Vis full versjon : Fortell, fortell!!!
Hei alle fagre.....froooodige mage- og mirakeldamer;)
Nå nærmer fødselen seg for alle oss her inne, og jeg er litt nysgjerrig, vet dere...
Hvilke tanker har dere om fødselen? Hvilke tidligere erfaringer har dere eventuelt?
hvordan forbereder dere dere sammen med partnere?:birth:
Hva tenker dere om smertelindring?
Osv. osv..
Jeg skal føde for tredje gang. Men jeg føler ikke at jeg kan bruke de andre fødslene mine som referanse, for de ble resultat av stressende omgivelser (vannet gikk, jeg MÅTTE føde innen 24 timer). Nå har de andre regler for dette med vannavgang heldigvis, og det jeg håper aller mest er å komme godt i gang hjemme,- med rier (så er jeg jo spent på om denne kroppen kan produsere effektive rier av egen kraft - har måttet bli satt i gang de andre gangene).
Jeg er i ferd med å bearbeide følelser rundt tingene med mannen, og føler denne gangen for å gi ham litt bedre veiledning om mine ønsker i en fødesituasjon. F. eks. hva han kan gjøre når jeg blir anspent/redd osv. Jeg følte nemlig at han ble litt passifisert de andre gangene, og redd og at han følte avmakt overfor meg og min smerte.... Nå vil jeg at han skal være aktivt med,- og det jobber vi for!!!:klapp:
Jeg har hatt god nytte av epidural ved en fødsel og litt mindre ved den andre. Men jeg er åpen for å bruke dette fordi jeg vet at ryggsmertene kan bli for sterke hvis jeg er sliten. Jeg vil IKKKKKKKE ha petidin; fikk det en gang og mistet kontollen over situasjonen, ble kvalm og uvel... Barnet var også preget av petidinen.:eek:
Jeg er nysgjerrig på sterilvannspapler,- for jeg har fått fortalt at det er effektivt mot ryggsmertene... andre syntes det er helt for grusomt vondt...
I det hele tatt... Er utrolig spent foran denne fødselen,- og håper veldig på at dette kan bli en positiv opplevelse etter to vonde opplevelser...:leiseg:
Kommer til å være veldig obs! på å bytte ut jordmødre jeg ikke kan samarbeide med, da det var grunnen til at min andre fødsel ble fryktelig traumatisk..Det er ustyrtelig viktig å være på nett med jordmor, altså
Håper dere vil dele litt av deres tanker rundt dette store som står foran oss...
:klem: fra
Ja, nå nærmer det seg med stormskritt!!!:klapp:
Jeg er førstegangsfødende, og har litt blandede følelser rundt dette.
Tror ikke det har gått helt opp for min samboer enda, for han tar livet veldig med ro.
Ikke "gidder" han å hjelpe meg med hus og hjem heller. Spør jeg om han kan vaske gulv eller støvsuge, så flirer han og spøker det bort på en eller annen måte. Jeg blir ganske så fortvilet til tider. Synes det er på tide at han også får litt følelse med dette.
Har fått mange gode råd fra venner og slektninger som har født før meg om hva jeg må gjøre og ikke gjøre. Men tror jeg må ta det som det kommer når dagen er der.
Aller helst vil jeg klare meg uten epidural, men det vil vel tiden vise.
I alle fall blir dette en opplevelse jeg sent kommer til å glemme...
Bettan T-29
Min forrige fødsel gikk utrolig raskt, og nesten ingen smerter.
Nesten som å slippe en kjempestor promp (unnskyld utrykket, men det var ikke ille i det hele tatt) Skjønte ingenting når jeg var ferdig. Selvsagt var riene harde, men fant ut at jeg antakeligvis har en ganske høy smerteterskel. Eller så hjalp det at jeg forberedte meg på mye verre fødsel enn alle andre. Ventet hele tiden på at det skulle bli verre - og det ble det jo også til en viss grad - men jeg kom aldri til "skrekkens eksempel" før jeg merket jeg hadde pressrier. Hadde ikke epidural (er pysete og tør ikke la dem stikke meg i ryggen. Er redd for å bli lam - ja bare le, det er faktisk sant) Jeg fikk petidin sist gang, men i små mengder og kun når jeg absolutt trengte det. Jeg hadde en flott jordmor og var bestevenn med lystgassen. Hverken meg eller barnet var påvirket av petidinen. I hvertfall ikke som jeg merket.
Denne gangen så har jeg jo selvsagt en del tanker ang. dette med fødselen. Litt på grunnlag av at mannen min ikke er fullt så engasjert denne gang. Gjør meg litt frustert - men jeg vet jo hvordan han kan være. Er utrolig gentleman og han vet at den store dagen er spesiellt min. Han var helt utrolig sist gang. Vi koste oss som bare det på fødeavdelingen. Pratet og lo innimellom riene. Og han var en utrolig fin støtte. Så jeg har egentlig skjøvet det litt til side når det gjelder han. Når det gjelder jordmor så skjønner jeg jo at en må ha en viss ok kjemi seg i mellom. Hvis ikke kan det nok godt bli traumatisk. Har egentlig ikke tenkt på det før - men gjør det nå! Ellers så har jeg også fått med meg at petidin ikke blir anbefalt så ofte lenger og at de heller ikke gir lystgass så raskt som før. Så jeg blir litt i tvil her. Jeg er fast bestemt på lystgass fra starten av slik at jeg blir vant til å puste inn i denne til det begynner å "røyne" på. Ellers så håper jeg jordmor er såpass kyndig, vet mitt beste og klarer å se hva som er best for meg og barnet underveis at jeg overlater mye av ansvaret ang. smertestillende til henne. Det gjorde jeg sist gang og for meg var dette veldig positivt.
Nå har jo sikkert fødselen og følelser i etterkant litt med hva slags fødsel en også hadde. Håper selvsagt at jeg igjen skal få en rask og forsåvidt ikke altfor vond fødsel. Men jeg er jo litt redd for at jeg kan glamorisere fødselen litt pga. sist fødsel. Og er redd for at jeg skall få meg en Trykk 16.
Så jeg føler at siden det er 6 1/2 år siden sist, så stiller jeg igjen med blanke ark. Og det er litt skummelt. Men ut skal barnet og i verste fall så blir jeg kanskje liggende et døgn??
Nei, nå fikk du virkelig i gang tankerekkene mine her. Har egentlig ikke viet dette noen særlig tanker. Siden det gikk så greit sist gang. Men det er jo fint å tenke litt på det - så er en kanskje litt forberedt.
Sprett 34+0
Heisann :D
Vi prater litt om det her hjemme, vi er enige om at jeg skal prøve i det lengste uten medikamenter,men dette styrer jeg selv.
Skulle det bli for j...,så ber jeg om det...
Fødte en datter for 6,5 år siden,uten medikamenter. Det gikk veldig fint og jeg følte ikke behov for det.
Er nå 3.gangs fødende (har jente på 12,akutt KS) og har gode tanker omkring det å føde.
Første gang fikk jeg både steriltvannspapsler,petidin,lystgass og til slutt narkose...
Papslene fikk jeg først, jeg husker jeg ikke synes det var sååå ille med riene,men JM anbefalte disse uansett.
De ville liksom ta bort det verste.
Kan bare si at etter mange timer med rier og ingen tårer,så flommet tårene da hun satte papslene.
De var så sinnsykt vonde,at de skal jeg aldri ha igjen.
Var mer ubehag med dem enn hjelp,etter mitt syn.
Dette må du selvsagt vurdere selv... :uff:
Så vi gleder oss til fødsel, skal på forberedende kurs for første gang neste uke,det skal bli spennende.
Mest for far kanskje,som ikke har sjanse til å ha det samme forhodlet til svangerskapet som vi mødre?
Nydelig dag til deg!
:klem: Anne M + lillegutt 33+5 :baby:
Jeg vet heldigvis ikke hva jeg går til, så jeg velger å være (iallefall prøver jeg...) ganske så avslappet i forhold til fødselen. Har jo på en måte ingen valg når en står midt oppi det... Har ikke brukt så mye energi på akkurat det, er nok mest spent enn frykt. Sånn litt skrekkblandet fryd kan man si... Trøster meg med at jeg vet jeg tåler mye smerte - det eneste er at jeg blir så fryktelig sinna når jeg har vondt og vil helst være i fred - så det skal bli spennende å se hvordan man reagerer...
Samboer`n kommer nok til å ligge litt lavt i terrenget og heller la meg styre det slik jeg ønsker det der og da...
Ang. smertelindring så velger jeg å stole på at jeg får den hjelp jeg trenger - de må da vel vite hva de gjør på VAS også??? Lystgass høres jo nydelig ut...Har ingen spesielle ønsker - fordi jeg ikke har peiling rett og slett...men de kan jo ikke la meg ligge der og ha det så vondt at jeg dør av det??:???:
Skal på omvisning på føden i morgen - det blir nok litt mere virkelig da...
Klem Tera T-30
Jeg er andregangsfødende og er denne gangen mye mer bevisst på hvordan jeg vil ha det.
Jeg kommer til å benytte det som fungerte sist. Varmeflaske på ryggen og saccosekk i senga som jeg sto og hang på magen over, fungerte bra for meg under riene. Min mann kunne delta med vannflaske og massasje. Det lindret.
Brukte litt lystgass og det fungerte på den måten at jeg klarte å konsentrere meg om pusten, men ble litt kvalm og svimmel av den. Vet ikke helt om den fungerte smertelindrende. Merket ikke så stor forskjell om jeg brukte det eller ikke. Skal uansett prøve å kontrollere pusten uten det denne gangen. Pust inn gjennom nesa og ut gjennom munnen. Sakte og kontrollert. Har tenkt å prøve akupunktur denne gangen dersom det er mulig.
Drakk masse XL-1 sporsdrikk og det gjorde at jeg ikke ble så sliten.
Ønsker å delta så mye som mulig så jeg vil helst ikke ha midler som fratar meg kontrollen. Smertene er vonde men jeg har overlevd en gang før og for å være helt ærlig hadde jeg trodd at det skulle være mye verre.
Det viktigste er å ikke være alt for bestemt på forhånd. Første gang hadde jeg bestemt fødestilling på forhånd, og den fungerte ikke for meg, så det ble en del stress med snuing før jeg fant en stilling som var bra.
Både jeg og min mann var imponert over fødekreftene i kroppen min etter å ha slitt med mer eller mindre sterke rier i 24 timer. Det er et utrolig redskap vi kvinner har når det gjelder å sette barn til verden. Jeg synes også det er fascinerende å se hva man kan tåle av smerte og utmattelse.
Uansett så er vi alle forskjellige og må finne ut hva som er best for oss i en slik situasjon.
:findag: Hilsen Tevanga T-22
Siden jeg bare har 6 dager igjen til termin, og begynner så smått å bli utålmodig allerede, har jeg fått tenkt litt på dette forestående som vi sannsynligvis aldri kommer til å glemme...
Er førstegangsfødende, så jeg aner jo ikke hva jeg går til, men gruer meg ikke i det hele tatt. Jeg vet det kommer til å være veldig vondt, men føler også at dette skal jeg klare!
Er ikke redd for smerten, men dersom jeg skulle sette fingeren på noe jeg engster meg litt for, ville jeg si dersom f.eks fosterlyden blir veldig varierende, og jeg kan se på ansiktene til lege eller jordmor at de er bekymret..........At jeg ser at de blir litt "redde", og snakker fort og lavt til hverandre over hodene våre......Noen som har opplevd dette.......?...Eller har jeg sett for mye film.......;)
Aller mest håper jeg at får en "promp-fødsel" slik som Sprett over her beskriver, det må være det optimale!:klapp:
Hei:vink:
Jeg vet jo heldigvis ikke hva jeg går til. Jeg har da ikke så mye referansepunkter. Jeg vet iallefall at jeg gleder meg samtidig som at jeg gruer meg. Jeg lå og tenkte på dette i går kveld og fikk ikke sove, jeg liksom lå å ble redd. Enda jeg innerst inne gleder meg.
Hva hvis vannet plutselig går (hvis det skjer på den måten), så står jeg der.. WHAT NOW?? Da er det liksom virkelig. Da skal alt det skremmende som jeg har tenkt på skje. Det blir mas og kjas rundt meg på sykehuset av jordmor og pleiere, mannen min og alt mulig. Bare tanken på at jeg skal ha ut ett eller annet på 3-4 kilo ut av det lille hullet der nede..:o :blush: er jo bare skremmende det:eek: Jeg syns det ser helt perverst ut, det jeg har sett på video. Så tenker jeg på mitt eget kjød skal bli utsatt for det der..:birth: På en måte ønsker jeg at jeg kunne føde hjemme. Tror hjemme i rolige omgivelser ville vært det beste.
(Kanskje jeg skal passe meg for hva jeg ønsker meg:uff: )
Jeg gleder meg iallefall vilt til å møte bajasen. Det er vel det eneste som for oss alle får oss igjennom dette.
:findag:
Klem fra Miro T-18
Hei der :)
Fødte datteren min for litt over 10 år siden og har bare positive minner fra den fødselen. Startet med forsiktige rier + "omgangssyke" hjemme om natten....ikke verre enn at jeg hadde mageknip og fikk tømt meg skikkelig gjennom nattetimene :blush: Reiste ned på sykehuset på morgenen etter samtale med føden, men ble sendt hjem igjen med 1 cm åpning og uten slimpropp....den hadde gått i morgentimene.
Vi reiste ned igjen med bare minutter mellom riene og ble skrevet inn på sykehuset klokken 1530 den ettermiddagen...hadde da 3 cm åpning, men fortsatt ikke sånn supervonde rier. Fra da av så gikk det ganske radig...økende styrke på riene og egentlig en intens, men fin åpningstid. Klokken 1950 la jeg meg på fødesengen, jordmor tok vannet og etter hva jeg husker som 3 skikkelige press og et lite klipp (ingenting å grue seg til) kom jenta ut klokken 2003 :D
Jeg fikk ikke tilbud om annet enn lystgass og spurte heller ikke etter noe.
Denne gangen har jeg heller ikke per i dag lyst på noe annet enn lystgass, men er selvfølgelig åpen for at ting kan skje som gjør at jeg kanskje ligger der og hyler etter epidural og Petidin og det som verre er ;) Håper at ting forløper noenlunde likt denne gangen for da vet jeg liksom hva jeg går til. For Petter så er dette første gangen han er med på en fødsel så han er i grunnen åpen for det meste. Slik jeg kjenner ham så er jeg temmelig sikker på at han vil være min trygge og rolige klippe opp i det hele. Han er såååå rolig og takler det meste på stående fot. Han kommer nok til å la meg styre det meste og bare være der for meg og gi meg det jeg måtte trenge av støtte og isvann og hva det skulle være.
Når babyen er vel ute så har han sagt at da tror han at han må sette seg litt....det er veldig stort for ham å skulle få lov til å bli pappa og han gleder seg noe helt enormt til det som skal skje. Jeg for min del er sikker på at så snart den lille er ute og gir fra seg sitt første lillle skrik så kommer min kjære, sterke mann til å hulke som et lite barn:happycry: :happycry: :happycry:
Så det er mine tanker rundt det hele....i bunn og grunn så gleder jeg meg til å komme igang nå :)
klem fra Mormona T-18
Dette er noe jeg har tenkt MASSE på den site tiden... (ganske naturlig kanskje).. Vel jeg har jo aldri gjort det før, og går inn i det med åpne øyne, jeg ønsker i første rekke ikke medisinsk smertelindring, men har sagt at om jeg ber om epidural, så gi meg det.. Forløpig bare sambo som skal være med, men har tenk mer og mer på at det kanskje ville vært lurt og hatt med en til (men jeg aner ikke hvem i såtilfelle)
Dere forstår.. samboernmin er en STOR susemikkel, og jeg har veldig på følelsen at han egentlig bare vil gå i veien... jeg har lett for å bli sint på ham i stressende situasjoner, og da er kanskje ikke fødsel det opptimale stedet og kun ha med ham.. Meen det er en sak jeg må ta på sparket tror jeg... Ellers vil jeg gjerne prøve badekar, og helst unngå å føde på rygg.. veldig innstilt på å stå eller sitte på kne. Vil at sambo skal klippe navlestrengen, at babyen skal bli lagt rett opp til meg...
Mer enn det har jeg vel ikke tenkt ut tror jeg..
Nibe & Lillegutt 36+3/37+1
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.