Mariposa
14-11-2010, 09:19
Blir litt langt dette her men.. :sparke:
Dette er svangerskap nr tre. Vond bekkenløsning har preget alle sammen (de tredje også, selv om jeg bare er halvveis enda). I de to første satt smerten bake langs halebeinet frem til uke 30, da kom symfysesmertene også. Denne gangen har jeg hatt smerter i symfysen i to-tre uker allerede. :himle: Smerten i symfysen er ikke til stede konstant (som smerten bak), men etter 7,5 timer på jobb (jeg er resepsjonistsykepleier som står/går hele dagen) er jeg helt "ødelagt" (det stråler i hele lysken, og følelsen av at jeg skal gå av på midten er fæl. I tillegg får jeg en fæl nedpressfølelse, det kjenner rett og slett ut som underlivet "detter ut", noe det selvsagt ikke gjør... :knegg:), og det å snu seg i sengen/reise seg/gå trapper og lignende gjør vondt hver gang.
I alle fall. De to første gangene fikk jeg beskjed om at det var viktig å tilpasse aktivitet slik at man stoppet før smertene kom, mens denne gangen får jeg inntrykk av at legen min har endret mening og at det er riktig å presse seg litt. :jupp:
Jeg jobber nå 40%, og jobber da to hele dager i uken. Ideelt ville det nok være om jeg kunne fått kortere dager, men jeg er eneste sykepleier på jobb (og det må være en spl til stede hele tiden), så derfor er ikke denne tilpasningen mulig. :niks:
Er det noen som har linker til "nyere" forskning rundt dette med bekkenløsning med gangvansker?
Jeg har fått henvisning til bassengtrening, men ikke til fysio (enda). Dette er fordi jeg i første svangerskap bare ble verre av fysiobehandling. Men det er mulig jeg må krype til korset å forsøke for å klare å holde meg på jobb lengst mulig..
Jeg vil virkelig holde meg i jobb lengst mulig, og forsøker ALT jeg kan for å klare det. Samtidig så kjenner jeg at jeg er redd for å bli skikkelig dårlig. Første gangen var jeg ikke flink til å tilpasse all aktivitet, og da var jeg helt "invalid" siste ukene før fødsel (mannen måtte hjelpe meg på toalettet på natta og så videre). Da tok det også en god stund etter fødsel før jeg kjente særlig bedring..
Noen som har noen gode tips? Råd? Føler dette er en balansegang, og blir litt usikker på informasjonen jeg får hos legen min. :sparke:
Dette er svangerskap nr tre. Vond bekkenløsning har preget alle sammen (de tredje også, selv om jeg bare er halvveis enda). I de to første satt smerten bake langs halebeinet frem til uke 30, da kom symfysesmertene også. Denne gangen har jeg hatt smerter i symfysen i to-tre uker allerede. :himle: Smerten i symfysen er ikke til stede konstant (som smerten bak), men etter 7,5 timer på jobb (jeg er resepsjonistsykepleier som står/går hele dagen) er jeg helt "ødelagt" (det stråler i hele lysken, og følelsen av at jeg skal gå av på midten er fæl. I tillegg får jeg en fæl nedpressfølelse, det kjenner rett og slett ut som underlivet "detter ut", noe det selvsagt ikke gjør... :knegg:), og det å snu seg i sengen/reise seg/gå trapper og lignende gjør vondt hver gang.
I alle fall. De to første gangene fikk jeg beskjed om at det var viktig å tilpasse aktivitet slik at man stoppet før smertene kom, mens denne gangen får jeg inntrykk av at legen min har endret mening og at det er riktig å presse seg litt. :jupp:
Jeg jobber nå 40%, og jobber da to hele dager i uken. Ideelt ville det nok være om jeg kunne fått kortere dager, men jeg er eneste sykepleier på jobb (og det må være en spl til stede hele tiden), så derfor er ikke denne tilpasningen mulig. :niks:
Er det noen som har linker til "nyere" forskning rundt dette med bekkenløsning med gangvansker?
Jeg har fått henvisning til bassengtrening, men ikke til fysio (enda). Dette er fordi jeg i første svangerskap bare ble verre av fysiobehandling. Men det er mulig jeg må krype til korset å forsøke for å klare å holde meg på jobb lengst mulig..
Jeg vil virkelig holde meg i jobb lengst mulig, og forsøker ALT jeg kan for å klare det. Samtidig så kjenner jeg at jeg er redd for å bli skikkelig dårlig. Første gangen var jeg ikke flink til å tilpasse all aktivitet, og da var jeg helt "invalid" siste ukene før fødsel (mannen måtte hjelpe meg på toalettet på natta og så videre). Da tok det også en god stund etter fødsel før jeg kjente særlig bedring..
Noen som har noen gode tips? Råd? Føler dette er en balansegang, og blir litt usikker på informasjonen jeg får hos legen min. :sparke: