Hvordan har dere forandret dere?

[dizzie]

..sånn i psyken altså? Og i oppførsel?

Her har jeg fått husmor-støv-på-hjernen-tendenser, har gått fra å være jazz-moralsk (anything goes, kardemommeloven) til å bli litt av en moralens vokter:bonk:

Litt merkelig:)

Dizzie

[Loppa]

Bortsett fra å være litt ustabil i humøret ( ler og gråter om hverandre ), så syntes jeg ikke at jeg har forandret meg så mye. Er den samme jenta nå som før jeg ble gravid, jeg.... ;)

Loppa & Lille Håp, 19+3.

[Ramgad]

Har alltid vært sær - skal ikke legge mye skyld på Lasse Liten!

Jeg har kanskje blitt mindre selvhøytidelig (av alle ting). På mitt verste hormonelle stemmer ikke dette, men det tar ikke mange minuttene før jeg ser det humoristiske i min oppførsel. Man må prøve å se saker fra flere sider - og gravides fantasi kan brukes til akkurat dette.

- og helst ikke til å tro at mann og barn er døde fordi de er i hagen og leker, ikke sitter inne og passer telefonen...

[Gullifjun]

Jeg har ikke forandret meg noe faktisk..............Jeg synes jeg er akkurat den samme jenta som før. Eneste jeg kan komme på, er at jeg blir fortere trøtt og sliten, og da blir jeg kanskje fortere sur og lei også :(

Mvh. Gullifjun 20+3

[melankolibri]

Jeg er som CT....Jeg blir så fort forbanna!!! Og jeg mener skikkelig forbanna....:grrr: :grrr: :grrr:
Det er nesten sånn at når jeg får anledning til å tenke meg om, så skjønner jeg ikke helt hvor det kommer fra:???:
Har alltid vært rolig og behersket av meg....og så har jeg en fryktelig uvane når jeg blir sinna, jeg blir så sint at jeg begynner å grine:leiseg: ! Tja....og det er jo ikke særlig "skrekkinngydende", så istenenfor at folk skjønner at jeg er forbannet, så tror de jeg er lei meg:blush: . Det er så frustrerende...
Men jeg får virkelig håpe at det gir seg når mirakelet kommer ut, hvis ikke kan det bli litt vel spennende....
Men heldigvis er jeg stortsett blid :D :klapp:
:findag:

[Maine]

Jeg merker at jeg er veldig hissig om dagen. De som får gjennomgå mest er mine arbeidskollegaer. Jeg tåler lite kritikk og tålmodigheten er på bånn. Må stadig ta meg i å gå for å be om undskyldning. Heldigvis har de forståelse for mine psyke for tiden.

Ellers er humøret og formen bra. Jeg gleder meg veldig til å endelig skulle bli mamma til et barn som er friskt. Det hører med til historien at jeg fikk en sønn i januar i år som kun levde i 14 timer. Han døde av en alvorlig hjertefeil. Det å gå gravid og skulle få et nytt barn er for meg et mirakel, et under. Graviditetsplagene blir ganske små i den sammenhengen.

Ha en god dag alle sammen.

Hilsen Maine

[Mo & Nurket]

Litt hissigere enn vanlig tror jeg? (håper jeg :p ). Har alltid vært en liten hissigpropp, men når f.eks pc'n ikke gjør som jeg vil for tiden, så må jeg virkelig ta meg i det så jeg ikke slenger den i veggen :bonk: :bonk:. Ellers så blir jeg veldig fort rørt, det skal ikke så mye til før tårene triller. Har også hatt noen latteranfall som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal tolke. Som regel hvis kjæresten gjør noe sprøtt, eller noe som slett ikke er sprøtt men helt vanlig :bryn: :bryn: . Hmmm... tror jeg er litt småsprø for tiden :p

Maine - skjønner godt at graviditetens små plager ikke blir så viktige når en har opplevd det som du har vært igjennom. Jeg føler med deg!! Godt å høre at alt er bra med den lille som vokser i magen din nå!!:)

Mo & Nurket (23 + 5)