Er det virkelig _så_ uvanlig med bare mors etternavn?

[Tidl. bruker]

Datteren vår, som nå er tre måneder gammel, har fått mitt etternavn (bare mitt - ikke hans som mellomnavn og mitt som etternavn). I ettertid har jeg fått masse kommentarer til at vi har valgt å bruke bare mitt navn. Jeg bringer her et lite utvalg:

"Hvorfor det?"
Hvorfor ikke???

"Ja, det var vel ikke annet å vente fra dere"
(Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke denne, men regner med at det enten skyldes at vi tidligere har foretatt ett og annet utradisjonelt valg, eller at jeg alltid har vært erklært feminist)

" Åja, det var du som vant hos dere"
(Ja, vi hadde loddtrekning vi også - det er da det som er det vanlige, ikke sant. Eller kanskje andre avgjør dette ved håndbak) :uff:

Eller min favoritt:
"Har hun fått bare ditt navn? Syntes mannen din at det var greit, da?"
Jo, jeg tror da det. Han signerte i alle fall papirene til folkeregisteret. :bonk:

Jeg lurer på om noen av dere andre som har valgt å bruke bare mors navn har fått tilsvarende reaksjoner. (Eller er det bare min familie og omgangskrets som er ekstra taktløse)

[Tidl. bruker]

Her har hele familien tatt mitt etternavn. En del kommentarer har vi fått på det, og mange har blitt ganske forvirret når de har forstått at mannen min ikke er mine foreldres sønn. Rart hvor mye navnetradisjoner har å si for mange. I alle fall har ikke valget vært vanskelig å forklare. Navnet mitt er veldig uvanlig, og jeg hadde ikke lyst til å bytte det ut med mannens -sen navn. Siden vi ville hete det samme, var det mannen som byttet navn.

:) Kaija

[Maz]

Vårt barn vil ha min manns etternavn og vi skal være familien xxx.

Jeg er kaskje gammeldags men jeg tror at en familie bør ha samme etternavn. Men man står da fritt til å velge. Hadde mitt navn vært mindre vanlig er det ingenting iveien for at vi ville ha valgt mitt navn istedet.

For meg handler det å ha felles navn om familiefølelse og samhørighet. Vi er en familie og dette er en måte å understreke dette på til omverden og oss selv.

[Allimac]

Jenta vår har mitt etternavn og det kommer neste mann til å få også. Pappaen sitt er mellomnavn. Når vi gifter oss (er forlovet) kommer jeg til å beholde mitt, men har sagt at han er hjertelig velkommen til å ta mitt i bruk... :p
Grunnen til at jeg vil beholde navnet mitt er for at det er så pass skjeldent og vi har ingen mannfolk i familien som kan bære det videre, dessuten så føler jeg ingen sterk tilknytting what so ever, til min kjæres etternavn (vel bortsett fra det er hans etternavn da... :o ), vi har ingen kontakt nesten med hans far eller den delen av familien. Jeg liker mitt etternavn og ser ingen grunn til at jeg skal gi slipp på det og ikke kunne føre det videre til de neste generasjonen!
Har egentlig ikke fått noen reaksjoner på dette, synes heller at det er rart at moren kan gi ungen farens etternavn alene, når dem ikke er gift eller forlovet....:uff:

[Mamarazzi]

Hei!!!

Hos oss er det slik at min families etternavn stopper hos meg hvis det ikke videreføres, og min manns families etternavn stopper hos ham hvis ikke det videreføres.... Hehehe, tror vi må velge begge, hvertfall!

Mnjo, jeg synes vel kanskje at det er litt spesielt at barnet bare får ditt etternavn, men det har kanskje med gamle tradisjoner å gjøre. Det eneste "problemet" blir vel bare at dere kan få spørsmål om han er faren når dere møter folk som ikke kjenner dere så godt...?

Hadde faktisk ei i klassen hvor mor, far, bror og søster (hun) hadde samme etternavn, mens far og sønn hadde samme mellomnavn (fra bestefar), mor sitt pikenavn som mellomnavn, mens søster hadde sin oldemors etternavn som mellomnavn... Blir kanskje litt mye av det gode??????

Så lenge det ikke gjør noe for dere at dere kanskje må forklare litt, så er det kanskje ett fett??? Muligens poden kan ha et litt annet syn på det etter som årene går, men da får dere jo bare ta opp "diskusjonen" da....

Mamarazzi:findag:

[Lica]

Når babyen vår blir født vil den bare få mitt etternavn...
Barnets far har et finsk etternavn, fordi faren hans er finsk..
Jeg har lyst at baret mitt skal beholde mitt navn, fordi jeg ikke liker hans navn, og vi er en norsk familie!!
Har hatt noen diskusjoner med familien hans om dette, og di mener selvølgelig at vi skal bruke deres navn. tror di synes jeg er sta å egen.... mener mitt navn skal være mellomnavn!
Saken er i allefall det at mitt lille gull vil få mitt navn, så kan di som vil bare være så sure di bare orker!!!

klem fra Lica (28+2)

[minni]

Vi har egentlig litt motsatt problem... Jeg vil at barnet skal ha begges etternavn (hans+mitt) men mannen min vil bare bruke mitt!
Vi giftet oss for to år siden og hadde da mange og lange diskusjoner om hva vi skulle hete. Det endte opp med at vi beholdt våre navn begge to. Han har aldri vært fornøyd med sitt etternavn, men turte heller ikke gi slipp på det pga kommentarer fra familien. Så vi utsatte navnedebatten til vi fikk barn.
Og nå er det en liten på vei og valgets kvaler ang. navn nok en gang.. Det største problemet med mitt navn er at det er relativt få som oppfatter det når jeg sier det og selv når jeg staver det blir det som oftest feil. Selv på innloggingen her på jobb blir jeg hver dag mottattt med feil navn.. ;) Det er 265 personer har det som etternavn (sjekket nettopp på ssb.no), det er et stedsnavn fra en søt liten plass her i landet. Mannen min sitt navn bæres kun av 39 personer og er et spesielt *sen navn..
Jeg er veldig spent på utfallet vårt. Har dere noen kommentarer til hva vi bør gjøre? Jeg syns også hele familien bør ha samme etternavn, eller hva?

[Tidligere bruker]

For meg er det ikke så viktig at alle i familien har samme etternavn. Vi kommer nemlig til å bytte litt på siden både jeg og sambo vil ha vårt etternavn tilslutt på våre barn. Vår første kommer ihvertfall til å ha mitt etternavn tilslutt!!!

Amadala

[Tilla]

Vårt første barn har mitt navn som etternavn og min manns navn som mellomnavn. Men ettersom mannen min tok mitt etternavn når vi giftet oss kommer nok dette barnet bare til å ha mitt etternavn. Vi bruker bare mitt (eller vårt felles da) etternavn på førstemann også, selv om han egentlig har det andre som mellomnavn. (Ble litt rotete skrevet, men, men)

[Line]

Jenta vår skal ha mitt etternavn (ikke mannen min sitt til mellomnavn, det blir bare mitt).

Mannen min liker ikke disse dobbelt navnene.
Vi har begge sjeldne etternavn.

Det var mannen min sitt forslag å bruke bare mitt etternavn, og det er jo selvfølgelig greit for meg:)

Vi får vel en del kommentarer vi også regner jeg med.

Ikke bry deg om alle kommentarene dere får, dette er noe dere bestemmer.

(Hadde du valgt bare mannen din sitt navn så hadde de sikkert ikke sagt noe, vi mennesker er rare. )

Det sitter fortsatt igjen det der at vi jenter skal ta mannen sitt etternavn når vi gifter oss, og barna også skal ha mannen sitt navn.

Nei vi lever i år 2002, og har muligheten til å velge selv.

[Åshild]

Når jeg fikk min sønn som nå har blitt fire år ga vi han begge etternavnene slik som jeg gjorde når jeg giftet meg. Hans navn til slutt og mitt som mellomnavn.
Nå stiller det seg litt anderledes for nå er jeg ikke gift med samme mann,men skal snart gifte meg med han jeg har vært samboer med i ett år, og da kommer jeg til kun å ta hans navn og gi slipp på mitt, det vil da falle naturlig at barnet vi venter nå skal ha hans etternavn ettersom dette kommer til å bli mitt etternavn også.

[Østen]

Hos oss var det aldri noen diskusjon mht etternavn, selv om vi begge har forholdsvis sjeldne etternavn (Mitt navn bæres av nesten to hundre, hans navn finnes kun hos 35).
To av mine søstre fører "mitt" slektsnavn videre gjennom sine barn. Men min kjære er den siste i hans slekt som kan føre etternavnet videre.
Så vårt barn får hans etternavn - og kun dét. (Jeg er en svoren tilhenger av et fornavn og et etternavn.)

Drømmen hadde selvsagt vært å finne at mannen i mitt liv har et eller annet -sen navn, men en kan ikke få alt her i livet.

Kjempeflott med alle dere som velger å gi barnet mammans etternavn!
Vi er for fasiken kommet to år inn i dette nye århundret og det er på tide at noen fler får litt fart på en kvinnefiendtlig navnetradisjon!

[Tidl. bruker]

Gutten vår på 16 mnd fikk min manns etternavn. Siden vi var forlovet og bestemte oss for å gifte oss en dag:D . Da jeg giftet meg 1.6.02 :p tok jeg hans etternavn. For jeg føler ikke noe for mitt, pluss hans er mer skjelden.:cool:

[Vinga]

Barnet vårt får bare mitt etternavn. Hvorfor?

Fordi det var helt likegyldig for min samboer hvilket navn h*n får og fordi jeg gjerne ville at h*n skulle ha mitt :p


MITT MITT MITT :D

[Østen]

Go Vinga!!! :p

[Line]

Tenkte jeg skulle føye til mine poeng til det kona mi skreiv over her et sted!
(Line - og at jenta vår :baby: skal ha hennes navn)

Det var mitt ønske, selv om jeg er veldig glad i mitt etternavn. Det er sjeldent og har en historie bak seg :cool:


For det første er ett fornavn og ett etternavn nok og mest praktisk - i hvert fall i dagens data-alder. (Trust me)

For det andre, den krangelen er det neppe verdt brye. Det er nok av andre ting å bli enige om. Navn kan endres seinere.

For det tredje liker jeg å gjøre ting ikke alle andre gjør - og gleder meg veeeldig til at folk skal kommentere det. Fint å være spesiell!!! :klapp: :klapp:

......og så får jeg mange stjerner i boka til min elskede!!!
:hjerter: :klem: :elsker: :elsker2: :kyss: :nuss
Og det er det verdt!!!:kidoki:

Kenneth - synes det er kult med Smilies