Lei av alle som "gleder" seg til overstått fødsel tross "liksom" angst for å fød [Arkiv] - SnartMamma

Tidl. bruker

10-09-2002, 00:28

Japp dere leste riktig.Er det er en del her som sier dem har angst for og føde...svaret som blir gitt er at når terminen nærmer seg så overskygges angsten av det faktum at vi bare vil ha nurket i armene.

:p Joda sikkert sant det....for dem som ikke har virkelig fødselsangst.Men kom ikke her og fortell meg at det stemmer...for det gjør det IKKE formeg ihvertfall.

I følge menstermin har jeg termin 5 Oktober....og det er ikke lenge til.Joda...det er varmt og tungt og sover litt dårlig...og jeg GLEDER meg til og holde nurket i armene mine.MEN ikke f om det overskygger den angsten jeg har får og føde.

Jeg nekter plent.....jeg gruer meg...vil ha nurket inni magen lenger...vil slippe og føde.Vil ha keisersnitt.Takler ikke smerter....ikke å ta smertestillenes jeg aldri før har tatt....ikke mange ukjente mennesker som skal "se på" meg der jeg ligger helt hjelpesløs med smerter.

Jada...smertene er nok glemt når nurket er ute...og blablabla.

:leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg:

Prøv og snakk med jm eller lege om det.....Joda dete r da lettere sakt en gjort.Angsten kommer fra et sted...og jeg vet fra hvor men det er forsent og gjøre noe med den nå....Jeg MÅ bare få keisersnitt.

Og ikke kom her med oppmuntrenes ord...er ikke det jeg er ute etter.

Og får dere som virkelig takler fødselen....tross angst..ja hipp hurra for dere:klapp: :klapp: :klapp: :klapp: :klapp: :klapp:

Men det gjør ikke jeg.....så la meg få høre nå.Er jeg virkelig alene om denne følelsen???????????????????

Hvist alle her inne kan legge hånden på hjertet og svare meg JA på det.....Ja da bøyer jeg meg i støvet for dere og takker for meg.For da er det skremmenes hvor mange uærlige mennesker det finnes på et sted.

Ha et fortsatt fint svangerskap og lykke til med fødse3len alle sammen.

Take care

Fra en passe nervøs snurreline.:findag:

siw26

10-09-2002, 00:37

for å føde ja, og for smertene. Men dette er naturlig, mange før oss har kommet gjennom dette, så jeg- og du- skal nok klare det vi også:)
Ang. keisersnitt så vil jeg ikke høre snakk om det engang, såsant det ikke er komplikasjoner. Å si at man VIL HA keisersnitt er nok litt lite gjennomtenkt. Har du tenkt på risikoen ved keisersnitt? Infeksjon i såret etterpå, ikke kunne løfte annet enn babyen din i et visst anntall dager etter fødselen, vanskeligheter med å amme, en litt "tom" følelse av å ha gått glipp av noe, få en nål inn i ryggen.... Osv osv Jeg kunne ha holdt på i evigheter med å ramse opp ting som kan skje..
Tenk på alle de som virkelig trenger keisersnitt...
Nei, jeg tror nok vi bare må trå til- la naturen gå sin naturlige gang;) Vi overlever nok:)
:findag:

Ramgad

10-09-2002, 00:37

Klart ikke alle kan legge hånden på hjertet og si at de ikke gruer seg. Det viser jo alskens statistikker og sunn fornuft.

Men jeg er ikke i din klubb. Synes ikke det var ille å føde sist, tror ikke det blir verre nå. Bestemt meg for å være dum nok til å tro dem som sier at det blir lettere andre gang.

Skjønte ikke helt hva du ville med innlegget, men lykke til uansett!
Femte november ER ikke lenge til. Håper alt går bra med deg!

puu

10-09-2002, 00:49

hmmmm...
du sa vi ikke skulle komme med
oppmuntrende ord, men jeg vil i hvertfall
si lykke til, samt gi deg en :klem: da...

Er ikke i samme bås som deg, men jeg vet du ikke er alene ;)
Du får sikkert høre fra flere i samme situasjon her inne ;)

Klem Puu 32+5

Blånn

10-09-2002, 00:58

Jeg ville ikke føde mitt forrige barn jeg heller. Jeg var kjemperedd for at det skulle være veldig vondt. Heldigvis for meg var jeg reddere for keisersnitt enn for en fødsel, og fikk en positiv opplevelse.

Men når jeg leser innlegget ditt skjønner jeg at det ligger noe mer til grunn for ditt ønske om keisersnitt. Jeg kan ikke helt forstå at noen vil velge et snitt frivillig, men skjønner at av og til er så sterk at snitt er å foretrekke. Har nettop hatt en diskusjon med ei venninne som dersom hun blir gravid heller velger å ta abort enn å gå gjennom svangerskap og fødsel. Fordi jeg vet hvorfor kan jeg også skjønne henne.

Jeg vet at du har luftet tankene dine med lege og jordmor - vet de alle grunnene dine? Selv om ting ligger lenger bak i tid kan de være avgjørende for om du får et snitt eller ikke.

Jeg håper du får en positiv fødselsopplevelse - uansett hva det blir til (men stå på kravet ditt....).

Hilsen Tyren (som vet jeg får noen her inne på nakken nå)

abby

10-09-2002, 01:07

Uff da hva skal man si? Jeg gleder meg til å få fødselen overstått og aller helst kunne jeg tenke meg å hoppe over det. Men så er det alle de som har født som sier de ikke ville ha vært foruten den fantastiske opplevelsen? Hvor klok kan en bli av det? Det hjelper jo ikke meg, fordi jeg har aldri født.

Det at jeg aldri har født gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, å forestille hvordan det å føde er. Når jeg selv ikke kan forestille det, klamrer jeg meg fast til det lille, alle forteller, om det å føde. De snakker jo åpent hjertelig om sine egne og andres erfaringer på godt og vondt. Jeg derimot har ingen slike erfaringer bare alle andres. Jeg kjenner jeg ikke liker dette ukjente som jeg skal uti. Jeg vil jo gjerne ha kontroll over mitt liv og forsøker naturlig nok å skape en viss kontroll og oversikt over det virr varret av meninger, erfaringer og opplevelser om det å føde.

Selvfølgelig vil jeg aldri kunne oppnå kontroll over noe jeg selv ikke har erfaringer med og derfor vil jeg heller ikke kunne forberede meg grundig nok (føler jeg) på fødselen. Nei disse erfarne har nok rett. Det må nok bare oppleves. Angst eller ei, det er ingen vei tilbake for meg nå, og jeg må tenke det finnes da hjelp på veien. Utfordringen blir kanskje å oppsøke hjelpen hos fagfolk.

Lykke til med svangerskap og fødsel alle sammen!

Anja22

10-09-2002, 01:45

Vil bare si at visst du vil ha keisersnitt så har du krav på det.
Og det er like fantastisk det som og presse det ut det lille hullet.
De kan ikke nekte deg uansett.

Når eg gikk med føste hadde eg det på samme måtte som deg, faktisk, men det løste seg veldigt fint for meg, keisersnitt pga seteleie og lite bekken.
Må innrømme eg var super lettet når eg fikk beskjed om at den og den dato skal du få keisersnitt..
De fortallte meg også det at viss du vil ha det så har du rett på og få viljen din der. ( <Legen sa faktisk at han hadde tatt keisersnitt på en dame som var modell og hun "måtte" ha keisesnitt fordi hun ville ikke ødelege formene sine, ikke fordi hun var redd eller noe det var nare formen sin hun tenkte på )

Men denne gangen er eg faktisk ikke redd merkelig nok tar det med knusende ro.( kanskje det vil sånn for deg også med nr to )

Uansett hva det blir til så går det sikkert fint og lykke til skal du ha!!!!!

Hege20

10-09-2002, 02:04

Jeg har ikke akkurat angst for å føde (enda) men tror det kommer til å vise seg snart...

Jeg er livredd for smerte å synes det er grusomt å ta blodprøve :o hvordan skal jeg da overleve fødselen tenker jeg :uff:

Men jeg har roet meg ned med tanken om at alt blir rosenrødt etter fødselen, er eneste måtte jeg ikke får helt panikk på. :cool:
Når jeg ligger der med Nurket så er det liksom over.. Kanskje litt dumt å tenkt sånn også? :???:

Klem Hege20 som venter :baby: i November :D

Hennie

10-09-2002, 11:21

Jeg skjønner godt at du er redd for å føde. Det er tross alt noe nytt som vi ikke har gjort før. Jeg går gravid med første mann nå er 18 uker på vei i dag:klapp:

Det du også bør tenke på når du sier du vil ha keisersnitt er at dette faktisk er en operasjon med de risikoer som følger av det. Du kommer antagelig til å ha vondt i operasjonssåret lenger enn du ville ha hatt i underlivet etter en fødsel.

En annen ting du også bør tenke på er at når kroppen ikke får avsluttet sitt svangerskap med en vanslig fødsel så tar det mye lenger tid før den blir "normal" igjen, kroppen venter på fødselen som aldri kommer.

Keisersnitt er et unaturlig avbrudd av svangerskap og jeg tror at selv om det virker som en enkel løsning nå rett før, så vil du kanskje angre i ettertid.

Jeg er nok kanskje ikke den rette til å uttale meg siden jeg ikke har begynt å tenke så mye på fødsel enda. Det er jo ganske lenge til for meg enda...men jeg håper at du til tross for at du er kjemperedd for dette tenker nøye gjennom hva du egentlig vil og hva du egentlig er redd for. Hvis det "bare" er smertene ville jeg kanskje tenkt meg om en gang til. Vil du heller ha en operasjon med de risikoene som følger av det??

Jeg ønsker deg lykke til og håper at alt går bra både med deg og bebisen uansett hvordan du velger å føde. Det viktigeste er jo at bebisen til slutt kommer.

:findag:

Zara

10-09-2002, 11:48

Tja....
Slik ser jeg det: Jeg har valgt å få et barn, jeg vet det kan gjøre vondt, jeg vet at jeg kan takle det, jeg kan også takle smerter....
Jeg stoler på fagpersonalet på sykehuset, har jeg noe annet valg ????
Jeg liker ikke å bli kalt uærlig fordi jeg med hånden på hjertet kan si; " Ja jeg gleder med til fødselen, det er en fantastisk opplevelse".
Synes det er synd du sliter med angst, og skulle ønske du fikk skikkelig hjelp.

Hilsen Zara og :baby: uke18.

Maja-mor

10-09-2002, 12:52

Jeg skal ærlig legge hånda på hjerte å si at jeg

gruer meg og er dritnervøs for fødselen!:(

-Har hele tiden vært "tøff i tryne" å sagt at; "å

føde er et av mine livets høydepunkter..."

....Det er langt i fra sant......:blush:

Derimot er det å få en frisk, velskapt :baby: i

armene VIRKELIG det største høydepunktet i

livet.

Jeg gruer meg til fødselen, og får dødsangst

bare jeg tenker på hva den stakkars lille

kroppen min skal gjennom.....:leiseg:

-Prøver så godt jeg kan å tenke positivt, men

det er sannelig ikke enkelt.....

Hilsen Maja-mor

baby

10-09-2002, 13:41

Jeg blir litt provosert av dette jeg..
At du er lei alle som gleder seg til å holde nurket i armene????
Bare forde de gruer seg kun LITT??, Hallo??
Det er ikke noe jeg gleder meg mer til..
-Visst gjør det vondt, det gjorde det sist og det vil det gjøre nå, Men det visste jeg da jeg bestemte meg for å få barn!!

Det er smerter du ikke tenker over to ganger når fødselen er overstått, og det finnes ikke noe mer å glede seg til enn å holde det lille barnet i armene!
Du må ikke se så negativt på alle andre som ikke har det som deg, veit du.

Vi er alle forskjellige, og jeg syntes det er synd at du føler det slik!
Men du må huske på at keisersnitt er ikke nødvendigvis en smertefri løsning det heller... Det tar som regel lengre tid før dem føler seg vel igjen-for ikke å snakke om at det faktisk er en operasjon, og at barnet har veldig godt av å bli født normalt..

Og det er vel ingen som gleder seg til fødselen, Så jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med innlegget ditt-
Men selv du må vel glede deg til å se barnet ditt???

Beklager , men jeg forstår ikke helt hva du egentlig mener..
Får håpe du finner et bra personell, som kan hjelpe deg-'
Du trenger noen å støtte deg til-Ikke gå med dette alene, De fleste på sykehuset er borti dette hele tiden-prat med dem!

Happiness

10-09-2002, 13:57

Jeg er førstegangsfødende og hverken gleder eller gruer meg til selve fødselen. Det er noe jeg må gjennom. Det eneste jeg vet er at jeg gleder meg veldig til jeg har barnet i armene, og jeg vet det blir vondt! Men angst for fødselen? Nei!

Kvinner har født i alle tider, uten alle hjelpemidlene vi har til rådighet nå. Og har andre klart det, så skal jeg også klare det! Vi er jo tross alt skapt for å føde barn.

Du som skrev dette innlegget har tydelig fødselsangst bør tas på alvor! Snakk med lege eller jordmor om det!

Og jeg liker heller ikke å bli kalt uærlig...

Hilsen Happiness
33+4

Malinmor

10-09-2002, 14:14

Vil for det første gi deg en :stakar: ikke gøy å være redd og engstelig:(

Jeg blir litt provosert av disse som sier at keisersnitt er en enkel løsning:sint: Samtidig så kommer de med allverdens oversikter over komplikasjoner som kan oppstå under og etter et keisersnitt:eek: Hva mener de med det? Greit hadde det ikke vert noen komplikasjoner med keisersnitt så hadde det kanskje vert litt enklere, men sånn er det ikke. Desuten så glemmer de som sier at det er så mye komplikasjoner med k-snitt at det er HASTEKEISERNITT som er komplikasjonsfyllt;) Det er der statistikkene er tatt ut ifra og det helsepersjonalet jobber utifra, noe som blir feil. Min fødselslege(som er ærlig)sa til meg (da jeg var redd for komplikasjoner) at det er større risiko for at noe går galt under en vaginal fødsel, enn ved et PLANLAGDT snitt, der er allt tilrettelagdt for den som skal taes snitt på og ting går i normalt tempo. Ender man i hastesnitt pga. trangt bekken, høy likestilling(hodet til baby stanger) ueffektive riier, sliten mor, lav fosterlyd, ja da er det høyere risiko for komplikasjoner.

Og det er feil av de som tror det bare er å dra til sykehuset og legge seg under kniven og tro at det er så super lettvindt. Jeg hadde en jævlig vanskelig og tøff fødsel for 11 mnd siden og pga. at jeg ikke klarer tanken på ny fødsel og at det samme kanskje kan skje igjen(medesinsk) så blir det snitt. Ønsker ingen diskusjon om jeg har gjort rett eller galt med å ta snitt(det har jeg hatt før her inne) Men dere skal vite det at jeg GRUER meg sinnsykt til k-snitt og drømmer om det hver natt :sint: Men et lettvindt valg ......NEI!!!!!!

Man burde prøve å ta en som skal føde og er engstelig og har angst på alvor. Det er faktisk (kan være) mye tragisk som ligger bak både i fortiden til folk m.m som gjør at de kviier seg for fødsel. Og mange av de som utaler seg har aldri prøvd å føde, og vet derfor ikke selv hva de snakker om:uff: Og mange av de som også utaler seg er mødre som har hatt en fødsel de Kan leve med neste gang også, ikke alle har det , og det må man prøvde å forstå. Man MÅ ikke ha en så naturlig Norge hvor man bare MÅ føde uten smertestillendes, hvor man Må føde vaginalt for enhver pris, hvor man MÅ amme til barnet er 1 år:gal2:

Så snurreline, jeg støtter deg uansett hva du velger, velger du vaginal fødsel, så støtter jeg deg i det og synes du er sterk, velger du k-snitt så støtter jeg deg i det også:) Snakk med legen din du(selv om du har gjort det) og snakk med han/henne om k-snitt hvis du ønsker det.:stakar: :stakar: :stakar:

Og igjen, ikke gøy å være sååå redd!!!!!

:stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar:

:findag:

Miriam

10-09-2002, 18:05

Vi er ikke alle bygd på samme måte! :uff:
Noen føder lett, andre har helt GRUSOMME opplevelser, og noen blir helt ødelagte etterpå.

Jeg er bitteliten og spinkel med veldig smal benbygning mens samboeren min er diger. Han har barn fra før, og de var STORE babyer, faktisk så store at den siste kom ikke ut på egenhånd.

Jeg vurderer keisersnitt seriøst og føler meg ikke hverken dum, mindreverdig eller mindre kvinnelig av den grunn.

Jeg har forøvrig flere venninner som har tatt keisersnitt og likevel har hatt en flott opplevelse av hele fødselen - også ifølge ektemenn som var med.
Stå på ditt, Snurreline, det høres ut som om du får en bedre opplevelse hvis du slipper å være redd. :)

Klem fra Miriam ;)

Divine

10-09-2002, 18:27

Jeg tar din fødselsangst på alvor, Snurreline, selv om jeg *personlig* ikke har forutsetning for å sette meg inn i hvor redd du er. Jeg er nemlig en av de som med hånden på hjertet kan si at jeg ikke gruer meg!! Og jeg er *ikke* uærlig verken overfor meg selv eller andre. Selvfølgelig hender det at jeg får et anfall av " herregud, hva om det ikke går etter planen, hva om smertene er mye verre denne gang", men det plager meg ikke. Jeg gleder meg rett og slett til fødselen. Jeg har spurt meg selv og andre om jeg ikke lurer meg selv, men jeg har kommet til den konklusjonen at jeg er en av de heldige som *ikke* har fødselsangst.

Så vi finnes, vi også. Så ikke tro at vi som sier at vi gleder oss, sier dette for å hovere eller late som om vi er sterkere eller tøffere enn det vi er. Vi har alle våre traumer og redsler, men for meg og mange andre er det heldigvis ikke fødsel som er den store skrekken her i livet.

Håper dere med fødselsangst får masse anledning til å bearbeide angsten og at dere får føde på en måte som passer dere best.

Hilsen Divine (33+2)

Tidl. bruker

11-09-2002, 15:21

Alle sammen.:) Må jo le litt av dem som ble provosert av innlegget mitt fordi jeg sier jeg vil ha keisersnitt.OG av dem som sier at det er lite gjennomtenkt.

Det er ikke en is jeg sier jeg vil ha her jenter.....Det jeg sier er faktisk at jeg vil legge meg under kniven frivillig.Og at det skal tolkes som å være svak osv...Ja det må jeg rett og slett le av.

For det er ingen spøk det her...det er ramme alvor og det synes jeg virkelig at alle her inne burde vite.Det valget man har mellom å føde vaginalt eller ta keisersnitt....det er et vansklig valg.

Det er faktisk det nest vanskligste valget jeg har tatt etter valget om jeg klarte å gå gravid eller ikke.

Mente ikke å si at alle her inne var uærlige fordi dem ikke gruet seg til fødselen...Men at ikke alle dere her inne kunne glede seg.Er jo fult klar over at det er dem som gleder seg til fødselen og det er kjempefint.Men jeg som resten her inne....vet at det er like mange...om ikke flere som har skikkelig angst for og føde.

Og vi er jo så ærlige om alt annet her inne sies det...så la oss være ærlige om nettopp angsten for og føde.Det har ingenting å si om man gleder seg til å holde nurket iarmene eller ikke.....Når man føler så sterk angst på og føde som blan annet jeg gjør....Så hjelper det faktisk ikke å tenke på at jeg får se og holde nurket i armene mine.For vet dere hva....Det gjør jeg nemmelig om jeg tar keisersnitt også.

Og jada...hvist er det flere keisersnitt med komplikasjoner...men som sakt over her så gjelder det hastekeisersnitt.Og vet dere hva......det kan gå like mye galt når man føder vaginalt.

Ser at det er mange som støtter meg her og jeg vil gi dere alle en god :klem: Tusen takk jenter.

Å si at jeg er feig eller at det er lite gjenomtenkt......det får meg til å bli litt sint.For hvem er dere som har rett til og dømme meg uten å kjenne meg??????Og foresten det gjelder ikke kun meg.....men alle dem andre som også vil ha keisersnitt av en eller annen personlig grunn.

Det er ikke pga smertene jeg ikke vil føde...eller jo på en måte...men en annen smerte en den dere tenker på.Bare det å klare å gå gravid har av personlige grunner vært masse smerter for meg.Til tross for at jeg ikke har hatt noen særlig plager under svangerskapet.

Ikke halsbrann....nesten ikke ryggvondt....ikke gått opp så mye...ikke vann i kroppen....ikke bekkenløsning....ikke oftere på do en vanlig....ikke problemer med å sov...

Men vet dere hva...?Jeg ville mye heller ha hatt alle dem plagene en å føle den smerten jeg har mått slåss mot i snart hele ni måneder.

Det er ingen her som kan si at det er bedre for meg...og barnet om jeg føder vaginalt....Dere kjenner ikke historien.Og dette gjelder ikek bare meg men også andre som velger keisersnitt.

Og jeg må si til dere som virkelig gleder dere til og føde.Jeg er stolt av dere...som er sterke nok til og glede dere og til å takle dette så bra.

Men vet dere hva....jeg er stolt av meg selv også....selvom jeg ikke takler å føde vaginalt.For jeg har klart og bære frem dette barnet inni meg...tiltross for alt som sa at jeg aldri iverden kom til å klare og bære frem et lite barn inni kroppen min.

Personlige grunner som sakt.....Men dere kan ikke komme her og si noe annet en at jeg er like sterk som dere....for jeg har gått igjenom det tredoble av alle plager og smerter et vanlig svangerskap bærer med seg på grunn av min oppvekst.

Og dte er jeg nok ikke alene om her inne.Ønsker dere alle lykke til videre og håper vi alle får en fin opplevelse enten vi fødere vaginalt eller tar keisersnitt.

Vet det er flere her som har vært igjenom det samme som meg....Og husk det jenter.Vi klarer dette vi også.Vi lever nemmelig livene våres videre og har ved dette bevist at vi er like sterke.

:findag: snurreline og nurket:findag:

Storemy

11-09-2002, 15:41

Snurreline:
Jeg kan bare gi en sånn :klapp:

og en goood sånn :klem:
Stå på og lykke til. Takk for at du setter ord på ting som flere av oss sliter med.

Kathinka

12-09-2002, 01:13

Nå har jeg ikke direkte fødselsangst, men jeg har sykehusangst. Dette fikk jeg etter min forrige fødsel(som forsåvidt gikk helt fint!). Jeg er ikke redd for å føde, eller ikke for sykehuspersonell, bare for selve sykehuset. Jeg vil føde på sykehus, da det var litt små-komplikasjoner ved forrige fødsel, og vet at de har middler til å takle uforutsette ting der. Men jeg vil for alt i verden ikke ligge der(overnatte, altså).

Angsten sitter dypt og ikke før i uke 20 tok jeg mot til meg og delte det med jordmor, da hadde det plaget meg siden jeg testet positivt. Men jeg fikk beskjed om at visst alt er bra med mor og barn får jeg dra hjem etter 6 timer. Det lettet meg masse!!

Nå har det seg slik at jeg drømte barnet lå i sete ved fødsel, når jeg var ti uker på vei. Og i uke 30 var jeg hos legen, og ganske riktig lå barnet i sete!! Jeg ble så fortvila, og så for meg keisersnitt, og komplikasjoner og masse greier som skulle føre til at jeg måtte være på sykehus etter fødselen. Da jeg hadde gått å deppa over dette i en uke(selv om jeg visste barnet enda har/hadde tid til å snu seg) snudde h*n seg med hodet ned for tre dager siden, og ligger slik enda. Og siden det har vært snuing flere ganger om dagen tidligerer, begynner jeg nesten og håpe og tro at h*n har funnet stillingen sin frem til fødsel.

Nå er jo din type angst av litt annen rang, men jeg vet hvertfall hvordan det kjennes, og jeg mener at det aldri er forsent og snakke med noen om det. Trenger ikke være jordmor eller lege, bare en som virkelig kan gjøre sitt ytterste for forstå deg!!

Selv har jeg ikke termin før 14.nov. men jeg synes ikke det er lenge til, samtidig som jeg gjerne skulle ønske det var over!

Hilsen Kathinka

Trollemor

12-09-2002, 02:03

Kjære Snurreline

Innlegget ditt satte meg tilbake litt over ett år, og jeg har derfor lyst til å fortelle deg min historie.

I ALLE år har jeg vært liveredd for fødsel. Fikk fysisk vondt om jeg bare tenkte på hvordan det foregikk. Jeg skulle IKKE ha barn, og dersom jeg noengang skulle få lyst på barn VISSTE jeg at jeg måtte gå til samtale i forkant av en evenutell graviditet. Men, underet skjedde og jeg ble gravid.

På grunn av andre omstendigheter fikk jeg ikke tid til å tenke på angsten de første månedene, men etterhvert som fødselen nærmet seg, ble det vanskeligere og vanskeligere å fornekte det. En dag på kontroll hos jordmor gikk det hull på verkebyllen, og jeg gråt av redsel i timesvis.

Jordmor tok det heldigvis alvorlig og sendte meg til sykehuset for samtale noen dager senere. Der traff jeg på noen flotte mennesker som tok min angst på alvor. Etter samtale med jordmor, som konfererte med fødselslegen, ble følgene avtale inngått mellom meg og sykehuset:

Jeg skulle få keisersnitt dersom jeg ønsket det. Men, i stedet for planlagt keisersnitt så ble vi enige om følgende løsning: Jeg forsøker meg uten K-snitt først, og dersom jeg underveis i fødselen føler at det er nok, vil jeg , så sant mulig, få keisersnitt uten spørsmål. Dette gav meg det pusterommet jeg trengte. Jeg visste at jeg hadde en livbøye som jeg kunne gripe fatt i dersom jeg ikke orket mer.

Etter dette slappet jeg mer av. Kan ikke si at jeg ikke gruet meg, men det opptok ikke lenger store deler av min våkne tid.

Den dagen fødselen startet var jeg til min store forbauselse helt rolig. Riene kom tettere og tettere, men det gjorde på langt nær så vondt som jeg trodde det skulle gjøre. Etterhvert skjønte jeg at jeg burde komme meg på sykehuset, og det var i siste liten. Jeg rakk såvidt å komme inn på fødestuen, før jeg måtte presse, og 30 min senere var Adrian født.

Nå vet jeg at jeg hadde en utrolig lett fødsel, og jeg vet at det ikke tar angsten din vekk, for er du som meg, så er det alle andre det går greit for. Selv var jeg overbevist om at jeg kom til å dø, og klarte ikke tenke lenger enn fødselen. Det var nesten umulig å for holde seg til at jeg skulle bli mamma, for jeg skulle jo FØDE!!!

Men dette bør du forsøke å huske:
Damer som gruer seg for fødsel opplever stort sett fødsel som veldig positivt for de venter hele tiden at det skal bli værre......

Og, dersom du kan få til en slik avtale som jeg hadde, så er kanskje tanken på fødsel ikke like skremmende.

Jeg skal i allefall ha flere barn!!!!
men jeg er sikker på at jeg kommer til å være redd neste gang også, på tross av at jeg hadde verdens letteste fødsel. Det kan jo ikke gå godt to ganger på rad :gal: :gal:

Til slutt vil jeg ønske deg lykke til med fødsel. Og, dersom du lurer på mer, eller har lyst til å "snakke" mer om angsten din, er du hjertelig velkommen til å sende meg en PM på Nybakt Mamma.

Klem fra Trollemor og Adrian (født 220901)

karlista

13-09-2002, 21:36

Ønsker ikke å legge meg opp i dine grunner til valg om keisersnitt, men ville bare skyte inn med noe jeg synes var litt feil.

Du skal ikke være for sikker på at det "bare" er ved hastekeisersnitt det skjer komplikasjoner.
En ting skal du vite: Alle kirurgiske inngrep er forbundet med risiko.
Du kan få indre blødninger, infeksjon i såret ++.

Du må også tenke på det at de skal igjennom mange lag, altså hud (3 lag), bindevev, muskler, sener ol.
Og her ligger det store blodårer.

Jeg har født 2 barn og skal i fødsel om ca. 3 mnd. igjen (tvillinger).
Jeg har aldri tatt keisersnitt, men jeg har tatt blindtarmen. Og jeg skal love deg at jeg håper inderlig at jeg slipper snitt, for formen var ikke god etter "bare" en blindtarmsoperasjon. Sårvondt , støl, osv...

Uansett, lykke til med ditt valg.

Hilsen Karlista

Tidl. bruker

15-09-2002, 01:59

Jeg har ikke angst for å føde, jeg har født før,men derimot for det faktum at jeg kanskje må ha KEISERSNITT! Jeg klarer faktisk ikke gå en dag uten å tenke på det, selv om jm sier morkaken sikkert flytter seg, så kverner det rundt i hodet.

Hva hvis den ikke gjør det, og fødselen starter av seg selv, før fastsatt keisersnitt - da blir det jo akutt da - med full narkose og alt.

Jeg aksepterer fullt og helt at det faktisk finnes kvinner som har reell fødselsangst av ulike årsaker, men en del som sier de har det, tror jeg bare vil unngå smerte i flere timer, og derfor håper på keisersnitt.

Nei tanken på å bli skjært i, familiemedlemmer som er invalide pga narkosefeil, økt fare for infeksjoner, stor fare for blodpropp pga av sykdom, gjør at jeg mer enn gjerne tar smerter i noen timer og slipper bivirkninger.

Men jeg ønsker deg ihvertfall lykke til og en god :stakar: , det tror jeg egentlig vi alle trenger som sliter med en eller annen form for angst.

Klemz

ingrid

16-09-2002, 13:42

Når jeg leser innlegget ditt står det ingenting om hva du vil med innlegget ditt. Er det sinne du prøver å få ut? Det virker som du kommer med tanker om hva du ikke vil ha( oppmuntring osv.) Ja hva er det da? Vil du ha ut frustrasjon eller?
Det er mer vanlig nå, å få keisersnitt på grunn av fødselsangst.
Skal du ikke søke om dette da? Alle har sine liv og sine forsvarsmekanismer og redsler, men vi må jo gjøre noe med det! Hvis du ikke vil dette ( føde) så må du jo gjøre noe med det, og søke om keisersnitt. Du sier at alle er uerligehvis de ikke kvir seg til fødselen osv. Du virker så fientlig mot alle som skal føde, sier at de er uærlige hvis de ikke kvir seg til fødselen osv.osv. Blir irritert når jeg leser det!

Jo når jeg skal føde så kvir jeg meg, men jeg må jo mobilisere alle krefter og bite tennene sammen. Jo, jeg må bruke forsvarsmekanismer som at når det er over så glemmer jeg det, og at da er lille venn i armene mine. Jo, jeg må innse at jeg er redd, og godtar det. Men jeg har selv valgt dette, jeg har selv satt det igang, vi er alle til fordi kvinner har født før oss, jeg stoler på at jeg kommer levende gjennom det, Jeg stoler på helsevesenet at de skal hjelpe meg hvis det blir for ille. Og jeg tror på meg selv!

Tidl. bruker

16-09-2002, 13:58

Eller er det bare jeg som ikke har lov til og komme med meninger her inne??

Så flott for deg da Ingrid at du er sterkere en meg...men jeg synes faktisk ikke at du er det jeg.Men det er jo det du sier......

Men greit det...skal få hele innlegget fjernet så du slipper og bli provosert.

Sorry meg men trodde vi alle kunne lufte tanker her inne jeg.Men tydligvis ikke alle nei..

Så lykke til med fødselen...men du trenger vel ikke det du...som er så mye sterkere en andre...fordi du bare fokuserer og mobiliserer og blablabla

Sorry meg men nå ble jeg provosert her.

Du har kanskje ikke noen svarte hemmligheter som du ikke vil dele med noen...????Vel det har jeg og det er ting som er så fælt at det ikke kan komme frem i lyset.Og nei...ikke engang for at jeg skal få keisersnitt.

Det er gjømt så langt bak i hukommelsen...og det av den grunn for at jeg skulle klare og bære frem et barn-Og ta det frem nå......det kan bare ikke ikke gjøres for enhverpris.

Men san er det her i verden...noen har faktisk mye vondt og sårt dem bærer på.Og det er jeg ikke alene om.Men kom ikke her og si at du er sterk fordi du klarer og mobilisere og ditt og datt....Jeg vet at jeg er sterk av den enkle grunn at jeg faktisk er i live ennå.Har klart og finne meg en snill mann...er gift og har det fint og har klart og gå med dette mirakelet inni meg i snart ni måneder....Og jeg lever faktsik ennå.Derfor er jeg sterk på min måte.

Men her inne er det vist bare dem som ikke gruer seg til fødsel som kan komme med ting og tang.

Greit det...Heretter skal jeg ikke nevne dette igjen eller noe annet som ikke tilsier det og være lykkelig gravid for alle pengene.

Alt er fint og flott og ingen plager.:uff:

Sorry...

karlista

16-09-2002, 14:49

Ville bare tipse deg om dette innlegget, slik at du selv kan lese at det ikke _bare_ er med hastesnitt det kan gå galt.
Det aktuelle tilfellet her var planlagt i lang tid.

http://www.snartmamma.com/plassen/showthread.php?s=&postid=27732#post27732

Hilsen Karlista

Malinmor

16-09-2002, 15:22

Karlista: Du bør vel legge frem en oversikt over tilfeller der vaginale fødsler også går galt da;) For det er faktisk slik at det sikreste er en planlagdt keiserlig fødsel, forann vaginal og hastesnitt. Slik er det bare. Og det er MEGET skjelden noen kutter over feil blodårer m.m under en planlagdt, der har de så god tid på seg atte det er skjelden noe galt skjer. Og Karlista: det sto jo i det innlegget du viste til at det var 25 år siden noe slikt hadde skjedd, også kan man jo regne på hvor mange snitt som gjøres årlig bare her i Norge..........man kan dø også av et planlagdt, men det har aldri skjedd i Noge(kasnkje 1 gang for mange år siden sa Fødselslegen min)

Og hvorfor vil dere skremme henne? Enda mere enn det hun allerede er? Hvorfor skal allt være så "himmla" naturlig her i verden, hvorfor dømme oss som skal ha keisersnitt? Skal vedde på at mange av dere ALDRI har født før og kanskje etter deres første fødsel ønsker k-snitt neste gang???:gal2: Hvem vet?Hvorfor ikke bare støtte henne og gi en god klem, uten å komme med alle disse bedrevitende at: man skal føde vaginalt samme hva, til hvilkensomhelst pris:sint: :sint: :sint: :sint: Og en ting til, ja det er en operasjon, og det er en risioko ved alle opreasjoner, men hærregud...det er det ved fødsler også:bonk: Og man har vondt i såret etterpå, og man kan få infeksjoner i såret, ja men .....det kan man jo etter en vaginal fødsel også. Kjenner mange jeg som har sydd og revnet som har fått infeksjoner nedentil etterpå. Og mange kan nesten ikke gå på flere uker pga. revning og sying nedentil. Det er vondter der også.

Å snakke om komplikasjoner etter k-snitt er greit for mange, men å snakke om komplikasjoner under og etter en fødsel, nei det skal hysjes ned og betegnes som skremselshistorier man IKKE skal høre på..............:uff: :uff: :gal2: :bonk:

Mange av de som kommenterer k-snitt, har heller ikke satt seg så dypt inn i dette med k-snitt som man gjør om man faktisk skal igjennom det, og forskning på k-snitt er somregel gjort av hastesnitt!!!!Sånn er det!;)

Jeg synes du er sterk iallefall Snurreline, jeg vet at et valg mellom vaginal og k-snitt er MEGET vanskelig, og at det ikke er en enkel løsning som mange skal ha det til, drit i de som tror de er bedre enn deg fordi de føder vaginalt!Typisk kvinner å skulle være bede enn hverandre;) ;) ;)

Klem:stakar:

karlista

16-09-2002, 15:52

Til Happii.

Sitat happii:
"Du bør vel legge frem en oversikt over tilfeller der vaginale fødsler også går galt da"

Hvilken oversikt har jeg lagt frem da??? Altså, jeg bare henviste til ett innlegg, ikke en oversikt.

Det at legen til denne kvinnen som vi kunne lese om i INNLEGGET jeg viste til, sa at det var 25 år siden noe slikt hadde skjedd sist, er ihvertfall ikke tilfelle, for det samme skjedde min venninne for 1,5 år siden.

Jeg vet ikke hvem jeg skal tro hva sikkerhet angår når det er snakk om snitt kontra vaginal fødsel. Så ihvertfall ett intervju av dr. Gro Nylander på " God Morgen Norge" på tv 2 der hun uttalte at vaginal fødsel var langt mye sikrere.

Jeg vet ikke hvem du "hinter" til når du skriver at flere tror de er så mye bedre siden de kan/tør føde vaginalt enn de som foretrekker snitt. Jeg føler meg ihvertfall ikke truffet av utsagnet ditt. Jeg har ikke hentydet til det i mine innlegg. Grunnen til at jeg har lagt inn to innlegg var at en ikke må se "bare bare" på ett snitt. Jeg har selv sett at det kan slå uheldig ut. (har ikke tatt snitt selv, men sett resultat)

Hilsen Karlista

Malinmor

16-09-2002, 18:47

Karlista: Finner du det virkelilig nødvendig å "kværulere" på ordbruken min også nå eller?;) (snakker om det med oversikten)Så legg inn et innlegg hvor det står om en fødsel som nesten holdt på å gå utrolig galt da, eller som gikk galt.

Når det gjelder Gro Nylander, så kan jeg jo si som fødselslegen min som ER fødselslege og som har hatt ansvaret på Ullevål sykehus i flere år, at gro Nylander jobber mest med Amming, og er det noe hun kan så er det amming. Hun jobber på rikshospitalet og der jobber hun med amming, hun har kanskje 8 timer i uka hvor hun er vanlig jordmor:eek: Så hun er jo ikke der det skjer engang. Hørte på det intervjuet jeg også, og hun sa at i verstefall kan mor dø under et snitt. Dette gjorde meg veldig redd, og jeg snakket med fødselslegen min, som sa at det har vel skjedd kanskje 1 gang i Norge og det er veldig lenge siden.(nå snakker vi planlagdt snitt)

Det jeg ikke skjønner er at man MÅ skremme de som skal ta keisersnitt til vaginal fødsel, og hvorfor skal alle andre sitte og være bedrevitede om ens egen kropp?:bonk: :bonk: Greit nok at det beste for en som medesinsk kan føde vaginalt er å føde vaginalt, men hvis det ligger andre årsaker bak for at noen skal ha snitt, så hvorfor komme med så mye skremming? Man kan ikke bare gå til legen og si: hei du jeg vil ha k-snitt jeg, akkurat som man sitter på en restaurant og bestiller brus, hvis man får igjennom et k-snitt så er det GOD grund for det. Og har man fått innvilget k-snitt så har man FÅTT beskjed om allt som Kan skje m.m, så da trenger man vel ikke få alle komplikasjonene slengt opp i trynet av alle, men heller støtte;)

Karlista: du sier: Jeg har selv sett at det kan slå uheldig ut. Ja det skjønner jeg, men en vaginal fødsel kan også ha fatale følger, og mye kan skje. Selfølgelig kan det skje mye rart både under en vaginal og planlagdt, men man kan da ikke gå rundt og tenke på det hele tiden heller.

Men nå snakker vi oss helt bort, for det var ikke hvorvidt Snurreline skal eller ikke skal ta k-snitt vi har denne samtalen her, men hun trenger trøst og støtte. Takk for "praten" karlista. ;)

:stakar:

Noni

21-09-2002, 02:32

Tror ikke så mange av dere som har svart på innlegget vet hva det vil si å ha angst. Det er stor forskjell på å grue seg til noe og å ha angst for noe det være seg fødsel eller andre "gjøremål".
Jeg er så heldig å tilhøre gruppen som ikke hverken har angst eller gruer meg til fødsel, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan forstå at andre har det sånn.
Jeg har selv opplevd angst for noe andre definerer som "bagateller" og jeg har stadig vekk fått høre ting som at: du må jo bare.......... eller: tenk på de som har det verre............eller: skjerp deg........eller:du som er så fornuftig må da vel..................osv, osv, osv. Angst er ikke frykten for det ukjente eller noe som har en logisk forklaring, angst er en forferdelig tung og vond "byrde" å bære for de som opplever det og det er helt feil å definere en person utifra dens angst.

Og til Snurreline: Jeg håper du blir tatt på alvor og føler at du får en trygg og god opplevelse av fødselen enten den blir vaginal eller ved keisersnitt, det virker som om du selv vet hvor angsten stammer fra og det er absolutt første skritt til å bearbeide og komme igjennom sitt eget følesesliv med "sinnet" i behold.

Lykke til!!!!!!!

Saga

10-10-2002, 13:07

Det er faktisk ikke noe dumt ordtak!!!

Hver av oss kjenner våre egne følelser og redsler best! Vi vet selv best hva som ligger bak vår angst og våre reaksjoner.

Noen av oss har angst for operative inngrep.
Noen av oss for vaginal fødsel.
Noen kanskje for begge deler!!??

Vi vil velge forskjellig fordi vi har ulik historie og erfaring!
Vi vil, så langt det er mulig, velge det som føles mest naturlig for oss og som gjør oss mest trygge!

Jeg har dyp respekt for de som vil ta keisersnitt pga fødselsangst!
Jeg har like mye respekt for de som vil føde vaginalt!

Vi må ikke komme med skrekkhistorier om hva som er det værste av disse to valgene!!! Nei, vi bør heller oppmuntre hverandre til å følge "den lille stemmen" i hodet som forteller at det ene eller andre er det riktige!
Stol på din egen intuisjon!
Ta hensyn til din egen angst!

Det spiller ingen rolle hva andre måtte synes om ditt valg!

Så lenge du velger den løsningen som er riktig for DEG så må andre respektere dette!!!!!! DA HAR DU GJORT ET RIKTIG VALG!!

Hva er innebærer mest risiko?
Keisersnitt eller vaginal fødsel?
Ærlig talt......det er jo helt uinteressant å plukke på alt som kan gå galt ved den ene eller andre metoden!!!!!!!!!!!!!1
Alle fødsler er ulike!!!
DIN fødsel blir ikke lik de andres uansett!!

La oss trekke frem det positive og oppmuntre hverandre til å gjøre rikitge valg.

:findag:

marliin

19-10-2002, 20:07

Hvis alt går bra så har jeg termin i slutten av april og jeg håper inderlig at jeg får føde normalt denne gangen. På tross av en tøff fødsel i august i fjor med rier med 2-5 minutters mellomrom i over 30 timer og som til slutt endte i hastekeisersnitt så har jeg heldigvis ikke fått angst for å føde på nytt. Det er sikkert fordi jeg har glemt hvor vondt det egentlig var...Men allikevel vil jeg foretrekke å føde normalt. Men om det viser seg at fødselen skal bli like langvarig som sist for så å ende i keisersnitt så vil jeg nok foretrekke forhåndbestemt keisersnitt. Etter fødselen var jeg nemlig langt nede fordi jeg følte meg totalt mislykket som mor fordi jeg ikke hadde klart å føde normalt og jeg var også totalt utslitt etter den langvarige fødselen. Når jeg så måtte unngå å løfte mer enn barnets vekt i seks uker så gjorde det ikke saken bedre. Nei takke meg til en normal fødsel og kunne nyte følelsen når barnet blir lagt på magen etterpå. Håper inderlig jeg får oppleve den delen også.
Lykke til uansett hva du velger.