Jeg skal ikke amme denne gangen. Hvordan unngå "presset"?

[Raven]

Jeg har bestemt meg for å ikke amme denne gangen. Det er pga diverse problemer og ting som jeg gikk igjennom de to første gangene.

Jeg leste om en som sa dette til fødeavdelingen når hun kom inn for å føde og det hele endte opp med at nesten alle de ansatte på avdelingen nektet å snakke til henne:eek:
Og dette skal være voksne folk......:trist!:

Jeg gruer meg litt til å si det, for jeg skal på min første legetime i morgen og jeg har tenkt å si det da.

De to første gangene så har jeg prøvd å amme, men det endte opp med masse smerter, pumping, operasjon, sengeliggende i 2-3 dager og masse smertestillende.
Første gangen sluttet jeg å amme etter 3 mnd, sist gang etter et par uker! Det gikk bare ikke.

Og jeg vet at det vil bli likedan denne gangen her og jeg vil ikke presse meg selv igjennom det samme igjen.
Jeg har også sagt dette til sambo og han har også sett hva jeg har måttet gå igjennom, så jeg føler liksom at han bør støtte meg litt på dette her......

Ja ja...... Er det noen her som ikke ammet i det hele tatt og som kanskje kan fortelle meg hvordan folk reagerte på det? Hvis det ikke blir for personlig da....
Jeg frykter at jeg vil få den ene negative reaksjonen etter den andre fra både lege, jordmor, sykehus, og familie, særlig min mor.

[glad]

Jeg selv skal amme min baby, så sant jeg har melk da.

Men forrige gang måtte jeg kutte ut etter 6 mnd, pga at jenta mi ble syk av alt jeg spiste. Hun har matvareallergi, så det eneste jeg kunne leve på var brødskive med leverpostei og vann.
Det ble ganske ensformig i lengden. Dessuten mista jeg melka mer og mer i og med at vi var inn og ut av sykehuset pga allergiske reaksjoner på henne. Hun måtte få morsmelktillegg, men ikke NAN, eller de du får kjøpt i butikken.
Hun har nemlig melkeallergi, så hun måtte få soja melk. (Morsmelkerstatning er basert på ku-melk)

Håper jo ikke at denne babyen får så masse allergi, for det er kos å amme, og lettvint.

Men over til det som er temaet.

Det jeg ville fram til ovenfor, er at når det ligger medisinske grunner bak som f-eks i mitt tilfelle; allergi mener jeg at ingen andre kan fortelle deg (eller meg) hvordan vi skal gjøre.

Dersom du har mye ubehag ved å amme, skal du da ikke pine deg igjennom det. Det har vel verken du eller babyen din godt av.

Synes du bare skal lukke ørene for hva de andre vil si, og bare gjøre det du mener er best for deg og ditt barn!!

Lykke til!

[dagmar]

Jeg forstår deg godt! Du har jo forsøkt to ganger og fått direkte fysiske problemer. For at du skal bli tatt på alvor denne gangen er det nok nødvendig at du setter deg ned og skriver opp nøyaktig hva som har skjedd de foregående gangene når du har forsøkt å amme. Kopi av denne oversikten tar du med til fastlegen din, orginalen legger du sammen med helsekortet ditt. Før du skal på sykehuset bør du skrive et "ønskebrev" hvor du bl.a. beskriver at du ikke vil forsøke å amme og ber om at dette blir forberedt og respektert, legg også ved kopi av oversikten over tidligere problemer.

Det er dessverre ikke bestandig at leger og helsepersonell klarer å fange opp muntlig informasjon, og lett misforstår denne. Dette gjelder ikke bare ved fødsler og amming. Derfor vil en god liste med faktaopplysninger være til stor hjelp for deg.

Lykke til!
Dagmar (28+2)

[meisje]

Du kan jo vurdere ambulant fødsel så slipper du å ligge på barsel med press på å amme fra de ansatte og andre nybakte. Dette er jo bare aktuelt dersom alt går greit med deg og barnet under fødselen. Synes rådet til dagmar var godt, følg det :) Når det gjelder familie og venner/ bekjente kan du bare si at du har gjort et veloverveid valg basert på egne erfaringer og at du ønsker å at de skal respektere din mening .

Forøvrig er vel de fleste som vokste opp på 60/70 tallet flasket opp på MME og vi ser da ut til å klare oss greit og i andre land er det mye vanligere å ikke amme. Spesielt er det lettere å få til lengre tider mellom måltidene og bedre nattesøvn.

[Raven]

Mulig jeg høres helt idiot nå, men hva er ambulant fødsel?
* og jeg har født to ganger før vettu.....:o*

[meisje]

Ambulant fødsel eller poliklinisk fødsel betyr at du føder på sykehus og drar hjem igjen 2-12 timer etterpå for å tilbringe barselstiden der istedenfor opphold på barselsavdelingen. Et annet alternativ kan jo være hjemmefødsel, men jeg tenkte at de som jobber med hjemmefødsel som regel er veldig naturfokuserte og således veldig for amming - og det er jo det du ønsker å skjermes for.

[Raven]

Ah:cool: Ok:p

Det gjorde jeg sist. Da dro jeg hjem dagen etter at jeg hadde født. Orket ikke å være der lenger da. Hadde hjemlengsel som fy + at jeg liker ikke sykehus.....:uff:

Jeg tenkte å være på barselhotellet et par dager jeg denne gangen siden jeg har to unger fra før og vil gjerne samle litt energi først.

Men hvis jeg skriver et sånt skriv der jeg forklarer ting og tang, kan jeg ikke levere det til fødeavdelingen når jeg skal på sykehuset til UL?
Så er de klar over dette og at de forholder seg til dette?
Nå har det ikke vært så mye ammepress på verken Storken eller Føden, men at jeg kan si at jeg ikke vil bli utsatt for ammepress hvis det skulle forekomme fordi jeg har allerede bestemt meg?

Mange spørsmål, men jeg vet ikke hvordan det er med dette på Haukeland sykehus.

[Loop]

Ikke dumt å ta opp ønsket ditt, slik at det kan stå en forklaring i journalen. Høres ut som du trenger oppfølging iforhold til tidligere amming, og faktisk få støtte i ditt valg nå. Det er jo en grunn til at det har gått galt før. Synes ikke du skal unnskylde deg, dette er ditt valg alene. Tror samtidig at du uansett vil møte på noen som reagerer på ditt valg,og at det eneste du kan gjøre med det er å prøve å drite i deres meninger, det anngår jo ikke deg. Familen er det verre å sjerme seg mot, men snakk med din mor, be om støtte og forståelse nå, så du slipper dette oppi barselstiden hvor du er ekstra sårbar. Synes du er modig som står opp for dine behov, vær stolt av det. Det er kvaliteter som er mer verdt enn melk for barnet ditt. Jeg har aldri fått en dråpe morsmelk, og har vel ingen grunn til å tro at det har hatt noe å se for min helse.

[copy]

Jeg føler med deg for jeg vet hvordan du har det. Selv har jeg fått ekstrem sopp med begge barna mine. Førstemann gikk ikke å amme for han raste ned i vekt uansett hvor mye jeg stappet puppen i munnen på han. Det verste var at gutten var 6 uker og veide en halv kilo mindre enn når han ble født og fikk beskjed om å fortsette å amme. Så jeg sluttet etter 3 mnd etter å ha grått meg igjennom de fleste ammestundene. Jeg hatet alt ved amming etter dette.

Før nestemann kom hadde jeg egentlig bestemt meg for ikke å amme, men jeg greide ikke la vær når hun først var der. Det var så naturlig at det skulle være sånn. Og den første melka bør de jo få uansett. Så selvfølgelig kom soppen igjen og nok en runde hvor jeg gråt meg igjennom ammestundene. Etter masse kjerringråd og vanlige medisiner, bestemte jeg meg for et siste forsøk. Så jeg dro på ammepolikliniken og fikk en skikkelig hestekur. Jeg sluttet å amme for 3 uker siden og nå er jenta 17 mnd.

Med nestemann har jeg sagt at jeg skal i hvertfall prøve å amme. Ting forandrer seg. De første ukene er alltid slitsomme pga lekking og såre brystvorter og sånn, men det får gå. Men jeg har sagt at jeg skal gi han et måltid på flaske hver dag både for mannens skyld og for at han ikke skal bli slik som mellomste som nektet å ta flaske og ble ganske "puppegal". men jeg vet at det er for tidlig å bestemme seg for noe allerede, man skifter fort i et svangerskap og spesielt etter babyen er født.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ammet for syns skyld på sykehuset. Så sant du ikke får problemer med en gang da.
Jeg hadde ikke orket presset. Jeg hadde også sagt at jeg ammet til helsesøster for å slippe stygge blikk. Selv har jeg aldri følt meg mindre enn når jeg fortalte helsesøster at jeg hadde gitt sønnen min MME fordi han var blitt så tynn og jeg ikke orket mer smerter. De ga seg ikke heller. Men uansett hav du velger ønsker jeg deg lykke til.

Hilsen Copy (22.01.2004)

[Tidl. bruker]

Nå hører jeg strengt tatt ikke til her lenger, men dette må jeg bare svare på.

Jeg synes ikke at du skal amme for syns skyld, eller si til helsesøster at du ammer. Poenget er at du er en voksen dame, som har tatt ett valg og du trenger støtte og respekt for det valget du har tatt. Dette er selvfølgelig ikke lett, men jeg synes forslaget til Dagmar er godt. Skriv det ned, bruk litt tid på å begrunne hvorfor slik at de som leser ser at dette er veloverveid. Dette brevet bør du gi til lege/jordmor som du skal gå hos under svangerskapet, du bør ha originalen sammen med helsekortet ditt og i tillegg bør du sende en kopi til overjordmor ved fødeavd der du skal føde.

Forklar at dette er et endelig valg, og at du ikke er interessert i å prøve noe som helst for å få det til likevel. Skriv også at du forventer at ALLE som skal ha noe med deg og babyen din å gjøre respekterer valget du har tatt.

Lykke til! Klem fra Ramboline på besøk fra NM.

[copy]

Jeg er enig med Ramboline jeg. Det beste er om du får forståelse og støtte på dette. Men jeg hadde ikke orket var mitt poeng. Jeg vet hvordan det er. Når man nettopp har født så er det siste man har lyst til å føle hvor "dårlig" mor man er. Det følelsen fikk jeg midt i trynet i hvertfall. Så jeg hadde ammet på sykehuset for å slippe presset. Hva du gjør er selvfølgelig opp til deg. Du får ha lykke til :-)