Chloe
13-09-2002, 19:07
Jeg har fått påvist streptokokk B i urinen min (betahemolyttiske streptokker). Er det noen andre som har fått påvist dette? Hvilke planer har legen for deg fremover og under födselen?
Etter som jeg har skjönt har 10-20% av alle kvinner denne bakterien i kroppen naturlig. Den kan KUN väre farlig for barnet dersom den gravide har infeksjonstegn. Ved födsel KAN barnet smittes da bakterien som regel finnes i skjeden. Smitter man et nyfödt barn kan barnet i värste fall dö, få hjernehinnebetennelse, lungebetennelse eller blodforgiftning. Overlever barnet kan det före til hjerneskade, evt. andre senskader på syn og hörsel.
Jeg var til samtale med lege i uken som var, men han ville ikke informere så mye om dette enda. Det jeg har funnet ut har jeg stort sett lest på nettet, og der må man jo ta ting med en klype salt. Vi skal til ny samtale på tirsdag der vi skal gjennomgå hva som skal skje videre. Han sa det var ulik praksis i de forskjellige regionene og praksisen varieret hele tiden. Årsaken er at det strides veldig om behandlingsmetode. Hans personlige syn var å gi antibiotika til mor under hele födselen. Dette skulle väre tilstrekkelig for å holde bakterien unna barnet også etter födselen. Man må begynne å ta antibiotikaen intravenöst minst 4 timer för födsel da det tar 2-3 timer för den når fosteret.
Infeksjonen jeg har kan også före til for tidlig vannavgang, og det er vanskligere å behandle et prematurbarn enn et fullbårent. Jeg har derfor fått en kraftig antibiotika kur som slår ut bakterien en liten stund, men ikke for alltid.
Jeg er helt knekt og vet ikke helt hva jeg skal tro og gjöre. Vi spurte legen om det var noen risiko for smitte dersom man tok keisersnitt. Han mente at dersom jeg ikke hadde rier eller forstervannet hadde gått så var sjansen lik 0 for smitte. JEG VIL HA KEISERSNITT!!! Men han sa videre at bakterien var så enkel å behandle at keisersnitt ikke var aktuellt. Han svarte også på spörsmål fra oss at bakterien ikke kan bli resistent for antibiotika. På doktoronline mener lege/jordmor at man ikke skal gi antibiotika i löpet av svangerskapet da bakterien kan bli resistent. Hva skal jeg tro?
Jeg har tenkt å beskytte barnet mitt så godt som overhode mulig. Hadde jeg fått valget mellom å bli smittet av en bakterie som kan före til nevnte skader/död og få behandling ELLER å f.eks. ta en operasjon uten risiko for smitte, så hadde jeg selvsagt valgt det siste alternativet. Det må da väre min plikt å beskytte mitt ufödte barn som faktisk ikke får uttale seg i saken.
Dette ble langt og uoversiktelig, men jeg har litt problemer med å samle tankene mine akkurat nå. Jeg vet at sjansen for at barnet skal blir smittet er veldig liten siden de vet at jeg bärer bakterien, men jeg vet ikke om jeg klarer å ta den lille sjansen. Jeg skal i hvertfall prise meg lykkelig for at de fant det ut og at legen tar det på alvor. Det var det siste han sa til oss för vi gikk ut: Dere må väre klar over at dette ikke er noe vi rister på skuldrene av, men tar veldig på alvor. (JEG VIL FORTSATT HA KEISERSNITT!!!)
Hjelp meg om dere vet noe mer om dette. Jeg blir virkelig takknemlig.
Chloe (30+6) :leiseg:
Etter som jeg har skjönt har 10-20% av alle kvinner denne bakterien i kroppen naturlig. Den kan KUN väre farlig for barnet dersom den gravide har infeksjonstegn. Ved födsel KAN barnet smittes da bakterien som regel finnes i skjeden. Smitter man et nyfödt barn kan barnet i värste fall dö, få hjernehinnebetennelse, lungebetennelse eller blodforgiftning. Overlever barnet kan det före til hjerneskade, evt. andre senskader på syn og hörsel.
Jeg var til samtale med lege i uken som var, men han ville ikke informere så mye om dette enda. Det jeg har funnet ut har jeg stort sett lest på nettet, og der må man jo ta ting med en klype salt. Vi skal til ny samtale på tirsdag der vi skal gjennomgå hva som skal skje videre. Han sa det var ulik praksis i de forskjellige regionene og praksisen varieret hele tiden. Årsaken er at det strides veldig om behandlingsmetode. Hans personlige syn var å gi antibiotika til mor under hele födselen. Dette skulle väre tilstrekkelig for å holde bakterien unna barnet også etter födselen. Man må begynne å ta antibiotikaen intravenöst minst 4 timer för födsel da det tar 2-3 timer för den når fosteret.
Infeksjonen jeg har kan også före til for tidlig vannavgang, og det er vanskligere å behandle et prematurbarn enn et fullbårent. Jeg har derfor fått en kraftig antibiotika kur som slår ut bakterien en liten stund, men ikke for alltid.
Jeg er helt knekt og vet ikke helt hva jeg skal tro og gjöre. Vi spurte legen om det var noen risiko for smitte dersom man tok keisersnitt. Han mente at dersom jeg ikke hadde rier eller forstervannet hadde gått så var sjansen lik 0 for smitte. JEG VIL HA KEISERSNITT!!! Men han sa videre at bakterien var så enkel å behandle at keisersnitt ikke var aktuellt. Han svarte også på spörsmål fra oss at bakterien ikke kan bli resistent for antibiotika. På doktoronline mener lege/jordmor at man ikke skal gi antibiotika i löpet av svangerskapet da bakterien kan bli resistent. Hva skal jeg tro?
Jeg har tenkt å beskytte barnet mitt så godt som overhode mulig. Hadde jeg fått valget mellom å bli smittet av en bakterie som kan före til nevnte skader/död og få behandling ELLER å f.eks. ta en operasjon uten risiko for smitte, så hadde jeg selvsagt valgt det siste alternativet. Det må da väre min plikt å beskytte mitt ufödte barn som faktisk ikke får uttale seg i saken.
Dette ble langt og uoversiktelig, men jeg har litt problemer med å samle tankene mine akkurat nå. Jeg vet at sjansen for at barnet skal blir smittet er veldig liten siden de vet at jeg bärer bakterien, men jeg vet ikke om jeg klarer å ta den lille sjansen. Jeg skal i hvertfall prise meg lykkelig for at de fant det ut og at legen tar det på alvor. Det var det siste han sa til oss för vi gikk ut: Dere må väre klar over at dette ikke er noe vi rister på skuldrene av, men tar veldig på alvor. (JEG VIL FORTSATT HA KEISERSNITT!!!)
Hjelp meg om dere vet noe mer om dette. Jeg blir virkelig takknemlig.
Chloe (30+6) :leiseg: