Rubine
14-07-2003, 00:37
Ikke så dramatisk som det kanskje kan høres ut som, men ikke så gøy da det hele startet heller...
Jeg har slett ikke vært flink nok (ei heller hatt ordentlig sjans til) å ta det så mye med ro som man helst skal når man er tvillinggravid med mye vonde kynnere. Hvor lett er det når man er hjemme med en aktiv 2-åring, som jo ikke forstår at mamma er blitt tykk fordi det er 2 småsøstre inni magen, og at hun ikke klarer aktivitetsnivået hans lenger. Har derfor kjent det lenge; jeg tar ikke nok hensyn til kroppens singnaler (kynnere, hard livmor, utslitt, vondt i rygg og bekken etc.)
Da gikk det som det måtte gå! Torsdags kveld begynte jeg med vonde kynnere hvert 4-5 minutt i ett par timer. Gikk og la meg , fikk sove ganske godt og våknet fredag, i mye bedre form. Da jeg hadde fått i meg og lillegutt frokost og var godt igang med å rydde kjøkken, stakk det til i magen. Hadde så vondt at jeg hadde problemer med å puste, tårene spruta og fra navlen og ned var magen steinhard. Hulket meg gjennom en halvtime, så ringte jeg etter mannen min. Ringte og fikk komme rett inn på føden. Trenger jeg si at jeg var vettaskremt?!
Diagnose etter CTG og måling av livmoraktivitet: Premature rier. Det syntes vi var skummelt, og jeg ble om mulig enda reddere. Men cervix var nesten 40 mm og helt tett, og da slappet vi mer av. Jeg fikk riedempende medisin og lungemodningssprøyte og en seng på prematuravdelingen. Der var det noen virkelig små nurk!! Fikk ikke gå annet enn til toalettet og fikk mat på sengen. Blodprøver, bakterieprøver fra skjeden, urinprøver, UL og alt for å sjekke at alt stod bra til der inne. Følte meg virkelig godt tatt vare på!
Kom hjem i dag etter full sjekk. Ville helst hjem for jeg klarte ikke sove mer enn 9-10 timer på sykehuset disse 2 døgnene. Ryggen min er ikke forenlig med harde sykehussenger for tiden....Alt ser helt fint ut, men jeg fikk litt kjeft da dette er totalt selvforskyldt pga min manglende evne til å lytte til kroppens signaler. Så nå er det laidback innstilling til alt husarbeid en stund. Heldigvis har mannen min ferie i 2 uker og så skal lillegutt til foreldrene mine i en uke, og da er det ikke lenge til barneparken åpner igjen.
Skremmende opplevelse jeg ikke unner noen, men alt gikk jo kjempebra! Var nok det hintet jeg trengte for å ta det kuli fremover. Mitt råd: Lytt til kroppen, den kan nok dette bedre enn oss!
I dag: 26+1
Forøvrig var Tv1 +2% og Tv2 +7% Det må da sies å være bra?!
Jeg har slett ikke vært flink nok (ei heller hatt ordentlig sjans til) å ta det så mye med ro som man helst skal når man er tvillinggravid med mye vonde kynnere. Hvor lett er det når man er hjemme med en aktiv 2-åring, som jo ikke forstår at mamma er blitt tykk fordi det er 2 småsøstre inni magen, og at hun ikke klarer aktivitetsnivået hans lenger. Har derfor kjent det lenge; jeg tar ikke nok hensyn til kroppens singnaler (kynnere, hard livmor, utslitt, vondt i rygg og bekken etc.)
Da gikk det som det måtte gå! Torsdags kveld begynte jeg med vonde kynnere hvert 4-5 minutt i ett par timer. Gikk og la meg , fikk sove ganske godt og våknet fredag, i mye bedre form. Da jeg hadde fått i meg og lillegutt frokost og var godt igang med å rydde kjøkken, stakk det til i magen. Hadde så vondt at jeg hadde problemer med å puste, tårene spruta og fra navlen og ned var magen steinhard. Hulket meg gjennom en halvtime, så ringte jeg etter mannen min. Ringte og fikk komme rett inn på føden. Trenger jeg si at jeg var vettaskremt?!
Diagnose etter CTG og måling av livmoraktivitet: Premature rier. Det syntes vi var skummelt, og jeg ble om mulig enda reddere. Men cervix var nesten 40 mm og helt tett, og da slappet vi mer av. Jeg fikk riedempende medisin og lungemodningssprøyte og en seng på prematuravdelingen. Der var det noen virkelig små nurk!! Fikk ikke gå annet enn til toalettet og fikk mat på sengen. Blodprøver, bakterieprøver fra skjeden, urinprøver, UL og alt for å sjekke at alt stod bra til der inne. Følte meg virkelig godt tatt vare på!
Kom hjem i dag etter full sjekk. Ville helst hjem for jeg klarte ikke sove mer enn 9-10 timer på sykehuset disse 2 døgnene. Ryggen min er ikke forenlig med harde sykehussenger for tiden....Alt ser helt fint ut, men jeg fikk litt kjeft da dette er totalt selvforskyldt pga min manglende evne til å lytte til kroppens signaler. Så nå er det laidback innstilling til alt husarbeid en stund. Heldigvis har mannen min ferie i 2 uker og så skal lillegutt til foreldrene mine i en uke, og da er det ikke lenge til barneparken åpner igjen.
Skremmende opplevelse jeg ikke unner noen, men alt gikk jo kjempebra! Var nok det hintet jeg trengte for å ta det kuli fremover. Mitt råd: Lytt til kroppen, den kan nok dette bedre enn oss!
I dag: 26+1
Forøvrig var Tv1 +2% og Tv2 +7% Det må da sies å være bra?!