PDA

Vis full versjon : Jeg er så grinete og lei....


Athiqa
16-07-2003, 18:07
Jeg er selvfølgelig ikke lei hele tiden...
Men jeg blir så fryktelig fort lei meg og jeg har så problemer med å komme meg opp av bølgedalen igjen:( :gal2:

Blei skikkelig lei meg i går..( skrevet i innlegg i oktoberklubben..), har fått sovet litt lite i natt.... og i dag føles det som om verden bare raser sammen for meg....:leiseg:

I dag har jeg en sånn dag da jeg bare ikke klarer å finne noe positivt med noe....
Jeg vet jo det går over etterhvert da...
Men det hadde vært trøstende i seg selv å bare vite om at det ikke bare er jeg som er så håpløs....:leiseg: :leiseg:

Eller er det det?

Babe
19-07-2003, 15:52
Lille Athiqa!

Det er ikke du som er håpløs, det er helt normalt med slike bølger når man er gravid!
Var slik med begge mine jenter, jeg.

Jeg vil anta at det er hormonene som gjør det.

Håper du er i bedre humør nå.

Sender deg en stor "trøste-klem"

Klemmer fra Babe

caja
19-07-2003, 22:58
:stakar: Håper det er bedre med deg nå..........

Tror nok de fleste av oss føler det slik til tider, vi får bare håpe det blir bedre når babyen kommer ut......

Lykke til videre!

Klem

neet
22-07-2003, 04:31
Du er nå iallefal ikke alene Athiqa... :stakar:

Jeg sliter med samme greia, griner for alt mulig, tar meg nær av ALT folk sier til meg, og kjefter på stakkars kjære sambo i tide og utide.... Jeg håper det går over for begge to oss snart....:uff:

Tina

Tiili
22-07-2003, 04:45
Vil bare gi deg en :stakar:

Pingeling
25-07-2003, 16:41
er nok å sørge for å ha andre mennesker rundt oss.

Jeg har selv vært nede i noen dype daler (er 11 uker på vei), redd og full av angst. Orker ingenting (er normalt treningsnakoman og instruktør i aerob og spinning!!), og har måttet sykmelde meg. Sover lett 12 timer i døgnet, og sovner midt på dagen for et godt ord...

Sykmelding er vel og bra når vi trenger det, men det betyr gjerne at vi går alene mye. Dette er ikke bare bra, fordi da får sinnet vårt mulighet til å grave seg nedover.

Vi trenger andre. Litt vanskelig er dette når vi kanskje ikke har lyst å si det til omverdenen ennå, men prøv å "bruke" de venner og familie som du kan slappe av sammen med. Gå turer, tren når du føler nok overskudd. Gjerne sammen med andre. Kino er flott.

Og krev av mannen din at han skal ta vare på deg! La han vite at du trenger han og hans selskap for å ha det bra.

Lykke til alle sammen!
:)