Overgrep

[Tiana]

Vet ikke om dette er rette stedet å legge sette innlegget på... men jeg fant liksom ikke noe bedre sted...

Jeg er ny her og nygravid og det meste er ganske nytt akkurat nå. Og jeg har ønsket så lenge å bli gravid - lenge før min mann kunne tenke seg det. Og nå er vi gravide - og alt burde jo bare være fryd og gammen.

Men det føles ikke sånn. Jeg er redd hele tiden - på alt som kan gå galt, at jeg ikke er god nok til å gå et svangerskap, at jeg ikke vil takle fødsel osv... Da jeg var liten ble jeg utsatt for overgrep over en lengre periode. Har jobbet mye med meg selv etter dette - men jeg tror det er derfor alt bare liksom faller sammen på et vis nå som ting skjer med kroppen min som jeg ikke har helt kontroll over...

Er det noen av dere andre som har erfaring? Kjenner dere igjen? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

har helt ny lege som jeg ikke kjenner - og tør ikke fortelle henne alt. Er redd for at hun vil avvise meg, redd for ikke å bli fulgt opp - føler meg alene med alt som skjer...:leiseg:

[bequita]

:stakar:
Jeg skjønner godt at du synes alt er skummelt og nytt. Det tror jeg de fleste synes første gangen. Det er mest på film at folk utelukkende er over seg av lykkerus fordi de er blitt gravide. Men vit at kroppen din er laget for dette og at du selvsagt kan klare det. Det gjelder å lytte til den indre stemmen din, den har mange svar, og kan ofte være beroligende. Det er ikke så lett å lære seg å lytte til den alltid, og noen ganger tør man ikke tro på det den sier. Men det den har å si deg er som regel klokt og fylt av kjærlighet.

Det er høyst sannsynlig at din bakgrunn vil tvinge seg fram nå som du er gravid, det er fordi det er sunt for deg og barnet om du klarer å bearbeide det som skjedde så mye som mulig nå. Men det kan oppleves slitsomt der og da. I en sånn situasjon kan rett veiledning være avgjørende for at bearbeidelsen blir konstruktiv og ikke bare slitsom. Hvis du har råd kan du gå rett til en privatpraktiserende psykolog som du liker, det pleier å koste ca 550,- timen og er garantert verdt det. Hvis ikke du har råd til det må du snakke med legen din og få en henvisning. Da er det billigere, men ventelistene kan være lange.

Det er mange som er i din situasjon, og jeg har hørt at en slik bakgrunn er mer enn god nok grunn til å få keisersnitt f.eks. hvis du ønsker.

Lykke til!
Klem fra

[Tiana]

Tusen takk for svar...

Keisersnitt - ja det er helt sikkert - hvis det kommer så langt... *sukk* Er i dag overbevist for at jeg ikke er lagd for dette. Men det skal gå bra! Jeg SKAL klare det.

Jeg har gått hos psykolog en stund (en som ble gravid og gikk ut i permisjon for noen måneder siden - ironisk nok) og hadde kjempe hjelp av henne. Jeg er nå på venteliste hos en annen. Men kanskje jeg blir prioritert hvis hun får vite at jeg er gravid? Jeg hadde det jo veldig bra med meg selv rett før jeg ble gravid (derfor vi prøvde) og egentlig ville jeg bare gå i terapi for å gåpå et vis. Ok, det hørtes flåsete ut - men i hvertfall så var jeg vel ikke 100% ferdig med ting (åpenbart nå) - selv om overgrepshistorien min ikke plaget meg daglig.

Bestemte meg for å henvende meg til Støttesenter mot incest. Fant da jeg ryddet - et blad om svangerskap og ettervirkninger av overgrep. Et veldig bra blad som jeg vil anbefale alle i liknende situasjon. Jeg føler meg ikke lengre så innmari unormal. Men angsten er desverre like stor, så i morra tar jeg mot til meg og ringer til senteret!

Burde sikkert vente til jeg i hvertfall har vært hos legen men... Men nå tør jeg - det er nå jeg må gjøre det!

[Loop]

Forstår godt at det blir vanskelig for deg å være gravid nå. Har ikke selv opplevd overgrep, men har møtt mange gjennom min jobb i psykiatrien. Flott at du tar tak i det nå, det kan forhindre reaksjoner etter fødselen. Det er flere steder du kan søke hjelp, Insect- senter er absolutt et bra alternativ. Jordmor i kommunen vet også mye om dette i forbindelse med graviditet og fødsel. AAN kan også hjelpe. Mitt råd, er uansett hvor du søker hjelp, så er det en fordel om du fokuserer på her og nå, altså situasjonen som gravid. Du har gått i terapi før,. og da vet du sikkert at man ofte setter igang så mye gørr, at man får det verre før det blir bedre. Kanskje ikke innsiktsterapi med forkus på fortiden derfor er det lureste nå, men heller jobbe med mestring av ditt voksne liv. Klart du blir en god mor selv om du har opplevd overgrep, det samme med svangeskapet, det går av seg selv det og barnet ligger trygt og godt inni magen din, beskyttet for det meste. Det tåler både gråt og tristhet, apati kan være verre, så ikke vær redd for følelsesmessige svinginger. De fleste av oss her inne har det slik pga hormoner, det går greit det og. Mange med deg har opplevd overgrep, kanskje finnes det en støttegruppe der du kan få støtte av noen som har gått gjennom dette selv. Vil i hvertfall ønske deg lykke til med svangerskapet, og synes det er fint om du finner støtte i SM. Bruk oss!