Catalina
07-06-2003, 17:59
Det er helt utrolig! Jeg klarer noen ganger ikke helt å venne meg til det. Men at jeg skal si ordene JEG ER GRAVID , det er helt sprøtt. Har liksom hatt en masse unnskyldniger i flere år for hvorfor vi ikke har barn. Og nå skal jeg ikke lenger "ro ro til fiskeskjær" når noen kommer og spør meg.
Uroligheten selv, det er nok meg. Uvirkeligheten og redselen tar overhånd noen ganger. Men jeg har et vanvittig helsevesen rundt meg, som vet akkurat hvordan jeg har det. Og senest i går, så "måtte" jeg ta en ekstra tur til jordmor for å høre hjertelyden til LILLEGULLET . Joda, det slo i 136, så det var så bra så! Så nå svever jeg igjen.
Klarer ikke være som "alle andre" jeg. Å være rooooolig og avbalansert gravid kvinne, det ligger ikke hos meg tydeligvis. Mange venninner "ler" av meg og mine "nykker", men jeg sier det som det er, Sånn er jeg bare!
Er jeg helt unormal:bonk: :gal2: ? Har noen av dere andre også de samme tankene? Jeg er nå 17+0 i dag! Hipp hurra!:klapp: :fest: :kidoki: Har verdens herligste mann:bryn: :kyss: og har det liksom helt topp! Men alle disse tankene som jeg ikke holder styr på gjør meg helt "syk" noen ganger:gal2:
Ser liksom ikke at magen vokser som alle andre gjør, kjenner ikke jevnlig liv, blir rastløs og begynner å tenke. På det helt utroligste som kan tenkes noen ganger.
Men jeg er over alt takknemlig for det liv jeg har i magen, og jeg er lykkelig som gravid, ikke noe i veien for det, for jeg smiler og smiler og ler. Men trenger litt ekstra bekreftelser på at det faktisk er sant. At jeg ikke skal våkne opp fra en herlig drøm. Men jeg er jo våken, det er meg det gjelder! Helt sprøtt.
Jaja, måtte bare skrive litt ned om meg og mine tanker. Du skal ha takk om du leste alt, for det ble jo litt langt. Men sånn er jeg, det er meg i et nøtteskall!
:findag:
Uroligheten selv, det er nok meg. Uvirkeligheten og redselen tar overhånd noen ganger. Men jeg har et vanvittig helsevesen rundt meg, som vet akkurat hvordan jeg har det. Og senest i går, så "måtte" jeg ta en ekstra tur til jordmor for å høre hjertelyden til LILLEGULLET . Joda, det slo i 136, så det var så bra så! Så nå svever jeg igjen.
Klarer ikke være som "alle andre" jeg. Å være rooooolig og avbalansert gravid kvinne, det ligger ikke hos meg tydeligvis. Mange venninner "ler" av meg og mine "nykker", men jeg sier det som det er, Sånn er jeg bare!
Er jeg helt unormal:bonk: :gal2: ? Har noen av dere andre også de samme tankene? Jeg er nå 17+0 i dag! Hipp hurra!:klapp: :fest: :kidoki: Har verdens herligste mann:bryn: :kyss: og har det liksom helt topp! Men alle disse tankene som jeg ikke holder styr på gjør meg helt "syk" noen ganger:gal2:
Ser liksom ikke at magen vokser som alle andre gjør, kjenner ikke jevnlig liv, blir rastløs og begynner å tenke. På det helt utroligste som kan tenkes noen ganger.
Men jeg er over alt takknemlig for det liv jeg har i magen, og jeg er lykkelig som gravid, ikke noe i veien for det, for jeg smiler og smiler og ler. Men trenger litt ekstra bekreftelser på at det faktisk er sant. At jeg ikke skal våkne opp fra en herlig drøm. Men jeg er jo våken, det er meg det gjelder! Helt sprøtt.
Jaja, måtte bare skrive litt ned om meg og mine tanker. Du skal ha takk om du leste alt, for det ble jo litt langt. Men sånn er jeg, det er meg i et nøtteskall!
:findag: