Beate
13-08-2002, 12:55
Ja, så var nok en kontroll overstått. Og alt er heldigvis bare bra med tvillingene i magen min. Her kan dere se bilder fra idag. Ikke like bra som de forrige da, men men..
http://www.snartmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=383
De har vokst masse på bare 5 dager. Den ene fra 17 til 23 mm, og den andre fra 19 til 26 mm.
Vi fikk høre hjerteslagene til hver av de, og de var helt fine, men gyn' fant ikke ut hvordan hun skulle finne antall slag i minuttet pga. nytt ul-apparat, så jeg håper hun har lært seg det til neste uke, slik at jeg får en endelig bekreftelse på at hjerteslagene er ok. Syntes å høre at hos den største, så banket hjertet littegranne fortere enn hos den minste, og når vi fikk sånn graf over hjerteaktiviteten på papir, så vi at den største også hadde kraftigere hjertelyd. Men det skulle visst ikke ha noe å si..
Begge rørte på seg, det er så rart å se at de gjør det, så morsomt og så utrolig:)
Jeg sliter litt med å roe meg ned med at alt er bra. Og hvis det dukker opp noe, som f.eks at den ene er bittelitt mindre enn den andre og at hjertelyden var littegrann svakere, så blir jeg livredd med en gang. Og det tar litt tid før jeg klarer å bearbeide den redselen og får til å se fram til neste ultralyd.
Mannen min forstår meg ikke så godt, for han er jo alt helt perfekt, og det er jo sant også, men de tankene de tankene....de flyr opp og ned helt uten at man kan kontrollere det selv:(
Jeg får prøve å tenke på alt det positive: de vokser som de skal, de beveger seg, de har fine og regelmessige hjerteslag.
http://www.snartmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=383
De har vokst masse på bare 5 dager. Den ene fra 17 til 23 mm, og den andre fra 19 til 26 mm.
Vi fikk høre hjerteslagene til hver av de, og de var helt fine, men gyn' fant ikke ut hvordan hun skulle finne antall slag i minuttet pga. nytt ul-apparat, så jeg håper hun har lært seg det til neste uke, slik at jeg får en endelig bekreftelse på at hjerteslagene er ok. Syntes å høre at hos den største, så banket hjertet littegranne fortere enn hos den minste, og når vi fikk sånn graf over hjerteaktiviteten på papir, så vi at den største også hadde kraftigere hjertelyd. Men det skulle visst ikke ha noe å si..
Begge rørte på seg, det er så rart å se at de gjør det, så morsomt og så utrolig:)
Jeg sliter litt med å roe meg ned med at alt er bra. Og hvis det dukker opp noe, som f.eks at den ene er bittelitt mindre enn den andre og at hjertelyden var littegrann svakere, så blir jeg livredd med en gang. Og det tar litt tid før jeg klarer å bearbeide den redselen og får til å se fram til neste ultralyd.
Mannen min forstår meg ikke så godt, for han er jo alt helt perfekt, og det er jo sant også, men de tankene de tankene....de flyr opp og ned helt uten at man kan kontrollere det selv:(
Jeg får prøve å tenke på alt det positive: de vokser som de skal, de beveger seg, de har fine og regelmessige hjerteslag.