske pappa.
Når jeg syns livet er passe skit, setter jeg opp en liste over hva som skal til for å bedre situasjonen. Og da er det viktig å sette opp realistiske ting. Ikke slik som du ikke kan gjøre noe med. Det kan være punkter økonomi, bosituasjon, din trygghet og trivsel. Hva er det viktigste for deg akurat nå? Hva er det største uromomentet? Ta en ting av gangen, så virker det ikke så uoverkommelig
Det blir bedre etterhvert. Jeg lover deg!!:blomst:
Lykke til:klapp:Jeg heier på deg!!:klem:

hanne007
20-09-2010, 17:31
Hei, takk for gode råd :)

Jeg er i gang med å flytte ut fra min eks.. Det er tungt. Han har barn fra før, vil ikke ha noe med "min" å gjøre. For vi har ikke vært sammen så lenge. Jeg er 30, så det er ingen alternativ med abort. Min familie bor laaaaangt unna, men har de på telefon :)
Er fastbunnet i denne byen jeg bor i nå pga arbeids-forhold.

Skal klare meg alene jeg, det er bare så kjipt akkurat nå :(

Nina82
20-09-2010, 17:43
Du er ikke alene :klemme:
Jeg er i samme situasjon. Er gravid med nummer 3 og flyttet ut for snart 4 mnd siden. Var innom Enslige gravid for et par uker siden og tenkte det samme, mne la ikke igjen noe spor etter meg.

Forstår at du/dere har det kjipt. :nemlig:
:grouphug:

Pippilotta
20-09-2010, 22:08
Hei, takk for gode råd :)

Jeg er i gang med å flytte ut fra min eks.. Det er tungt. Han har barn fra før, vil ikke ha noe med "min" å gjøre. For vi har ikke vært sammen så lenge. Jeg er 30, så det er ingen alternativ med abort. Min familie bor laaaaangt unna, men har de på telefon :)
Er fastbunnet i denne byen jeg bor i nå pga arbeids-forhold.

Skal klare meg alene jeg, det er bare så kjipt akkurat nå :(

Skjønner godt at det kjennes jævelig ut nå!! Syns du er flink jeg!! Stooor klem til deg!!:grouphug: Du får prøve å fokusere på det som er positivt. Om en liten stund blir det bedre!! Snart har du ditt eget rede, som er bare ditt!! Du slipper og rydde opp etter flere! Det er du som bestemmer over fjernkontrollen og du kan spise hva du vil til middag :-) Vet at dette er små ting i forhold til den "A4-lykken" man liksom skal ha. Men du er ikke alene. Det er mange som er i samme situasjon som deg. Det er f.eks ikke helt uvanlig at noen andre enn far er med på fødsel. Og du er på ingen måte misslykket eller mindreverdig fordi du har havnet i denne situasjonen. Det er helt klart han som er en gedigen tosk og en idiot!!! :koke: HVor i landet er du bor?

hanne007
21-09-2010, 14:53
Huff.. Men Nina82, skal du ha nr 3? Det er tøft da! Du har to til å passe på liksom! Vil ikke far ha noe kontakt?
Her har min eks sagt klart i fra at han ikke vil ha noe med dette å gjøre, tross at han har et barn fra før. Men jeg håper og tror det kommer seg. Aner ikke... Men tungt er det. Er ikke langt på vei tror jeg. Blir henvist til UL ganske snart for å finne ut av det.

Pippilotta; jeg bor langt oppe i nord, min familie langt nede i sør.

Ida89
21-09-2010, 16:20
Jeg fant ut igår at jeg er gravid og barnefaren nærmest tvinger meg til abort og sier at jeg ødelegger livet hans :( det er grusomt vondt.. Men jeg vil ha babyen min..

Nina82
21-09-2010, 18:01
Ida.. om du vil ha barnet, hadde jeg ikke fjernet det. Det er vanskelig å leve med noe du kanskje kommer til å tenke masse på fremover og angre på. Og man angrer aldri på barna man har fått :) Om barnefar mener det er å ødelegge livet hans så får han beskytte seg bedre. Hater mannfolk som bare kommer å forlanger abort.. :gaah: Min x gjorde og det...alle 3 gangene. Takk og farvell til han ;) Finnes bedre "pappaer" for dem en han.

Hanne: Han vil vel i utgangspunktet ha kontakt.. men han er så uansvarlig og følger ikke opp samværet. Tenker kun på seg og sitt. Og er en egotass fra en annen verden. Barna har det nærmest bedre uten han. Dem ser han ca 1 gang i mnd og da er jeg tilstede. Han vil ikke betale bidrag en gang.. da sier han at han heller vil ha 50% samvær.. og det skjer ikke så inntil jeg er sikker på at han ikke får 50% så lever jeg uten bidraget :(

Ida89
21-09-2010, 18:28
Ida.. om du vil ha barnet, hadde jeg ikke fjernet det. Det er vanskelig å leve med noe du kanskje kommer til å tenke masse på fremover og angre på. Og man angrer aldri på barna man har fått :) Om barnefar mener det er å ødelegge livet hans så får han beskytte seg bedre. Hater mannfolk som bare kommer å forlanger abort.. :gaah: Min x gjorde og det...alle 3 gangene. Takk og farvell til han ;) Finnes bedre "pappaer" for dem en han.

Ja jeg vet du har rett men jeg føler bare at alle mine nærmeste er imot dette og hater meg. Mamma mener også at jeg ikke burde ha barn med en som ikke vil ha. Men jeg greier virkelig ikke tanken på å ta det bort. Det er jo mitt lillegull.. Nå sa han at vi ikke hadde noen framtid uansett...

hanne007
21-09-2010, 19:08
Ja jeg vet du har rett men jeg føler bare at alle mine nærmeste er imot dette og hater meg. Mamma mener også at jeg ikke burde ha barn med en som ikke vil ha. Men jeg greier virkelig ikke tanken på å ta det bort. Det er jo mitt lillegull.. Nå sa han at vi ikke hadde noen framtid uansett...

Huff så kjipt... Regner med du er født i 89 siden det står i ditt navn? I såfall så er vi i ganske lik situasjon, men jeg er ti år eldre enn deg.
Så her er abort uansett ikke et alternativ.

Mannfolk... hva skal vi med de? Frustreeert :stønn:

Ida89
21-09-2010, 19:27
Huff så kjipt... Regner med du er født i 89 siden det står i ditt navn? I såfall så er vi i ganske lik situasjon, men jeg er ti år eldre enn deg.
Så her er abort uansett ikke et alternativ.

Mannfolk... hva skal vi med de? Frustreeert :stønn:

Ja jeg er 21.. 22 når lillegull blir født. Jeg vil virkelig ikke ta abort men barnefaren tvinger meg til abort og det føles så tungt nå.. :( hva sier din barnefar?

hanne007
21-09-2010, 20:09
Ja jeg er 21.. 22 når lillegull blir født. Jeg vil virkelig ikke ta abort men barnefaren tvinger meg til abort og det føles så tungt nå.. :( hva sier din barnefar?

Husk at han ikke kan tvinge deg til noe som helst!

Min sier at jeg er alene på dette, at man ikke skal sette barn til verden når man ikke er sammen lenger (jeg skjønner jo den, men baby ble laget mens vi enda var sammen). Han vil ikke ha noe kontakt. Men det er greit det. Trist, men jeg vet det kommer til å bli flott når baby kommer :)

Prøver å være positiv :)

Nina82
21-09-2010, 21:07
Uansett, om dere vil ha barnet og typen ikke vil. Og dere eventuelt blir alene med barn så er det ikke verdens undergang. Vi her i Norge er veldig heldige med div støtte. Men man vil jo så klart at familien skal støtte -deg- og. Og tenk på dere selv før gubben. For det er jeg nesten helt sikker på at HAN gjør og. (tenker på seg selv)
Og Ida.. Ingen kan hate deg for at du vil beholde et barn vel. Synes jeg er skikkelig umenneskelig vertfall. Dem foreslår sikkert abort og tror det er det beste. Noe det kanskje er. Men det er hva du vil og føler som er viktigst. Og når magen vokser og nurket kommer så tror jeg mange rundt deg vil støtte deg og være glad i både deg og nurket.
Du kan hvis du vil og det ordner seg alltid på et vis :klemme:

Jeg var alene med 1 mann til hun var 3, så fant vi sammen igjen..flyttet sammen bodde sammen i 2 år og i den tiden fikk vi nummer 2. Så flyttet jeg ut igjen. og nå venter jeg da som sagt nummer 3. Jeg var også bare 22 når jeg fikk min første.
Jeg har det faktisk helt supert. Eneste jeg ser som et problem nå er å finne et sted å bo som er romslig nok til 3 barn. og til en passelig penge. med 1 barn går det liksom an å bo i en liten leilighet. men 3? Nei takk. I need space !!
Også bil da....med plass til 3 !! barneseter.

hanne007
22-09-2010, 14:01
Her er alt bare kaos...
Jeg har sagt jeg ikke kommer til å ta abort. Han responderte med å si at han hater meg, revet kort, bilder av oss etc i tusen biter og kastet det... Kaller meg sinnssyk og påsto også at jeg hadde gjort dette med vilje.
Jeg pakker mine ting og drar, må tenke på min helse nå. Det er så vondt.

Jeg skjønner jo han også, men han kan ikke behandle ett menneske slik.

Så nå er fokus: Lille i mage :) og shit i mannen!

Nina82
22-09-2010, 15:24
Jeg holder med deg Hanne007.. Drit i mannen og fokus på ungen.
Så godt du har fått bestemt deg for hva DU vil.
Du kommer nok ikke til å angre :)
:klemme:

rakkaus
22-09-2010, 17:11
Stor klem til dere damer, dette klarer dere!

Selv hadde jeg som 19 åring både min svigermor og min daværende "mann" i mot meg når jeg ble gravid. Begge maste lenge om abort, men jeg sto på mitt. De er veldig i glade i det barnet nå..... så det skal noe til at de fortsetter å "hate" osv.... og gjør de det så er de ikke verdt det, tenker jeg. Men barna er alltid verdt det.. Det å få barn er en stor gave! ta i mot gaven, dere klarer dere fint! :klemme:

edit: jeg ble alenemor, og det gikk også helt fint. Det er noen tøffe tak, men det er også uendelig mye kjærlighet fra den lille :)

hanne007
22-09-2010, 19:47
Så snille dere er :) Takk :)

Håper bare magen begynner å vokse snart, slik at det blir mer virkelig!!! :)
Det er en dyster tanke egentlig å bli heeeelt alene. Håper bare at han kommer seg etterhvert, men jeg tar ikke høyde for det.

:)