Usikre forhold?

[Unregistered]

Er det flere her som føler at forholdet til deres kjære er noget usikkert?
At dere ikke er 100% trygg på mannen, hva han kan finne på?

Kanskje det bare er graviditetshormoner... Håper det...

For jeg vil ha et stabilt forhold jeg. Et der man kan stole 110% på hverandre, og være bestevenner, elskere og kjærester på en gang.
Som det er nå så føler jeg meg som "vaskekone og madrass" for kjæresten...
Han jobber mye, og selv om han sier ofte hvor glad han er i meg så kjefter han når jeg gråter, og er veldig utålmodig med meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å forbedre forholdet, og føle meg tryggere. Han liker ikke å snakke om forholdet vårt.

Må det være sånn? :(

[IzziCreo]

Nei, slikt skal det ikke være. Og det høres ikke ut som en god situasjon for deg... Du sier han ikke liker å snakke om forholdet - vel, det er en viktig del av det å bo sammen. Kommunikasjon er helt klart nøkkelen til et lykkelig samboerskap, og enten man vil eller ikke så er det nødvendig. Om ikke dere klarer dette alene, ville jeg nok tatt kontakt med en sosionom/familierådgiver. Snakk eventuelt med legen eller jordmor for videre informasjon om dette. Nå som dere skal ha et barn sammen er det viktig at dere er trygge på hverandre, og at det ikke er noe "usagt" mellom dere til enhver tid.

Dere vil nok oppdage at ting blir mye bedre etter en fin samtale sammen - og det er viktig at man ikke "sensurerer" den andre og fordømmer. Man må ha et åpent sinn. Fortelle hvorfor man mener dette og dette, og ikke reagere med sinne. Dette kan være vanskelig i begynnelsen, men vel verdt veien.

Lykke til - krysser fingrene for dere :)

Klem Suzie Q 24+2

[Phoeebee]

Min sambo er nesten aldri hjemme. Kjefter på meg fordi jeg ikke orker å rydde så mye hjemme pga varmen. (Huseieren som bor over oss har varmekabler i gulvet, og det sammen med hetebølge er forferdelig!!!) Når jeg begynner å grine, eller blir hormonell på andre måter, så prøver han å trøste, men det går liksom ikke. Han får det bare ikke til.

Etter at jeg ble gravid har vi kranglet mye mer. Jeg vet at det er hormonene mine, men det er ikke gøy i det hele tatt... I tillegg så har vi økonomiske problemer... Jeg aner ikke hvor vi skal få råd til å kjøpe alt som babyen trenger...
(Vær så snill og ikke kom med noen "Dere burde tenkt på pengene før dere ble gravid" taler, vi hadde ikke tid, for jeg fikk beskjed om å ikke vente lenger enn et par år dersom jeg ville ha barn i det hele tatt...)

Jeg har vurdert å flytte fra ham, problemet er bare at jeg aldri hadde klart meg alene, og det hadde ikke han heller... Vi lever på 16 000 utbet. i måneden til sammen, og nesten 10 000 av dem forsvinner i bil lån, husleie, strøm, telefon, bensin, osv. så vi har 6000 igjen til mat, vaskemidler, klær, osv. + alt til babyen....

Hvordan vi skal klare det, vet ikke jeg, men jeg elsker mannen min, og vil prøve til siste slutt...

Det jeg råder deg til å gjøre er å gi han et spark i ræva (ikke bokstavlig talt ;)) slik at han ser hva han har å miste... Det hjalp hos meg en gang tidligere...

Klemmer!

[Tifa]

Veldig enig med Susie Q her. Det kan ofte være til mye hjelp å få inn en utenforstående som megler når det er konflikter i forholdet. Mange menn er skeptisk til å gå til familierådgivere, men ofte kjører man seg rett og slett fast, og det kan være greit å få litt hjelp til å holde diskusjonene på rett kjøl. Har selv vært i et forhold der enhver prat om problemer endte i krangling, og i en sånn situasjon kan en rådgiver hjelpe dere til å holde diskusjonen på et diskusjonsnivå der begge er villige til å høre på hverandre, uten at det sklir ut til en krangel.


Lege og/eller jordmor vet sikkert hvor dere skal henvende dere for å få hjelp til dette.

Og jeg råder alle som er usikker på forholdet til å vente til etter ungen er født og ting har falt til ro før man gjør en seriøs vurdering om hvorvidt forholdet bør avsluttes eller ikke. Det er mye hormoner ute og går, og man gjør seg mange tanker under graviditeten som ellers regnes som småting. Dessuten tenker menn og kvinner veldig forskjellig når kvinnen bærer på en baby. Menn kan føle situasjonen som veldig annerledes enn vi gravide kvinner gjør, og de er ofte usikre på mye.

Prøv å få ham til å prate med deg. Om ikke annet så fortell ham hvordan du opplever situasjonen, og hva du syns er vanskelig. Kanskje han er usikker på hvor han har deg også?