Jeg er så sint

[Majka]

Merker en stor forskjell fra ikke-gravid-tiden; jeg er sååå sint. Våkner om morgenen og kjenner irritasjonen bygge seg opp. Alt irriterer meg, og det koker inni meg. Tålmodigheten er lik null, stakkars lille gutten min som har en mamma som ikke holder ut 3 minutter mas engang :leiseg: det er så slitsomt.

Det er rot rot rot rot når jeg våkner (mannen pleier å ha gutten om morgenen siden de begge er morgenfugler). At det er mulig å lage sånt kaos på 2 timer. De etterlater seg en elv av rot hvor de enn beveger seg.

Mannen min gjør så å si ikke husarbeid i det hele tatt, men han skal liksom ta badene i helgene (det skjer kanskje 1 gang i mnd), så han fikk beskjed om å vaske badene i dag. Badet nede skal liksom være vasket nå, badet oppe kommer han til å droppe. Men speilet, gulvet og doen er ikke vasket, og det er ikke ryddet, håndklærne henger enda, og det er ikke løftet på tingene på benken, bare tørket litt rundt.

Det irriterer meg så VOLDSOMT at han ikke kan gjøre ting ordentlig. Bare skvetter rundt med klorin i dusjen så det stinker svømmehall. GRRRRRRRR jeg er så MISFORNØYD! Hvor mange ganger jeg har tenkt skilsmisse i dag, det vet jeg ikke.

Føles som jeg har PMS gange hundre, og jeg pleier ikke ha pms,

buuu huuuuuuu!:leiseg: :leiseg: :leiseg:

[Cicci]

Jeg er i samme båt... :uff:
Prøver så godt jeg kan og styre sinne mitt, men det er jo umulig.
Har begynt og la være og bry meg om ting, men da bygger det seg bare opp og til slutt MÅ det få utløp.

Trøsteklem fra meg til deg :klem:

[Schnuppa]

Godt å høre at det er flere av oss.
Mine hormoner er ikke de vanlige "ta til tårene/bli lei seg" som alle andre snakker om. Mine er rett og slett kort lunte. Blir så flau over meg selv jeg men jeg greier ikke å ta meg sammen. Mannen har heldigvis god forståelse og er tålmodig i denne perioden.

Må bare prøve å bli flinkere til å telle til ti ... og si i fra på en litt penere og ikke så næggete tone. Det er hva jeg prøver å jobbe litt med.

Lykke til jenter!

:vink:

[(H)ilder]

Har det sånn jeg og!
Det går ut over absolutt alle. Selv min kjære bestemor (Stakkars)
Føler meg som den bitcha!
Samboeren min er heldigvis snill og tålmodig:) Og det hjelper litt.

[luckytoo]

Melder meg inn i bitche-klubben :o jeg også.... Lunten er kjempekort selv om jeg føler jeg har fått litt bedre kontroll de siste dagene..... - ikke sikkert min kjære ville vært enig!!!

Ikke godt å vite hva en skal gjøre. Verst er det for datteren min som ikke er involvert i underet ennå, og derfor ikke har noen verdens forutsetninger for å forstå hva mamma går igjennom:gal2: Håper jeg om 6 uker kan gi henne en forklaring:D

Klem luckytoo

T. 1/6.04

[Millan]

Bitcheklubben ja...det var et fint navn på "sånne som oss". Det er absolutt ikke moro å oppleve at jeg er så sinna og misfornøyd med alt som blir gjort og sagt. Til tider går jeg nesten rundt og oppsøker bråk bare for å få smelle litt ut. Kan nok ikke være særlig for min kjære samboer. Vi har i hvertfall snakket om det og jeg har sagt at jeg er klar over hvordan jeg er, men at jeg nesten ikke har kontrollen. Det hjalp i hvertfall for han å høre at jeg begynte å ta opp emnet - før han måtte starte å liste seg nesten usett langs veggene her. Også har jeg bedt han om å si fra om det blir for ille. For bare det å ha en pause i utbruddene for å faktisk å tenke igjennom hvorfor jeg reagerer så kraftig kan være litt til hjelp.
Håper bitchetiden bare er en liten periode nå...

[Karefine]

Kjente meg virkelig igjen i det du skriver. Jeg finnes ikke rørt over noenting lenger, er nesten blitt steinhard på det området. Men sint... oj-oj-oj :sint: Jeg blir så sint på den snille samboeren min som gjør alt for å tilfredstille meg i denne perioden og som springer tulling for meg hele dagen og rett og slett ikke tør å si nei av redsel for at jeg skal eksplodere! -noe jeg gjør for den minste ting. Jeg har ikke kort lunte. Jeg er skyldig lunte. Jeg har lånt litt, men brukt opp den også. Men jeg ser det jo selv og blir lei meg etterpå og ber om unnskyldning for at jeg er så urimelig.. Men det er en helt annen måte jeg blir sint på nå. Pulsen øker, adrenalinet stiger og jeg blir helt rød i ansiktet.

En kompis var vitne til et av mine raseriutbrudd og kommenterte vittig med et glis: "oi, her har vi et eksempel på de sagnomsuste hormonheksene"

Jeg kunne ikke annet enn å le.