Om å kjenne liv tidlig

[Tvileren]

Dette er ikke egentlig et pinlig spørsmål, men jeg ser for meg at noen kan bli "fornærmet" på meg, så jeg skriver anonymt. Ser ofte at folk påstår at de ikke tar seriøst de som skriver anonymt, men dem om det. Håper det går an å se på innholdet i det som er skrevet, og ikke være avhengig av å se det i sammenheng med et nick.

Jeg har sett flere ganger på disse sidene at folk hevder å kjenne liv allerede fra uke 11-12-13. Noe jeg har vanskelig for å tro! Jeg tror selvfølgelig at de tror det selv, men jeg er overbevist om at de blir holdt for narr av sine egne innvoller. Tarmbevegelser og luftbobler kan godt kjennes ut som "leamus", som igjen blir tatt for å være fosterbevegelser. Tidlig i svangerskapet skjer det mye med tarmene (bl.a. blir jo fordøyelsen tregere) som vi gjerne kan kjenne og som noen, særlig førstegangsfødende, fort kan ta for å være fosterbevegelser. Jeg mener det er klin umulig å kjenne fosterets bevegelser så tidlig som enkelte mener å gjøre.
De fleste førstegangsfødende har kjent liv innen uke 20, flergangsfødende tidligere. I uke 12 er fosteret så lite og ligger så polstret og beskyttet at det skal være fullstendig umulig å kjenne det, selv om det spreller som bare det!

Har selv vært gravid flere ganger, første gangen kjente jeg liv helt sikkert ved 18 fullgåtte, de andre gangene mellom uke 16 og 17. Kjenner jo før den tid masse bevegelser i underlivet som minner om fosterbevegelser, bobler, "leamus", "flagring", men jeg kjenner likevel stor forskjell når de virkelige bevegelsene virkelig kan kjennes! Det ER ekstra mange "bevegelser" i innmaten når man er tidlig i svangerskapet!

Dette er ikke noen form for "misunnelse" (som noen kanskje vil si), og jeg mener heller ikke å ta fra noen gleden ved å kjenne liv, eller tro at de kjenner det... Men jeg tror nok at de som hevder å kjenne babyen "sparke" allerede i uke 12, tar feil. Eller?

[Unregistered]

Jeg kjente definitivt liv i uke 13 i mitt første svangerskap og jeg fikk stor mage ganske tidlig. er liten av vekst og kort i ryggen, så magen ble dominerende i 3. mnd! Til og med jordmor bekreftet at det var bevegelser!

Det er ganske individuelt hvor tidlig man kjenner liv, men jeg tviler hvertfall ikke på dem som sier de har kjent liv i uke 12!

[Allimac]

Kan ikke si om andre tar feil eller ikke, det får være opp til dem å avgjøre, men jeg vet at det var småen jeg kjente da jeg var 14+. Men så har jeg vært gravid før og vet hva jeg skal kjenne etter... Fikk det desuten også bekreftet da jeg var hos legen (lette etter fosterlyden og hørte småen sparke, samtidig som jeg kjente det.). Tror det har en god del å si hvordan morkaken er plassert....? Kjente liv tidlig i første graviditet også, men skjønte først at det var småen da jeg var på ul i uke 17 og så henne "slå om seg", samtidig som jeg kjennte "bobbling".

[baby]

For å være helt ærlig så ser jeg ingen grunn til å ta opp dette jeg!!!
Det får da være opp til den enkelte å kjenne sin egen kropp!
Alle er forskjellige, og det må vi bare godta-hvis de føler babyen tidligere enn normalt er det jo bare flott!
Trenger ikke ødlegge gleden til andre selvom man ikke tror på det selv??
Uansett om det er tro, håp eller virkelige bevegelser la dem ha den gleden!
;)

[siw26]

Når andre kjenner liv, vet da vi andre ikke noe om!
Alle er forskjellige:)

[indi]

Jeg vet hva jeg kjenner!!!!!!

Jeg ble lagt inn på sykehus på onsdag, pga. store magesmerter.
Legen lette da etter fosterlyden. Den fant han IKKE. han ble bekymret, men ikke jeg!!!! Jeg kjente h*n beveget seg på andre siden av magen, så jeg tok dupleren og plaserte den rett oppå. DER KOM HJERTESLAG!!!!!

Puls 152. DA sa legen: hvorfor sa du ikke med en gang at h*n lå på andre siden.........

Så dere får tro hva dere vil. Jeg vet hva jeg kjenner.

Babyen vår var 6,8 mm i uke 12

PS. alt er bra med babyen. Jeg hadde bare fått en vanncyste høyre eggleder.

Lykke til videre alle dere snartmammaer der ute. Håper dere kjenner babyen deres snart:)

[siw26]

Dette var moro å høre:klapp:
Skulle likt å sett fjeset til legen akkurat da, ja:)
:findag:

[Unregistered]

Jeg er nå gravid for 4. gang og først nå i uke 17 kjente jeg de første bevegelsene.
Ikke det at jeg tror alle må være lik meg ,men å kjenne et foster som er en 3-4 cm er ikke mulig. De har ikke stor føttene til å sparke med.

At en kjenner vann og gass som rører på seg ,og at det er ekstra mye aktivitet i magen stemmer selvfølgelig - men det er ikke fosterbevegleser.

Jeg har tatt meg i å kjenne etter på bevegelser i magen som minner meg om fosterbevegelser når jeg ikke er gravid. Det er morsomt og bringer frem deilige minner.

Når fosteret er fra 15/16 uker kan en godt kjenne det - men jeg tror ikke det er forsteret før dette.

Jeg har jo lest om mammaer her inne som påstår at de kjennte babyen sin i uke 9 og 10 ???????????

[Happy]

Det må jo bare være opp til dere som tviler å gjøre det, emn jeg tror faktisk at noen er så følsomme innvendig at de kan kjenne fostret tidligere enn gjennomsnittet (noen må jo også kjenne bevegleser før om man skal få et gjennomsnitt:uff: ).

Selv er jeg utrolig følsom inne i underlivet. Jeg kjenner eggløsning som sterke stikkende smerter og når egget fester seg er det bare såvidt jeg kan holde tilbake tårene, så vondt gjør det. Da jeg ventet Martin visst jeg helt sikkert at jeg kjente bevegelser fra han i uke 13, men det gikk nok enda en uke før jeg kjente han styre der inne igjen. Denne gangen var jeg 8+6 første gang jeg var sikker på at det var babyen jeg kjente bevege seg.

Får vel legge til at jeg alltid kjenner tarmbevegelsene godt og derfor er vant med det.

Så kan alle dere som ikke tror meg bare tro at jeg ikke kan kjenne babyen min røre på seg, for jeg vet jo bedre:D

[Også tvilende]

Det er klart at noen er mer følsomme enn andre også på dette punktet, men når førstegangsgravide påstår at de kjenner liv i uke 11-12 og de som har kjent det før er helt nede i uke 8 når de kjenner liv da er jeg ikke bare tvilende; jeg ler: går det virkelig an å være så desperate etter å kjenne liv at de kan påstå å kjenne et foster som i følge boka er ca 10 g og 2-3 cm? Hvordan kjennes dette ut da? Det må jo være en så vag følelse at det egentlig kan være hva som helst.
Når folk skriver at de kjenner liv i uke 14-15 kan jeg begynne å tro dem. De som påstår noe før det betviler jeg sterkt.

[Tidl. bruker]

Jeg kjente liv i uke 15 med førstemann. Nå er jeg gravid for andre gang kjent liv i uke 12. Jeg er sikker i min sak. :sint:

[Unregistered]

Helt unødvendig av deg å starte en slik diskusjon. Hvordan kan du vite hva andre kjenner? Det er veldig individuelt når man kan kjenne liv og at noen kjenner i uke 12 mens andre i uke 22 er helt normalt.

JEG kjente liv i uke 15 ca med min første, men var ikke sikker på at det var det før en uke senere. Og jeg kjente liv hver eneste dag til :baby: ble født. Dette svangerskapet vet jeg hva jeg skal kjenne etter, og kommer til å merke lett hva som er bevegelser og hva som er tarm/luft. Jeg kommer til å begynne å kjenne etter når jeg passerer 12 uker, og hvis jeg kjenner noe da, kommer jeg til å tro på det og ikke på hva du sier.

Kom ikke her å men masse dritt uten å være sikker, få deg heller noen spesialistuttalelser før du er så bastant. ;)

[Unregistered]

Til siste uregistrerte her

Hvis du synes det var en unødvendig diskusjon å starte, burde du latt den ligge og ikke latt deg hisse slik opp. Denne diskusjonen var så og si ferdig diskutert før du nesten viste at du var gravid.
Dessuten er det lov å tvile på dette, uten å bli uthengt på denne måten du gjør. Det er faktisk et tema som selv eksperter ikke er enige om. Jeg spurte min gynekolog om hvor tidlig det er mulig å kjenne liv og om det faktisk er mulig å kjenne noe i 12-13 uke... Da bare lo hun og sa: Hvis det ikke er flere enn en der inne vil vedkommende som gjør det vøre en medisinsk sensajon....
Dette var en spesialists uttallelse, som du etterlyste...

[snart mamma IGJEN !]

Jeg venter mitt tredje barn. Med nr. 1 kjente jeg ikke noe før i uke 23, med nr. 2 kjente jeg ikke noe før uke 18 og denne gangen kjente jeg bittelitt nå og da f.om uke 13. Jeg er jo da en av de som er en medisinsk sensasjon ifølge din ekspert. Jeg mener selv at jeg ikke er verken spesielt utålmodig eller ute etter å kjenne noe som andre ikke kjenner. Men jeg lå tilfeldigvis på ryggen i senga for jeg og mannen min hadde lagt oss, vi lå og skravla og plutselig kjente jeg akkuratt som om jeg hadde mange fisker helt enderst i magen. JEG er sikker i min sak og dessuten så er det en annen ting og det er at det er mange her inne og andre jeg kjenner som også har kjent veldig tidlig og ingen får meg til å tro at alle oss lyver for å gjøre oss interessante. Sier ikke at ikke noen lyver for oppmerksomheten men ikke så mange, det tror jeg ikke.

Denne ekspert legen din tror jeg kanskje at er av den type lege som overhode ikke hører på en mor når hun sier f.eks at jeg føler at noe er galt. Det har jo vært en tendens det også og det har jo legene selv begynt å innrømme at de har trodd litt for mye på legestanden og medisinske rapporter istede for å lytte litt mer på mor.

Det er nå min mening og jeg er sikker på at mine små bevegelser i uke 13 faktisk var fosteret mitt.

[Cecilie]

Og det er jeg helt sikker på. Før det og senere kjnete jeg tarmbevegelser, men dette var noe annet. To raske dunk, ikke harde, men nok til at jeg hoppet i stolen. Jeg ble jo ganske overrasket, selv om jeg gledet meg til å kjenne liv var jeg sikker på at jeg ikke skulle kjenne noe før i uke 18!
Denne uka har jeg kjent det samme tre ganger til. Kjente sparkene der jordmor på mandag til slutt fant livmora.... Så jeg er sikker i min sak.

Cecilie 14+6

[Tidl. bruker]

Jeg skjente liv i uke 18 med førstemann. Denne gangen har jeg skjent det fra uke. :)

25+0

[OOOPS 4!]

Hei alle sammen...
Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på hvor grensen går for å kjenne fosterbevegelser!

Jeg kan ikke huske nøyaktig uke for når jeg kjente bevegelser med mine tre foregående graviditeter , men jeg husker at jeg fikk kommentarer på at det var veldig tidlig....men jeg var aldri i tvil, man merker jo forskjell og spesielt dersom man har vært gravid før , man kjenner igjen bevegelsene......




:findag:

[Tidl. bruker]

Jeg var 15 uker på vei når jeg kjente liv denne gangen. Første gangen kjente jeg det rundt uke 19.

[inkonsekvent?]

En ting er å svare på samme melding flere ganger; men å faktisk svare med tre forskjellige

Wera skriver:
Jeg kjente liv i uke 15 med førstemann. Nå er jeg gravid for andre gang kjent liv i uke 12. Jeg er sikker i min sak.


Wera skriver:
Jeg skjente liv i uke 18 med førstemann. Denne gangen har jeg skjent det fra uke.


Wera skriver:
Jeg var 15 uker på vei når jeg kjente liv denne gangen. Første gangen kjente jeg det rundt uke 19.


Troverdigheten er kanskje helt blåst bort;)

[Gyda]

Jeg tror dette er like forskjellig fra person til person som alt annet med svangerskapet, jeg.

Selv er jeg "godt polstret" og kommer sikkert ikke til å kjenne noe som helst før jeg er 25+0 eller noe.:uff:

Men jeg skal prøve å være flink til å skrive i dagboka, sånn at jeg husker det, ihvertfall.

Til Inkonsekvent; Kanskje hun bare husker feil?

[Åshild]

Dere som tviler på at man kan kjenne bevegelser så tidlig,må jo selvfølgelig være av den oppfatning. Jeg kjente bevegelser fra ca uke 12 og vet hva jeg kjenner, har barn fra før og vet hvordan det føles ut. Kan også nevne at jeg var hos min gyneokolog i uke 13, hvor vi så på nurket på UL og jeg sa at jeg kjente bevegelser og da sa han: Ja, det gjør du nok:) Skulle kanskje tro han har greie på det. Babyen er ikke så liten da min var i uke 13, nesten 8cm lang og da er ikke beina tatt med i målingen, så h*n var vel rundt 12cm tenker jeg. Jeg kjenner bevegelser hver dag nå og det er ikke gass o.l jeg kjenner.





Åshild og :baby: 15+0

[banty]

Dere må huske at det ikke bare er føttene man kjenner.
Når barnet danser rundt der inne og dunker borti oss, det er klart man kan kjenne det! Hvis man først klarer å kjenne forskjell. Og det er ikke lett for alle i begynnelsen
Selv kjente jeg liv fra uke 16. Min svigerinne venter tvillinger, og er nå uke 25. Har ikke kjent noe særlig før nå. Så dette er da individuelt.
Det har i mitt tilfelle vært så kraftig noen ganger at jeg har blitt vekket om natten pga av bevegelse. Og da er det snakk om fra uke 20.
Det blir for dumt å fortelle andre hva som er riktig og ikke. Alle svangerskap forløper seg forskjellig. Akkurat som mager som vokser. Noen har kjempemager tidlig mens andre igjen ikke vokser noe særlig før på slutten.
Jeg har vel hatt normal mage ifølge kurven, men kan også få høre at den er stor. Min svigerinne som da venter tvillinger har nesten ikke mage, men bærer det langt inne i buken,og har lagt seg ut over rumpa
Ta nå ikke gleden fra de som kjenner det tidligere enn dere selv da. Kanskje dere bare er misunnelige:???:

[Inca]

Se her:

http://www.barnimagen.com/show.asp?xSideId=85

[Tidl. bruker]

I forrige svangerskap kjente jeg liv i uke 16, denne gangen i uke 12. Og det er jeg overbevist om inntil den dagen jeg dør, for å si det veldig flåsete.

Jeg hadde mye luft og romling i begynnelsen av dette svangerskapet, men de "bevegelsene" jeg kjente fra uke 12 av var helt anderledes.

Jeg kunne ikke si i uke 12 at dette er liv, men et par uker etterpå hadde jeg jo kjent samme bevegelse hver dag i 2 uker alt, og da kunne jeg med sikkerhet fastslå det.

Nå skal jeg også nevne at legen min hele tiden har trodd at jeg ihvertfall er 2 uker lengre på vei, spesiellt siden hun kunne kjenne livmoren min i uke 6. Så hvis jeg skulle være det, så blir det jo uke 14 istedenfor.

Klemz

[Uregistrerte]

Jeg er nå helt sikker på at jeg kjenner liv i magen etter tolv uker.Ikke som et spark utenpå magen men som noe som rører seg der inne .Muligens treffer de små bevegelsene en nerve som registrerer ettelerannet som ikke har vært der før.Det kjennes når jeg ligger stille etter en lang dag.Dette kjente jeg med nr to også for to år siden.Når jeg kom til legen så virket han veldig overasket over at det var liv litt for uke tyve da hadde jo jeg kjent dette lenge .Glad andre har kjent det samme,, så får de som tviler bare tvile for meg!...

[Escada]

Jeg vil bare si at i førsten er jo fosteret lite og sparker kanskje svakt,ettersom det vokser blir det kraftigere spark. Jeg kjente fra uke 15 ca.2 gangs..

[MammaAne]

Er forskjell på spark og liv! :nikker:

[mamalisa]

Jøss dette var jo en veldig gammel tråd da:tullerdu:

[harmony]

Sier som MammaAne; det er forskjell på spark og liv, eller bevegelser.

Og så må jeg si at jeg ikke ser hensikten med å starte en slik tråd, da jeg ikke for noe i verden kan se at noe godt eller konstruktivt kan komme fra det... og like lite ser jeg hensikten i å dra frem en seks år gammel tråd som åpenbart ikke førte noe godt med seg den gang heller.

[MammaAne]

Hehe, nei.. Så den var gammel.. Tenkte de stakkarne som skrev her skulle få litt svar.. er jo folk som fremdeles lurer på om de er gale eller om det kan være liv.. Åsså er det alltid noen som må mene noe om noen ;) Men nei, kan ikke bare moderatorer slette sånne ting?

[Uregistrerte]

Jeg tror også at de som sier de kjenner bevegelser fra embryoet veldig tidlig, må ta feil. Jeg tror ikke det er mulig, i alle fall ikke dersom de er førstegangsfødende.

Men i bunn og grunn spiller det vel mindre rolle. Hvis noen går rundt og kjenner spark/liv i uke 12 så er det jo fint for dem, uansett om det er innbilning eller ikke. Det må jo være godt å tro/vite at det er liv der inne.

[Luzomor]

Jeg har kjennt luftbobler i magen av og til i en tid nå. Dette kan kanskje ligne på spark? Det er nok ikke umulig å kjenne liv i uke 12. Selv er jeg i uke 15 og har ikke kjennt noe enda :sparke:

[Composa]

denne diskusjoen er jo 6-7 år gammel!!
jeg har kjent liv fra uke 13 forrige svangerskap. og denne gangen kjente jeg fra uke 12 . men det er altså ikke hver dag, og ikke direkte spark mot magen, men "ringvirkninger" av at babyen sparker mot andre organer osv.
men kjenner det for det! husker spesielt godt da jeg satt i overtakelsesmøte i 2006, og var 13 uker på vei, at jeg kjente tydelig liv! akkurat som en salto!
så det er vel personbetinget dette med liv, skjønner ikke vitsen med at folk tror man juger om dette.

[Luzomor]

Jeg som bruker å sjekke dato :rødme: Trodde posten over var den første jeg:sparke:

[Uregistrerte]

skjønner ikke vitsen med at folk tror man juger om dette.Det er vel ingen som tror at noen lyver om dette. Det det er snakk om, er om disse følelsene av at babyen beveger seg er reelle eller ikke. Altså ikke at folk lyver om det, men at bevegelsene de kjenner er innbilt.

[snart mamma?]

jeg kjennte veldig tilig liv nå og er førstegangs, grunnen til att jeg å vet dette var liv jeg kjennte 1 gang i uke 13 men hver dag fra uke 15-16 er fordi det er akkurat samme følelsen jeg får nå, jeg begynte å tilig å kjenne forskjellen på bevegelse å spark.. dere får tro akkurat hva dere vil men jeg vet hva jeg kjenner å koser meg med livstegn hver gang de kommer fra tulla..

[May77]

Gammel krangel ja:knegg:

Vel, vel... Jeg kjente liv i uke 13 forrige gang og da hadde jeg morkaken liggende bak. Denne gangen har jeg ikke kjent noenting ennå og morkaken ligger foran.

Tror nok det også kan ha en sammenheng for hvor tidlig man kjenner liv:jupp:

Vi er alle forskjellige, både innvendig og utvendig. Og noen liker bare å krangle:knegg:

[Surprise!]

Jeg kjente de første sprellene i uke 13. Begynte å blø friskt i uke 13 og på legevakten sa de at de ikke kunne få gjort noe med en SA. Men jeg visste at barnet ikke var på vei ut, siden jeg fremdeles kjente de små sprellene. Fikk time med privar UL og fikk se nurket sprelle samtidig som jeg kjente vibreringen. Blødningen kom fra livmormunnen pga hormoner, og knøttet hadde det helt topp.

Sprellene kom hver gang livmora kom litt i klem - når jeg reiste meg opp eller satte meg ned litt brått, når jeg tisset eller når jordmor dyttet med UL-apparatet.

I uke 15-16 ble sprellingen borte, og jeg kjente ikke liv før jeg begynte å kjenne tydelige spark i uke 19. (Kan jo hende jeg kjente spark, men trodde det var tarmene mine.)

Sparkene jeg kjenner nå kan jo ligne litt på tarmbevegelser eller annen aktivitet i magen. Men sprellingen fra uke 13 til 16 lignet overhode ikke på tarmbevegelser. Det var små dirringer på innsiden av livmoren - et sted jeg aldri før hadde kjent noe.

Blir litt irritert når andre påstår at jeg ikke kjente de tidlige sprellene bare fordi de ikke kjente dem selv.:mumle:
Mange sier det er lettere for slanke damer å kjenne de tidligste bevegelsene. Det hjelper nok også å være bevisst og kjenne kroppen godt fra før. (Kjenner damer som knapt kjenner forskjell på fordøyelsesbesvær og underlivssmerter...):himle:

[Uregistrerte]

herregud så mye hissige rugekasser. jeg kan ikke engang huske hvilken uke det beveget seg jeg.. har dere ikke annet å gjøre enn å sitte å telle timer,datoer, uker, lete etter bevegelser etc?
og alle de historiene om hvor tidlig ute ungene er med å feste blikket, holde sin egen nakke oppe smile etc. jeg sier aldri noe imot de høyt fordi de alltid reagerer med sånne hønesvar som dette, takler aldri at noen setter spørsmålstegn, og skryter på seg.

hvorfor har dere behov for å skryte på sånt?

[snart mamma?]

å du liker å erte på deg folk skjønner jeg??:knegg:

tror vi bare skal skjøne att kroppene våre er forskjellig jeg å la folk føle/kjene det de gjør/vil kjenne.

[Eplejenta]

Er enig med snartmamma...

La folk tro/vite/føle/ønske/kjenne hva de gjør/vil... Det er jo VIRKELIG ikke viktig om man kjenner de første sparkene i uke 13 eller 24... det som teller er jo at de faktisk kommer -når det enn måtte bli!!!! Og kjenner man, så kjenner man... da er det vel ingen grunn til å bli hissig om noen ikke tror en... Man får ikke argumentert eller kranglet noen til å ombestemme seg likevel -og hva skulle isåfall være vitsen med det...

Men vi mammaer er vel sånn... Hvis noen forteller at hennes baby begynte å gå når den var 11 mnd, så kan du være sikker på at det hiver seg 4 stk inn i diskusjonen og forteller at deres gullunge gikk når han/hun var 9,5 mnd -hvorpå de som har unger som ikke gikk før de var over året setter igang en enda større diskusjon om at unger som går så tidlig ikke er gamle nok til å skjønne hva de gjør, ikke klarer å styre retning og tempo og derfor går på snørra hele tiden...

Hvorfor "konkurrerer" vi om sånt.....? :stønn:

[Uregistrerte]

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å forstå, da jeg har kimset av det selv og ikke helt trodd på de som kjenner liv tidlig.

I mine svangerskap har jeg kjent liv innvendig i uke 16 og utvendig en uke seinere, altså i uke 17. Etter å ha hatt flere svangerskap bak meg, kjente jeg til min store overraskelse liv i uke 12 som det absolutt ikke var til å ta feil av. Jeg hadde tidligere tenkt at det er lett å ta feil av liv og tarmbevegelser og lignende, men dette var slettes ikke til å ta feil av. Var hos jordmor seinere, og mens hun hadde doppleren på magen som fanger opp hjertelyd og lyden av spark kunne hun også bekrefte at det jeg kjente som liv fanget også doppleren hennes opp. Selv om jeg slettes ikke trengte doppleren hennes for å bekrefte at det virkelig var barnet jeg kjente på innsiden av magen min.

Jeg skjønner altså skepsisen, men innså etter hvert selv at jeg måtte svelge den kamelen. Det er sikkert mange som tror de kjenner liv og forveksler det med annet, men det trenger altså slettes ikke å være sånn.

[May77]

Men vi mammaer er vel sånn... Hvis noen forteller at hennes baby begynte å gå når den var 11 mnd, så kan du være sikker på at det hiver seg 4 stk inn i diskusjonen og forteller at deres gullunge gikk når han/hun var 9,5 mnd -hvorpå de som har unger som ikke gikk før de var over året setter igang en enda større diskusjon om at unger som går så tidlig ikke er gamle nok til å skjønne hva de gjør, ikke klarer å styre retning og tempo og derfor går på snørra hele tiden...

Hvorfor "konkurrerer" vi om sånt.....? :stønn:

Hørtes veldig kjent ut ja:knegg:

[Uregistrerte]

Hvorfor "konkurrerer" vi om sånt.....? :stønn:

Må det være skryt eller konkurranse selv om en nevner det i en eller annen setting? For min del dreier seg seg slettes ikke om skryt, jeg er redd for å si det nettopp fordi jeg veit og ser hva slags reaksjoner som kommer med mistenkeliggjøring og lignende. Men skal det bli sånn at en skal være redd for å si noe i tilfelle det oppfattes som skryt eller tull, oppspinn? For min egen del dreier deg seg mer om at jeg ble overrasket over at jeg skulle bli en av de som kjente tidlig liv og at jeg skjønte det faktisk var virkelig og ikke noe jeg lurte meg selv til å tro. Jeg hadde tross alt vært av dere som mener det bare er tull. Allikevel sa jeg aldri det til de som kom med slike fortellinger. Det kunne aldri falt meg inn å være så negativ ovenfor andre som svært mange er her på feks temaer som dette. Snakk om kjerringsnakk...