Har dere noen bekymringer?

[Tuppa]

Tenker dere mye på hva som kan skje eller kan gå galt?

Det gjør som regel ikke jeg. Det som skjer det skjer og da får man ta det derfra!
Men èn ting som okkuperer tankene litt (les: MYE :gal2: ) er om ungen skulle få kollikk :p
Så på en skala fra 1-10 havner jeg nok på en god tolver tenker jeg :o
Tenk for et baluba det ville bli... Ikke mye fredelig jul her da, nei :gal2:

Selvfølgelig er det kun en bagatell i forhold til eventuelle misdannelse, men så pessimist har jeg ikke tenkt å være ;)

Hvilke bekymringer okkuperer tankene deres?

[IzziCreo]

Allergi... for pusekatter :( Orker nesten ikke å tenke på det engang...

Klem Suzie Q 30+4

[Trilla]

Den store skumle er jo krybbedød da... men det tenker vi ikke på (prøver ivertfall).
Eller har jeg funnet ut at det der med bekymring har mye å gjøre med dagsform og nyheter.
Er det dokumentarprogrammer, filmer etc. som handler om babyer med visse sykommer holder jeg meg LAANGT unna !!! Har ikke nerver av stål for tiden og blir veldig fort rørt og lei meg :leiseg:
Av og til kommer det jo noen nyheter o.l. som setter seg fast på netthinnen og de ligger jo der og lurer (husker spesielt hun som ikke fikk komme inn til legen f.eks).
Nei - prøver å fokusere på at alt skal gå bra !! Og blir jeg litt bekymret så stryker jeg litt på magen og babyen sparker villig tilbake. Jeg følte meg mer nervøs de første månedene.. og regner med at det blir litt nervøst like før slutten. Men akkurat nå har jeg det egendlig ganske bra.
Koser meg med FREDAGSFØLELSEN og :baby: i magen !!
Trilla

[Tidligere bruker]

Tenker litt på at noe kan være galt med babyen ja:(
Ellers er jeg bekymret for revning/klipping.
Smertene ellers aner jeg jo ingenting om så det tenker jeg ikke så mye på. Vet jo at det BLIR vondt da:p

Får ta det som det kommer:cool:

Amadala 28+4

[Hermine]

Nei, jeg bekymrer meg for veldig lite nå.
Etter to MA i fjor, så tenker jeg at uflaks-kvoten min må da være oppbrukt..

Krybbedød er vel omtrent det eneste skumle som jeg har tenkt på i det siste.

[Kikkan]

Jeg bekymrer meg ikke så veldig mye. Bare dersom det skulle være litt for stille i magen litt for lenge... Men det går som regel over hvis jeg drikker litt kald saft å legger meg ned. (Da våkner hun der inne).
Jeg er vel litt nervøs for dette med krybbedød. Å jeg kommer sikkert ha vanskelig for å sove de første ukene etter fødseln. Men det er noe som føles ut som det ligger veldig lenge fram i tid, så det er ikke noe jeg tenker noe særlig på nå i alle fall.
Kolikk tenker jeg heller ikke noe særlig på. Skjer det så skjer det, å da blir det travelt å slitsomt noen mnd regner jeg med. Men det er noe som jeg tror at jeg takler, enda det ikke blir noe særlig med søvn.
Ellers gruer jeg meg mer for fødseln. Jeg er ikke noe særlig flink på å takle smerte, å besvimte av å bare ta piercing i naveln. Jeg lurer VELDIG på hvordan jeg blir til å takle dette med å føde... (Men så stoler jeg på at det finns leger/jordmødre som vet hva de skal gjøre, dersom jeg besvimmer, eller trenger smertelindring).

[Solstråle]

For sarte sjeler slutt å les ...
ikke les om mine bekymringer .....da gjør jeg jo bare enda flere bekymret om det samme og det er ikke meningen

Krybbedød er skremmende :( Jeg tenker litt på det men er mest bekymret over at noe skal skje den lille før den tid. Blir bekymret hvis det går en stund før nurket sparker inni der. Eller alle disse historiene om babyer som bare plutselig dør inni magen på grunn av f.eks. at navlestrengen har vært surret for mange ganger rundt hodet o.l. og derfor har ikke babyen fått næring eller blitt kvalt inni der. Huff skulle ønske folk sluttet å fortelle meg slike fæle ting som har skjedd med den og den ....:( Hos en annen hadde vannet gått i dusjen så hun hadde ikke merket det, tror jeg lar resten av historien være usagt, men det endte med at babyen var død da den endelig kom ut.:leiseg:

Jeg blir så fryktelig redd av å høre slike historier om hva som kan skje, prøver ikke å tenke på det men huff. Håper at folk snart slutter å fortelle meg slike ting. Er det bare meg som har slike venner som forteller ting som dette til en gravid, eller er det helt vanlig at alle føler for å fortelle slike ting når jeg sier at jeg er gravid....:leiseg:

Kolikk, er jo selvfølgelig også noe som kan skje, men så lenge alt annet er bra så får en ta kolikken om den kommer. Har forressten allerede fått masse gode råd om hva en skal gjøre med kolikk barn allerede, så skjer det så send meg en PM når den tid kommer så kan jeg sende deg de gode rådene jeg har fått


:)

[Tigris]

Nesten..:p Som Suzie Q så bekymrer jeg meg litt for pusekatt-allergi.. Det må være skrekken min!! Har to vidunelige katter, som jeg behandler nesten som mine egne barn.. Elsker dem!!

Ellers tenker jeg ikke så mye på andre ting.. Ser ingen "hensikt" med å gå rundt å bekymre seg for alt mulig rart. Ønsker ikke å ta sorgen på forskudd. Nå er jo sikkert jeg bare heldig som har det sånn !!

Krybbedød forekommer jo nesten ikke lenger. Leste i avisen for noen dager siden at det var 26 tillfeller i 1986, men kun ett så langt i år!

Gruer meg ikke til fødselen heller jeg.. Har tenkt litt på den, men jeg har jo ikke snøring på hvordan det vil bli uansett hvor mye jeg grubler og tenker. Assosierer litt med å ta tatovering. Visste at det kom til å gjøre veldig vondt, men visste jo ikke hvilken smerte. Ble litt overasket for jeg trodde jeg visste hvordan det ville bli, men jeg hadde aldri kjent den type smerte før.. Blir nok noe av det samme med fødselen. Smerte kan være så mangt!

[Lykke]

... dette er noe av det skumleste ved å gå gravid, tror jeg...
Jeg har SUGD til meg skrekkhistorier, og lagret de bak i underbevissheten i mange år , tror jeg , og nå kommer de frem fra glemselen...en etter en... Alt fra krybbedød, Downs, allergier, deformasjoner, komplikasjoner før,under og etter fødsel. (Har dessverre forskjellige venninner som opp gjennom årene har opplevd alt dette, og har derfor hørt endel om det..) Det er
vondt å tenke på, men jeg vil tro at det er helt normalt for en vordende mor å tenke slik. Godt å høre at det er flere av oss, for
jeg føler meg litt psyk nesten bare av å tenke på alt som KAN gå galt. Heldigvis går det jo som regel bra !! Vi får krysse fingrene, og håpe at skjebnen er på vår side !;)

Lykke