Hvor fælt det blir å få barn

[Sine]

Jeg er møkk lei av alle som sier til meg at jeg nå må nyte hvert sekund av tiden uten barn.
For etterpå - ja da blir alt mye verre.
- jeg får ikke tid til meg selv
- jeg kommer aldri til å få sove mer
- jeg kommer ikke til å kunne gjøre kjekke ting
- jeg får liten tid til å gå ut på byen
- jeg kan bare glemme kino
- jeg må bare konsentrere meg om bæsj og gulp og amming
- til å arrangere barneselskaper der det kreøler av ville og frekke unger
- osv.

Vet dere hva, jeg gleder meg til endelig å
- kunne få bruke min altfor gode tid til noen som trenger meg
- til å kunne la være å gå ut på byen like ofte som jeg har gjort de siste 10!!! åra
- til å våkne til lyden av et barn som er mitt
- til å få stelle det
- til å få møte dets blikk, ta imot smil, se første skritt, høre første ord
- til å få kjøre ei vogn med eget barn i
- til å oppleve noe kjekt sammen med en som elsker og trenger meg
- til endelig å få noe annet enn vaske og pynte hus å tenke på
- til å få lage barneselskaper
- osv.

Jeg er faktsik som 30-åring klar for å endre livsstilen min, jeg lengter etter å gjøre det. Jeg føler at mitt liv har vært flott, men er nå klar for nytt innhold.

Jeg gleder meg masse til å bli mor!
Så får jeg ta de tunge tingene som de kommer, alt går, men jeg vet at gledene blir STØRRE enn sorgene uansett.

Sine

[Tuppa]

Kjenner jeg blir så provosert av sånne folk :sint:

Det virker som om folk tror de kan øse ut av seg sin hjertens mening bare fordi de snakker til en gravid.
Vi er liksom "offentlige" og litt i villrede - så vi trenger sårt noen råd :uff:
Kan du tenke deg noe mer irriterende enn å få tredd folks mening nedover ørene uten ha bedt om den :sint:
For noen blir man litt undermåls liksom...

Da vi fortalte av vi ventet nr. 3 (på under 4 år) fikk vi stadig høre hvor synd det var på oss som ville få det så fælt og stressende. Og alle er sååå glad det ikke er dem... Nei, men det er jeg!! svarer jeg ganske krasst.

Og at livet endrer seg når man får barn skulle virkelig bare mangle. Man får sett livet i et annet perspektiv, og hva skal man med allverdens fritid uten å ha noen å dele den med??
Så ingen skal komme og fortelle meg at det å få barn er å forsake noe som liksom skal være bedre her i livet.
Ingenting er så stort som å få barn! - spør du meg ;)

[Lykke]

Her treffer du spiker'n på hodet ! Slik føler jeg det også, og det irriterer meg noe inn i hel.. (særlig nå når jeg ikke eier lunte lenger pga hormoner...) "Alle" tror at de MÅ belære meg et-eller-annet, "alle" tror at det er deres plikt og rett til å legge ut om sine ofte tragiske og vanskelige svangerskap/graviditeter, "alle" tror at jeg har blitt offentlig eiendom siden jeg har mage, - jeg har aldri blitt klådd på så mye i hele mitt liv..! Sier som du, at jeg er KLAR for dette.. vi har ønsket oss barn lenge, jeg er 31 år og moden , men føler at en del av gleden blir litt amputert når
alt males så svart og negativt rundt fødselen og livet etterpå.
Hadde det vært så forferdelig hadde ingen satt barn til verden, vel..(merker meg at de som skriker høyest faktisk var de som var tidligst ute selv, ... har det en sammenheng om å være "klar" eller ikke..?)

Lykke (litt sinna på de som ikke tenker seg bedre om ) :sint:

[Alva]

... jeg var selv SHITLEI av å høre sånne ting da jeg gikk med tulla mi for 4 år tilbake. Litt leit var det faktisk at mye av disse verkende ordene faktisk bar snev av sannhet... tro dere meg. :uff:

[Sine]

Jeg tror nok også at det innebærer snev av sannhet, men det skremmer meg likevel ikke. Poenget mitt er rett og slett at jeg faktisk er villig til å ofre ganske mye for å få et barn. Jeg synes det er trist at det blir fokus på så mye negativt når det gjelder å ha barn. Det er så få som snakker om gledene...

Sine

[Kikkan]

Må bare si at jeg gleder meg KJEMPEMASSE til å få være UTE å finne på ting klokka 9,30 en lørdag/søndags morgen! :) MYE bedre en å ligge fyllesyk i en klam dobbeltseng til klokka tre om ettermiddagen... ;)
Har egentlig aldri vært særlig glad i å løpe på byen. Får dosen min hvis jeg er ute ca en gang annenhver mnd eller noe. (Liker bedre å be folk hjem på middag, å det kan jeg sikkert gjøre med bebi også) Ellers maser moren min allerede om å få lov til å være barnevokt, så det blir neppe noen problemer. ;)
Ang. å ikke få sove, så får jeg egentlig ikke sove så veldig bra nå heller, løper bare opp på do, å våkner av at det er liv i magen. Så jeg tror neppe det blir verre når jenta har kommet ut. Blir sikkert slitsomt til og fra, men å få gå opp for å mate verldens nydligeste bebi mitt i natta blir garantert kosligere en å våkne av å måtte på do... :)
Blir sikkert en omstilling å helt plutselig må prioritere bebi foran meg selv, men jeg tror sikkert at jeg blir vant til det ganske så raskt.

[Millien]

Klart det er en omstilling å få barn,men vi har jo valgt det selv da,skulle nesten tro det var tvungen graviditet slik som enkelte kan prestere å lire av seg av bedrevitenhet.Om man velger å få ett eller fem barn,så er det jo opp til enhver enkelt.:sint:

blir irritert når folk kommer med slike utsagn.Har selv en svigerinne som kommer med det til meg,og jeg venter mitt tredje barn.Godt planlagt.Hun synes to er "mer enn nok"Ja,vi er alle forskjellig sier jeg.Heldigvis.

jeg gleder meg til å ta fatt på babystell og nattevåk igjen.Noen netter blir sikkert tøffe,men jeg har aldri angret på å få barn.Guttene mine gir meg glede og utfordringer,og de har åpnet øynene mine for så mangt i denne verden.:elsker:

Gled dere jenter,dere mister ingenting,får bare noe nytt og bedre i stedet.:baby:

:findag:

[Emm]

er 31 år og venter mitt første barn - og GLEDER meg! synes vi er verdens heldigste som er blitt gravide og skal få oppleve livets største under. i løpet av siste halvdel av 20-årene har jeg virkelig irritert meg over folk som stadig sier " ja, du får reise/ gå på kino/sove/se på tv/kose deg nå mens du kan!"

småbarnsforeldre som tar på seg martyrrollen og framstiller tilværelsen som en ekstremsport og et lite helvete burde skamme seg!! klart det er slitsomt å ikke få nok søvn om natta... men det er da en normaltilstand å være i en familie med barn??!

jeg reserverer i allefall min sympati til foreldre med syke barn og mennesker som så inderlig ønsker å bli foreldre men ikke er så heldige at de kan bli det.



Vi er heldige vi!!! :klapp: og lykke til alle sammen! :)

[karlista]

Hei.

Må bare stikke hodet inn her.
Må si at det var godt skrevet.:klapp: :klapp: :klapp:

Om det er endel våkennetter osv. så er det ingenting imot gleden av det å se sitt barn vokse opp. Ingenting kan overskygge gleden av å være mor.


Hilsen Karlista.

(hører egentlig til i jan. kullet, men med tvilling-termin 03.01.03 så er sjangsen større for at jeg føder i des. enn jan. )