Begynnende fødselsdepresjon?

[Småttisen]

Hei!

Jeg har ei venninne som er gravid i rundt 8 uke, og som jeg er litt bekymret for.
Hun har vært en del dårlig (kvalm og slapp/trøtt) frem til nå, og hun har begynnt å snakke mye negativt om dette å være gravid. Hun sier slikt som at hun før (før hun ble gravid altså) gledet seg når hun så små barn, og synes de var søte etc. Nå får hun avsmak når hun ser nyfødte, og synes alle unger virker som "slitsomme små monstre".....
I tilegg røyker hun enda, og sier det er fordi hun enda ikke har noe forhold til det inni seg. Dette med at hun ikke har noe forhold til det gjenntat hun ofte.

Så jeg er litt bekymret for at hun kanskje har en begynnende fødlselsdeprisjon?? Eller er det kanskje vanlig at man kan bli sånn (negativ) i starten?
Noen av dere som vet hvilke tegn det er på en depersjon, bør jeg prøve å snakke med henne om dette eller er det bare dumt?

[Nooria]

Det er hvertfall helt vanlig at man er nedfor den første tiden når man er så kvalm.

Selv var jeg det de første månedene, mens jeg senere i graviditeten har vært mer lykkelig og harmonisk enn noen gang.

Men at hun røyker er jo ikke noe særlig!

[septis]

uff det hørtes ikke bra ut..synes du burde prøve å prate litt med henne..selv om det kan bli litt feil det og kanskje:???: :???:
...hadde det vært min veninne hadde jeg pratet med henne å håpet på at hun tok det på en bra måte:uff:
du gjør det jo bare for babyen og hennes eget beste:)

[piasava]

Det er nok mange som ikke har noe forhold til at man har en liten skapning inni seg i starten. Man kjenner jo ikke noe liv, eller vet om den vokser osv. Hun burde kanskje etterhvert bli anbefalt en tidlig ul eller noe for å se selv at det ¨lever¨inni henne. Kan hende hun frst da kan begynne å glede seg.

piasava
:baby: 36+2

[nurket]

Fødselsdepresjon er noe man får etter fødselen - jeg har selv opplevd det :(

Det forskjellig hvordan kvinner takler å være gravid, noen blir veldig negative og rett og slett HATER å være gravid, mens andre ELSKER det. Men jeg tror ikke hun er på vei mot depresjon. Hun kan være veldig nervøs og litt redd for forandringen babisen fører med seg, og uttrykker seg på en litt feil måte.

Og kvalmen og trøttheten kan slite veldig på venninnen din. De første 12 ukene er som regel de tøffeste, men noen føler seg dessverre dårlig hele svangerskapet. Forhåpentligvis føler hun seg bedre når hun passerer uke 12. Jeg var også veldig trøtt og sliten de første 12 ukene, og det tærer på bare det. Nå er jeg i andre trimester og nyter det å være gravid (igjen)! :D

En tidlig UL kan få henne til å knytte seg til babisen, og få henne til å stumpe den fæle røyken. Kanskje en samtale med JM/lege også kan hjelpe henne å se litt lysere på ting også.

22+1

[Turmalin]

Er selv av de som har problemer med å glede meg over graviditeten de første månedene. Når man er ekstremt kvalm, er tanken på en nusselig, liten baby helt fjern. Erfaringsmessis kommer det seg etterhvert - og fra og med forrige fødsel var jeg helt solgt!! Det dummeste her, er jo at venninnen din ikke slutter å røyke. Håper du kan støtte henne i den prosessen.

Vennlig hilsen

[Schnuppa]

Jeg syntes det er rart at hun ikke har stumpet røyken. Var denne graviditeten planlagt/ønsket. Det at hun fortsatt røyker har ingenting med at hun ikke greier å glede seg over graviditeten. Det har mere med prinsipper/viljestyrke å gjøre.
Vi prøvde i mange år før jeg endelig ble gravid. Har alltid trodd at jeg fra den dagen jeg ble gravid skulle sveve rundt på disse rosa lykkeskyene. Men jeg har vanskelig med å skjønne og tro at jeg virkelig er gravid og dermed glede meg over det. Men man har da alikevel ansvarsfølelse nok til å holde seg unna fy ting og passe på å få i seg det man skal. Syntes rådene ovenfor her om UL er bra. Da får skjønner man litt bedre at det faktisk er et lite nyyyydelig vesen som har tatt bolig inne i magen og jeg skal love deg beskyttelsestrangen trår til.
Lykke til med din venninne. Be henne om å tenke seg to ganger om - hun ønsker da virkelig ikke å tilføye babyen sin noe som kan skade det?

[Ung Frue]

Opprinnelig melding fra Turmalin
Er selv av de som har problemer med å glede meg over graviditeten de første månedene. Når man er ekstremt kvalm, er tanken på en nusselig, liten baby helt fjern. Erfaringsmessis kommer det seg etterhvert.


Dette kan jeg skrive under på. Først når det er 7 uker igjen til termin har jeg begynt å glede meg. Men så er jeg konstant kvalm og store bekkensmerter fremdeles. Så det har vel en stooor innvirkning tror jeg da.

[anciol]

Heisann

Jeg tror vel kanskje ikke at det er begynnende fødselsdepresjon, men at alle og enhver kan bli litt mismodig når det står på som verst.
Selv har jeg også hatt en del tragiske dager, graviditetet var uplanlagt, den kom på et mildt sagt upassende tidspunkt, reaksjonen fra sambo var ikke helt som ventet, i tillegg til et familiemedlem boende hos oss og en veninne av sambo i store problemer.
Man kan trygt si at jeg var deprimert noen dager, i tillegg til kvalm og vondt i hoftene, hormonkarusell og i det hele tatt.
Jeg må også innrømme at disse dagene var ikke røykeslutt det som stod høyest på prioriteringspisten. De verste deppedagene røykte jeg mye!
Men etter litt samtale med sambo der jeg fikk lettet litt på trykket så hjalp det. Etterhvert som kvalmen økte i intensitet så forsvant behovet for røyken også, så nå går det tross alt mye bedre.

Kanskje hun bare trenger litt mer tid på å forstå det som skjer inni henne. Jeg vet at jeg trenger enda mer tid før det faktisk går helt opp for meg hva dette innebærer.