Taurus
07-05-2003, 13:45
Hei jenter!
Nå trenger jeg virkelig deres synspunkter her. Var hos gyn i går på UL. Sist gang var jeg i uke 18, nå er jeg i uke 24, og neste UL fikk jeg i UKE 31 (!!!!!!). Dvs om 7 uker!!!!! Jeg prøvde å protestere og si at jeg syntes det var lenge til, men fikk til svar at hvis jeg tvilte på gyn's ekspertise var jeg velkommen til å skifte lege. Ble helt satt ut jeg...... Hun sa at norske kvinner gikk altfor ofte til svangerskapskontroll, og at det ble gjort til en sykdom etc etc., og det skapte bare bekymringer. Så i disse 7 ukene skulle jeg gå til jordmor, og så lenge magen vokste bra var det et godt nok mål på at alt stod bra til, og "hvis de sluttet å sparke skulle jeg ringe".
Prøvde også å få henne til å måle livmorhalsen, men det nektet hun. Grunnen til dette var at 1. det var lett å måle feil og bekymre meg unødig, og 2. det var derfor bedre at en og annen mistet innimellom (som hun uttrykte det) enn å bekymre og uroe alle de andre. Det endte bare med unødig sykefravær og sengeleie.
Hun var helle ikke interessert i min rikelige utflod, men sjekket skjeden etter mas fra meg. Etter et halvt sekund (ca) konkluderte hun med at det ikke rant fra livmorhalsen, ergo var alt ok.
Jeg fikk ikke spurt om dette med midler mot halsbrann. Ikke om menstruasjonslignende smerter jeg har av og til. Ikke om de stadige kynnerne jeg har. INGENTING!!!! Hun var bare ikke interessert......
Føler meg utrolig dårlig behandlet. I tillegg fikk jeg beskjed om at det var helt unødvendig å sykmelde meg, men hun gikk med på 50% sykmelding. Jeg sa jeg trodde jeg kom til å bli 100% sykmeldt etter uke 28, men det mente hun var helt unødvendig. Jeg kunne få hvis jeg absolutt insisterte, men kunne like gjerne jobbe til uke 31-32 el.
Nå er bare all gleden tatt fra meg. Føler meg helt motløs, maktesløs og umyndiggjort. Skjønner ingenting.
Når jeg var der i uke 8 eller 10 (husker ikke) sa hun at jeg måtte regne med å komme til henne temmelig ofte (lang vei å kjøre), og at jeg sikkert ble sykmeldt tidlig. Nå har hun tydeligvis ombestemt seg mht alt.
Gleden over to fine gutter er liksom vekk. Kan ikke tro at dette skal gå bra lenger.
Gråt i hele går :leiseg: fordi jeg var så sint og lei meg. Nå vurderer jeg å skifte lege. Ringte kvinneklinikken for å høre hvor ofte de tok inn sine tvillinggravide. De ble litt rare når jeg sa det var 7 uker til neste gang, med sa de ikke kunne overprøve min gyn. Hva gjør jeg????
Har jeg ingtening jeg skulle sagt. Er det jeg som er urimelig?????
Klem fra trist (24+3)
Nå trenger jeg virkelig deres synspunkter her. Var hos gyn i går på UL. Sist gang var jeg i uke 18, nå er jeg i uke 24, og neste UL fikk jeg i UKE 31 (!!!!!!). Dvs om 7 uker!!!!! Jeg prøvde å protestere og si at jeg syntes det var lenge til, men fikk til svar at hvis jeg tvilte på gyn's ekspertise var jeg velkommen til å skifte lege. Ble helt satt ut jeg...... Hun sa at norske kvinner gikk altfor ofte til svangerskapskontroll, og at det ble gjort til en sykdom etc etc., og det skapte bare bekymringer. Så i disse 7 ukene skulle jeg gå til jordmor, og så lenge magen vokste bra var det et godt nok mål på at alt stod bra til, og "hvis de sluttet å sparke skulle jeg ringe".
Prøvde også å få henne til å måle livmorhalsen, men det nektet hun. Grunnen til dette var at 1. det var lett å måle feil og bekymre meg unødig, og 2. det var derfor bedre at en og annen mistet innimellom (som hun uttrykte det) enn å bekymre og uroe alle de andre. Det endte bare med unødig sykefravær og sengeleie.
Hun var helle ikke interessert i min rikelige utflod, men sjekket skjeden etter mas fra meg. Etter et halvt sekund (ca) konkluderte hun med at det ikke rant fra livmorhalsen, ergo var alt ok.
Jeg fikk ikke spurt om dette med midler mot halsbrann. Ikke om menstruasjonslignende smerter jeg har av og til. Ikke om de stadige kynnerne jeg har. INGENTING!!!! Hun var bare ikke interessert......
Føler meg utrolig dårlig behandlet. I tillegg fikk jeg beskjed om at det var helt unødvendig å sykmelde meg, men hun gikk med på 50% sykmelding. Jeg sa jeg trodde jeg kom til å bli 100% sykmeldt etter uke 28, men det mente hun var helt unødvendig. Jeg kunne få hvis jeg absolutt insisterte, men kunne like gjerne jobbe til uke 31-32 el.
Nå er bare all gleden tatt fra meg. Føler meg helt motløs, maktesløs og umyndiggjort. Skjønner ingenting.
Når jeg var der i uke 8 eller 10 (husker ikke) sa hun at jeg måtte regne med å komme til henne temmelig ofte (lang vei å kjøre), og at jeg sikkert ble sykmeldt tidlig. Nå har hun tydeligvis ombestemt seg mht alt.
Gleden over to fine gutter er liksom vekk. Kan ikke tro at dette skal gå bra lenger.
Gråt i hele går :leiseg: fordi jeg var så sint og lei meg. Nå vurderer jeg å skifte lege. Ringte kvinneklinikken for å høre hvor ofte de tok inn sine tvillinggravide. De ble litt rare når jeg sa det var 7 uker til neste gang, med sa de ikke kunne overprøve min gyn. Hva gjør jeg????
Har jeg ingtening jeg skulle sagt. Er det jeg som er urimelig?????
Klem fra trist (24+3)