Vis full versjon : Jobb og sleiphet..
Har kommet hjem fra jobbintervjuer. Var jo veldig bekymret for å ikke få jobbet nok til å få svangerskapspenger, men nå har det gått i boks, jobber ca 7 mnd før fødsel.
Problemet var at jeg ikke turte å gortelle at jeg er gravid.. Sikkert en del arbeidsgivere her inne, hva syns dere? Og dere andre? Skal jeg dra og fortelle det, og regne med at de syns det er greit og ansetter meg allikevel, eller holde tett om det, enn så lenge?
Må legge til at jeg er veldig frisk og rask, men det kan jo forandre seg. Min mor har jobbet frem til en uke før sine fødsler, da TVANG de hun til å slutte, kanskje jeg er like hardfør under mitt svangerskap?
johanna 9+3
Jeg ville gjort det samme som deg.
Ikke for å være sleip, men fordi systemet er slik det er i dag.
I ditt tilfelle fører nok ikke ærligheten deg lengst...
Ingen har lov å ikke ansette den best kvalifiserte til en jobb, uavhengig en eventuell graviditet eller ei. Men dessverre er det litt for ofte slik at arbeidsgiver tenker for kortsiktig.
Men som personalkonsulenten på min arbeidsplass sa (senest i går):
i valget mellom å ansette en ung gutt - fremmadstormende og ivrig- (på f.eks. 28 år) eller en ung jente i samme alder - godt kvalifisert og 'verpeklar' - kan det i det lange løp være lurt å gå for jenta: hun forsvinner noen måneder i svangerskapspermisjon, ja vel, men hun kommer tilbake og blir i mange år. Den rastløse gutten jager karriere og forsvinner etter to år for å klatre videre.
Hva lønner seg?
Likestillingen øker i hvert fall ikke i kraft så lenge graviditeter brukes mot kvinner!
Jeg synes du skal vente litt med å fortelle henne det, ihvertfall til du har fått kontrakten din. Men du trenger ikke å vente så lenge etter det.
Og du trenger ikke ha dårlig samvittighet; du har ikke noen plikt til å fortelle dette på et jobbintervju - det skal jo uansett ikke ha noen innvirkning på ansettelsen.
Gratulerer med ny jobb, da!
Det er helt riktig som Østen sier, vil du ha jobben, så bør du ikke si noe.
Jeg søkte nettopp på en jobb, hadde gode sjanser for å få den.
Men etter jeg leverte inn søknaden, så kom samvittigheten...
Hun som var leder der trengte folk fordi hun hadde to stk som skulle ut i svangerskapspermisjon.
Så den dagen jeg var til kontroll, gikk jeg tilbake dit etterpå og sa at jeg hadde funnet ut at jeg var gravid. Hun satte veldig pris på at jeg var ærlig, men noen jobb blir det nok ikke på meg.
Så jeg kommer ikke til å jobbe nå, har rett og slett ikke samvittighet til å få en jobb, og fortelle to uker etterpå at jeg er gravid. Synd det skal være slik!
Lykke til for deg!
Jeg gjør faktisk akkurat det samme som deg nå. Får forlenget engasjementet mitt (jobber som konsulent) med 6-12 mnd. De vil ha meg i minst 6 mnd fremover, helst ett år. Har ikke sagt et ord om at jeg skal bli gravid. Sier det ikke før magen begynner å synes godt. Vil vise dem at jeg kan, selv om jeg er jente og gravid. Skal jobbe ca 50% av tiden på kontor, resten blir litt fysisk, men ikke tungt fysisk. Tror kanskje de hadde blitt litt skeptiske hvis de hadde visst. Får satse på å få fullført jobben på et halvår. (Skal kjøre masse forsøk og tester.)
Lykke til!
Klemmer, I am
Er i nesten samme situasjon som deg, jeg fikk jobb tilbud 2 dager etter at jeg hadde testet TO BLÅ, visste ikke noe om at jeg var gravid da jeg var på intervju 14 dager før. Takket JA til jobben og har tenkt mye på om jeg skulle ringe og fortelle det, emn bestemte meg for å vente til jeg hadde begynt og til 12 uker var passert. Dette er ett vikariat på 1 år og jeg får jobbet der 6-7 måneder før jeg skal ut i permisjon. Gruer meg til å fortelle det, men sånn er nå bare situasjonen og jeg har veldig lyst på den jobben, så de får bare si hva de vil.... :) Skal begynne på mandag....
Lykke til med jobben :p
Ærlighet varer dessverre ikke lengst!
Hvis du virkelig vil ha jobben, så ikke si noe som helst....ssener kan du heller si at du ikke visste noe på det tidspunktet!
Sleipt? JA......men selv politikere oppfordrer jenter til ikke å si noe om dette!
Skjønner kjempegodt usikkerheten din... Har det akkurat sånn selv for tiden. Vingler mellom å ville gjøre det ene, snart det andre...
Men de andre har nok rett, vi må tenke på oss selv først og fremst. Vi trenger en jobb, gjør vi ikke?
(Hm. Tror nesten jeg må spørre dere til råds angående mitt eget dilemma i en egen tråd... )
Hei Berta, du tar nok beklageligvis feil der. Arbeidsgiver har lov til å spørre, det er opp til deg å lyve om du har nerver til det når du blir spurt.
Arbeidsgiver har imidlertid ikke lov til å bruke graviditet som årsak til å ikke gi deg jobben. Men han kan sikkert finne på tusen andre grunner til å gi den til en annen, derfor sier alle "eksperter" i rådgivningsblader vedr. jobb, karriére etc at gravide bør lyve.
Hilsen I am.
Jeg forstår deg kjempegodt!
Jeg unnlot å fortelle min arbeidsgiver at jeg er gravid slik at jeg fikk fornyet kontrakten min med nye 6 mnd. Jeg fortalte det noen dager senere, sa jeg nettopp hadde vært hos legen og fått vite det! Tok en liten hvit løgn, men søren heller, tipper jeg ikke hadde fått nytt engasjement dersom de hadde fått vite det før. Jeg slet med litt dårlig samvittighet, men nå blåser jeg en lang marsj i det! Vent noen dager så kan du fortelle til arbeidsgiver at du er blitt gravid.
Lykke til! ;)
Jeg trakk meg fra intervjuet, jeg. Er ganske alene om det, skjønner jeg. Kunne ikke tenke meg å starte en ny jobb med å føre noen bak lyset, hadde bare ikke klart det. Ikke pga. moral og slikt, men fordi jeg kanskje skulle jobbe der i flere år fremover og alle ville gå og hviske "Det er hun sleipingen..." Jeg er altså alt for pysete til ikke å fortelle noe slikt.
Dessuten var jeg timebetalt da, så intervjuet ville bare betydd tap av tid og penger for meg og dem. Dermed er jeg nå arbeidsløs og litt fortvilet, men håper det årner seg.
Er flink og grei, har laaaang utdannelse og ikke fått noen "ordentlig" jobb på to år. Hadde vært lett å bli litt bitter nå, men det hjelper jo ikke noen.
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.