Gaia
10-09-2002, 02:52
Hei alle flotte magedamer!
Jeg har noen spørsmål rundt bekkenløsning og trening...:???:
Jeg fikk bekkenløsning når jeg var ca 2 mnd på vei, begynte hos fysioterapaut i uke 14. Fysioterapauten er en hyggelig dame på 60 år som har født 4 barn. Hun har også flere gravide med bekkenløsning som pasienter. Men jeg føler meg som en pingle! At hun ser på meg og tenker at noe vondt må man tåle. Det er flere ganger at imens jeg har prøvd å forklare hvordan bekkenet er at hun bare har stått og småsmilt! Som om hun tenker: "Dette er helt normalt! Hun her tåler jo ingenting!" (Må bare legge til: Bekkenløsning med store smerter er ikke normalt!!! Ingen kan få meg til å tro det!!)Forrige gang jeg var hos henne svarte hun meg ikke engang på de spørsmålene jeg hadde og begynte heller å snakke om IKEA kjøkkenet datteren hennes hadde kjøpt. Når vi var midt i en samtale om trening og jeg begynte å fortelle hvordan bekkenet hadde vært siden forrige gang jeg trente presterte hun å bare gå mens jeg var midt i en setning. Måten hun oppfører seg på ovenfor meg når det gjelder bekkenet gjør at jeg blir lei meg!:(
Jeg må føye til det at fysioterapauten er veldig hyggelig å snakke med når det gjelder barn generellt eller andre ting. Det er når jeg snakker om bekkenet og at det er vondt at det er knute på tråden...
En annen ting er: hjelper treningen for meg? Jeg er helt ærlig ikke helt sikker...:gal2: Noen ganger kjenner jeg at jeg styrker opp musklene, men som regel har jeg mye vondt etter trening. Jeg tenkte at det kanskje hadde noe med at jeg trente for sjelden så jeg økte treningsmengden til to ganger i uka isteden for en. Men jeg vil ikke akkurat si at jeg kjenner at det har hjulpet så mye...
Her kommer mitt spørsmål:
Hva hadde du gjort hvis du var meg?
Jeg vet at dette ble kanskje litt langt, men jeg er FRUSTRERT! Vet ikke helt om jeg skal gi opp treninga eller ikke...
Jeg blir kjempe takknemlig om det er noen som har noen kloke ord til meg...
Jeg har noen spørsmål rundt bekkenløsning og trening...:???:
Jeg fikk bekkenløsning når jeg var ca 2 mnd på vei, begynte hos fysioterapaut i uke 14. Fysioterapauten er en hyggelig dame på 60 år som har født 4 barn. Hun har også flere gravide med bekkenløsning som pasienter. Men jeg føler meg som en pingle! At hun ser på meg og tenker at noe vondt må man tåle. Det er flere ganger at imens jeg har prøvd å forklare hvordan bekkenet er at hun bare har stått og småsmilt! Som om hun tenker: "Dette er helt normalt! Hun her tåler jo ingenting!" (Må bare legge til: Bekkenløsning med store smerter er ikke normalt!!! Ingen kan få meg til å tro det!!)Forrige gang jeg var hos henne svarte hun meg ikke engang på de spørsmålene jeg hadde og begynte heller å snakke om IKEA kjøkkenet datteren hennes hadde kjøpt. Når vi var midt i en samtale om trening og jeg begynte å fortelle hvordan bekkenet hadde vært siden forrige gang jeg trente presterte hun å bare gå mens jeg var midt i en setning. Måten hun oppfører seg på ovenfor meg når det gjelder bekkenet gjør at jeg blir lei meg!:(
Jeg må føye til det at fysioterapauten er veldig hyggelig å snakke med når det gjelder barn generellt eller andre ting. Det er når jeg snakker om bekkenet og at det er vondt at det er knute på tråden...
En annen ting er: hjelper treningen for meg? Jeg er helt ærlig ikke helt sikker...:gal2: Noen ganger kjenner jeg at jeg styrker opp musklene, men som regel har jeg mye vondt etter trening. Jeg tenkte at det kanskje hadde noe med at jeg trente for sjelden så jeg økte treningsmengden til to ganger i uka isteden for en. Men jeg vil ikke akkurat si at jeg kjenner at det har hjulpet så mye...
Her kommer mitt spørsmål:
Hva hadde du gjort hvis du var meg?
Jeg vet at dette ble kanskje litt langt, men jeg er FRUSTRERT! Vet ikke helt om jeg skal gi opp treninga eller ikke...
Jeg blir kjempe takknemlig om det er noen som har noen kloke ord til meg...