Føder du mens livet er godt?

[Filifjonk]

Vi får se hvem som har rett.. Forskeren eller vi!

Min første kom som julekvelden på kjerringa (nemlig meg) og jeg var midt oppe i utdanning som da ikke kunne fullføres. JEg måtte flytte hjem til mor og far.. hadde ingen jobb og ingen penger og barnefaren dro sin kos..
Minsten kom ble til etter noen få fysiske møter med min kjære.. Jeg var gravid i Drammen og han bodde på Sola.. Det gikk heldigvis rette veien, både med forholdet og med flyttingen så det endte bra.. Men betingelsene var ikke de beste i utgangspunktet. Barnet i magen min er den eneste som er sikkelig planlagt og som kan sies å ha kommet mens livet var ideelt..

[Tyranna]

Får ikke til og stemme, men jeg føder når livet er godt :)
Jeg fikk min første da jeg var 29 -hadde rast litt fra meg og var i stabil jobb med god økonomi. Denne gangen er jeg 31 og venter 2 til høsten.

[mamsen27]

nei ,jeg synes ikke livet er godt akkurat nå.Ikke siden jeg ble gravid eller noen mnd før det.Men det går jo opp og ned.Jeg er ikke deprimert kontant.
Alle har vel problemer og jeg leste på noen engelske sider nettopp av det er utrolig mange som lider av depresjoner i svangerskapet.
Var nedfor til tider da jeg ventet nr2 og var deprimert etter fødselen.

[Tidl. bruker]

JA :D

For meg så var det viktig at dette var noe vi begge ville( Og han ville mer enn meg :)), som vi har plass, økonomi osv til....

Får jo aldri noe 100% garanti, men livet er bra nå :)

[litenida]

JA! Nygift, kjempeforelska og mannen min greide akkurat å få seg jobb så han har rett på fødselspenger... genialt alt sammen! :)

-liten i
(32 + 3)

[Selen]

JA! Livet er veldig godt.

For meg og mannen min var det veldig viktig at alt stemte for oss før vi satte barn til verden. Vi ville være ferdig med utdannelsen, ha en god økonomi og ha en stor nok bolig til familien. Vi var gift i to år før vi valgte å få nummer en. Nå fem år etter passer det for oss å få nummer to. "Planen" var nok at nummer to skulle ha kommet ett år tidligere, men det passet ikke sånn på grunn av at mannen min startet et nytt firma...sa da ventet vi i ett år ekstra.

Dette var rett for oss, men sier ikke at dette er rett for andre.

[Loop]

Med førstemann ble jeg gravid bare 3 mnd¨. etter jeg ble sammen med pappan. Trodde ikke jeg kunne få barn, så jeg var glad, til tross for at forholdet var nytt og ustabilt. Svangerskapet tok nesten, bokstavlig talt, livet av meg, (HELLP-syndrome) og hele greia som jeg trodde skulle være romantisk ble et mareritt jeg ikke var forberedt på. Det ble tunge måneder både før og etter, og forholdet skar seg til slutt når gutten vår var 4 år.

Nå er jeg gift med værdens kjærligste og for meg flotteste mann. Jeg har aldri hatt det bedre før, livet er stabilt og dette barnet vi nå venter på er svært etterlengtet! Føler en helt annen trygghet nå, ingen identitetskrise iforhold tildet å bli mor, eller usikkerhet i forholdet. Er dessuten blitt 34 år og mer ydmyk i forhold at barn og helse ikke er en selvfølge, men små under som jeg inderlig håper vi snart får oppleve. Driter i smerter og komplikasjoner, bare resultatet blir bra. Gleder meg til å dele opplevelsen med min mann og ikke minst lillegutten som skal bli storebror. Denne gangen tror jeg absolutt jeg kan si ja til at jeg føder når livet er godt.

[Småen og Nurket]

Valgte nei fordi det ikke akkurat planlagt svangerskap så det kom midt i nedbemmaning på jobben,planer om skolegang for sambis,men vi har det da godt uansett.
Vi må flytte litt om på planene og det ble litt anderledes enn vi hadde tenkt oss det,men vi klarer oss godt.Er veldig forelsket,har ett solid forhold,er voksen nok for det,god økonomi og ferdig utdannet (bare vil ha litt ekstra)
så livet er godt det er det :D og bedre blir det...... så kunne vel egentlig stemt ja også :uff:

[Cemi]

Jeg varte JA. Vi har det bra,og har hatt det hele tiden.Selv om konomien er litt dårlig nå så går det nok. Har stor nok bolig så det er ikke noe problem.Jeg var mitt i utdanning mne dette sv.skapet var så planlagt at vi visste at jeg måtte ha permisjon da jeg ble gravid.Kunne jo ikke stoppe livet for vi hadde prøvd i mange år før vi fikk det til med prøverør.

[Moniq]

Svarte ja, barnet var planlagt og vi begge gleder oss masse til den lille kommer. Begyner og takle det og være gravid litt bedre og nå, og vent meg til og leve med plagene. Økonomien kunne vært bedre, men vi har hus bil og det vi trenger, så da kunne det vært værre og:D Jeg er iallefall ikke typen som klarer og vente til alt er helt 100%, da må jeg sikkert vente til jeg er 30, og det blir forlenge, er av den veldig utolmodige typen! Ikke noe galt til dere som er 30 altså!;)

[beth]

Lykkelig sammen med mannen i mitt liv, og et felles ønske om å bli foreldre, i ny enebolig, og med faste jobber begge to- det må nok sies at jeg fødte mens livet er godt ja:klapp: :klapp: :klapp:

Nå kommer nummer to i rekordfart, og vi gleder oss veldig- ser ut på ul som om det er jente denne gangen:D :D :D

[Andrea_mor]

Ja, jeg fødte og skal føde når livet er godt:kidoki:



:mervink:

9+2

[Petterine]

men når det først skjedde, var det ingenting i veien for at det ikke passet... Må bare tilrettelegge og "omplanlegge" litt. Vært sammen lenge, eier egen enebolig og snakket om det å få barn, men rakk ikke bestemme oss får å prøve før det skjedde... Har også rukket og "øve" oss på vår voffs som vi fikk for 1,5 år siden...
Gleder oss masse til å bli foreldre!!!

30-1

[sograth]

Ja, livet er bare godt hos oss:)

Barnet var ikke helt planlagt akkurat nå, vi skulle vente med å prøve til sommeren. Men det kunne ikke passet bedre egentlig; vi flyttet inn i ny leilighet i fjor sommer, vi er ferdige med utdannelse, har faste jobber og er kjempeforelska:elsker2: Så hos oss smiler lykken til oss:)

28+6

[Hippie]

Svarte ja, selv om babyen ikke var spesielt planlagt.
Jeg og Hippie-mannen har bare vært sammen ca 1 år før jeg ble gravid (med p-pillen). Men vi har bodd sammen hele det året (det gikk fort for seg) og rukket og bli godt kjent.

Men vi har begge godt betalte jobber og eier rekkehusleilighet. Han har en skjønn datter fra før, som ville bli en flott storesøster, så det var egentlig ingen grunn til at dette skulle bli veldig bra!

Jeg er fremdeles forelsket, selv om vi av og til krangler som hund og katt :D .

Så JA, vi får barn når livet er bra! Men vi er forberedt på at det er store utfordringer i det å bli 3 istedet for 2, så vi tror ikke at det blir bare solskinnsdager. Men det er jo endel av det å bli voksen!