Vis full versjon : Røyking...
Hei.
Jeg vet at jeg sikkert kommer til å få MANGE dømmende ord etter at dere har lest dette, men ver så snill å prøv å forstå meg...
Ingen dømmer meg hardere enn jeg selv gjør.
Jeg er nå i uke 23, og har ennå ikke klart å slutte å røyke. Samvittigheten min er så svart at det gjør vondt. Når jeg får røyksuget og tar meg en røyk har jeg mest lyst å sette meg ned å stri gråte for at jeg er så svak.
Jeg skammer meg virkelig, men uansett så klarer jeg ikke å stumpe denn forb... røyken.
Samboeren min røyker også, og han er ikke villig til å slutte sammen med meg. Han sier han kan gå ut å røyke, men det hjelper ikke meg.
Det hadde vert så utrolig mye lettere om han også kunne slutte slik at vi kunne kjempe denne kampen sammen.
Å se at en annen tar seg en røyk når en selv skal la være er som å se noen fråtse i mat når du selv er kjempesulten.
Jeg eier ikke viljestyrke når det kommer til røyken.
Jeg vil så gjerne slutte. Tenker på det stakkers barnet som vrir seg i krampe hvergang jeg tarmeg en røyk og lenge etterpå.
Men det hjelper ikke....Jeg er en stor egoist.
Har alltid sagt og ment at når jeg blir gravid da skal jeg slutte, for det styggeste jeg ser er gravide som røyker.
Trodde i begynnelsen av svangerskapet at kansje det ble lettere å slutte når jeg kjente spark, men neida. Jeg klarer fortsatt ikke å la være.
Om jeg noen gang klarer å slutte så skal jeg ALDRI begynne påigjen. Dette er et rent HELV...!!!
Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget, kansje jeg på en måte trenger litt trøst, selv om jeg ikke fortener det.
Kansje jeg søker råd, eller bare ord og tanker fra dere andre.
Vær så snill å ikke døm meg for hardt, jeg vet at jeg fortjener mange harde slag, men det er ikke det jeg trenger.
Ingen dømmer meg hardere enn jeg selv gjør.
Kansje noen kan klare å oppmuntre meg, gi meg motivasjon.
Jeg tar imot all hjelp, for jeg vil virkelig slutte.
Håper det ikke blir så lenge til jeg kan skrive et nytt innlegg her med beskjed om at jeg enndelig har sluttet.
Vil på ingen måte dømme deg.... vet at det er kjempehardt å slutte å røyke..klarer du ikke å slutte så hjelper det hvertfall å trappe ned.
Bayz har heller ikke godt av en hissig og aggressiv mamma når hun ikke får røyken sin,prøv å ikke vær så hard mot deg selv..du er ikke alene om å kjempe mot røyken..ta dag for dag,trapp heller ned..kanskje du etterhvert blir røykfri..verste er iallefall å stresse deg opp..sett deg ett mål framover..det hjelper:)
Klemmer fra Isemor T-9
Schnuppa
22-10-2003, 07:52
Kan du ikke melde deg på et røyke-slutte-kurs? der møter du mange i samme båt og får veldig bra oppfølging og støtte. Send samboeren ut for å røyke og be han om å pusse tenner og vaske hendene etterpå så du slipper ålukte røyken.
Har du kanskje noen venninner du kan slutte sammen med? Det hjelper så utrolig mye å ha noen i samme båt.
Gjør iallefall et lite forsøk - babyen fortjener det. Det er kjempe vanskelig så hver lille seier er da egentlig en stor seier. Dette kan du helt fint klare - tenk hvor stolt du blir av deg selv for hver røyk du lar være å røyke.
Men dere kan iallefall begynne med å gå ut og røyke begge to du slipper å få i deg enda mere av røyken (passiv).
Lykke til - dette klarer du! Go Girl!!!!!
:vink:
Sliter med det samme selv :( Jeg er 28 uker på veg og har enda ikke klart å slutte 100% Da jeg var gravid med førstemann så slutta jeg på flekken da jeg så to blå streker på CB testen.. men denne gangen her har jeg ikke klart det.. men jeg har trappa ned veldig (kan gå uker mellom hver gang jeg får lyst på røyk).
Bare prøv å trapp ned alt du kan.. nå blir jo røyken så dyr fra neste år så kanskje det er med på å motivere deg til å slutte?? (tenk så masse penger vi kunne spart... :uff: )
Syns at samboern din kunne vært med deg å slutta...støtta deg på den måten...
heia du
Skjønner deg godt jeg.
Jeg var kjempeflink her for en tid tilbake. Tenkte omtrent ikke på røyken engang.
Men så kom dagen hvor sambo fant ut at han skulle flytte, at han trengte litt tid for seg selv. Så kom det et par uker hvor vi bodde sammen i huset, men ikke "var" sammen om du skjønner.
Jeg trenger vel ikke å si at alle tanker om å slutte å røyke var som blåst. Det var på en måte nok å prøve å holde hodet over vannet. Jeg hadde ikke sjanse til å prøve å konsentrere meg om å slutte å røyke samtidig. Og har det fortsatt ikke. Nå har jeg bodd alene i huset siden fredag og det er fortsatt helt j*vlig!
Som om ikke det var nok har jeg en lettere alkoholisert far som kom dettende til meg på mandag, og midt på natten fikk han et eller annet anfall med store kramper og jeg fikk ikke kontakt med han og måtte ringe ambulanse kl. 4 om natten. Sov kanskje 3 timer den natten før det var opp og på jobben.
Så i bunn og grunn så orker jeg ikke å tenke på å slutte å røyke, jeg er for uttafor og lei meg til å ha overskudd til det.
Jeg må bare prøve å få i meg nok mat og slappe av for både min del og barnets del.
Var på kontroll hos legen i går og vekten hadde gått ned.
Nå er jeg omtrent 20 uker på vei og jeg veier fortsatt omtrent det samme som før jeg ble gravid.
Så dessverre må nok røyken henge med meg en stund til.
Men jeg tenker på det hver dag, og prøver å bruke sånne ekstra til å sette utenpå som samler opp mye av dritten.
Så har jeg som mål at innen barnet kommer ut så skal jeg være røykfri. Noe strengere krav tror jeg ikke at det er vits å sette til meg selv akkurat nå.
Jeg orker bare ikke.
Så du er ihvertfall ikke alene om å ikke klare å stumpe røyken :)
Vi kan jo heller øse ut våre frustrasjoner her inne og ellers gjøre så godt vi kan.
klem
Hei mozze :)
Jeg er tidligere røyker, jeg sluttet den dagen jeg testet positivt: I morgen er det faktisk akkurat 6 måneder siden.
Før det hadde jeg røyket fast siden jeg var 18 år, nå er jeg snart 32 år. Aldri prøvd å slutte før, aldri hatt helt motivasjonen for det. Men alltid sagt at jeg slutter den dagen jeg vet jeg er gravid.
For meg ble det veldig viktig å holde det ene løftet jeg alltid har gitt meg selv, at jeg skulle slutte den dagen jeg så to blå.
Du snakker om svart samvittighet. Det er en annen grunn til at jeg holder meg unna røyken: Hvis jeg hadde fortsatt å røyke, så hadde jeg brukt enorme mengder energi, tanker og følelser på de destruktive følelsene dårlig samvittighet, skyldfølelse, skam og så videre.
Det skjer jeg har mareritt, og etter at jeg ble gravid, har de ekle drømmene mine kun handlet om at jeg har røyka. Har drømt at jeg har vært på fest og knekt en 20-pakning Prince. Og våkner av fortvilelse og samvittighet svartere enn vinternatta.
Du kjenner nå hvor voldsomt det plager deg å fortsatt røyke. Tenk sånn på det, at hvis du slutter, så slipper du disse grusomme følelsene, du slipper å gå ned i kjelleren.
De tre første døgnene etter at jeg slutta var FÆLE, det tilstår jeg. Etter det har det gått mye lettere enn jeg trodde. Men jeg kan fortsatt kjenne fysisk hvor utrolig godt det ville ha vært med en røyk, det skjer innimellom at jeg tenker lidenskapelige tanker om røyk og nytelse. Men det er ikke et savn, til det har jeg vært for avhengig, og nå lettet over å være "fri" for alt stresset med røyken, kjøpe nok, alltid ha med seg, alltid ta i pauser osv.
Jeg har en stor fordel: Min samboer røyker ikke, har aldri gjort det. Siden vi flyttet sammen har jeg heller ikke røyket innendørs. Så de siste åra røyka jeg ikke så masse, og alltid ute - klart det er enklere å slutte da.
Så jeg skjønner at du synes det er vanskelig, nikotin er like vanedannende som herion, sier noen forskningsrapporter. Det er sterke krefter. Og selvsagt er det mye vanskeligere når samboer røyker. Kjipt av ham å ikke hjelpe deg på veien der, men uansett: Det er hans valg og det må du nesten respektere.... Du må uansett vinne denne kampen for deg selv og det barnet du har i magen, han kan ikke gjøre det for deg. Men hvis han ikke har begynt å røyke utendørs allerede, så jag ham ut nå! Det mener jeg virkelig... kuldegrader eller ei.
Forsøk å kutte røyken, du kommer til å føle deg så utrolig mye bedre mentalt sett når du klarer det. Det er mer enn nok av andre ting å bruke kreftene sine på i disse dager, ikke sant? :) Tenk så deilig å ikke måtte dømme seg selv slik du gjør? Det er vanskelig å slutte, men ikke såå vanskelig, i alle fall ikke når du har denne motivasjonen som du har nå, bedre motivasjon enn dette finnes virkelig ikke, spør du meg.
Kom igjen, ta sats. Tenk at det ikke er en vurdering du skal ta, men noe du rett og slett MÅ gjøre. Hey, det er ikke kult å ta oppvasken eller gå på jobb hver dag eller tørke seg bak etter man har vært på do - men man må jo bare gjør det, ikke sant. Tenk sånn på røykingen også. Nå som du er gravid har du egentlig ikke et "valg" sånn sett, du har rett og slett bestemt deg for at du "må" slutte. For meg var det litt enklere å tenke sånn hvertfall.
Ønsker deg all mulig LYKKE TIL
klem fra malaika :findag:
Tineliten
22-10-2003, 10:45
Hei!
Synes dere er modige som tør innrømme dette, jenter! Jeg har røykt selv, men sluttet lenge før jeg ble gravid. Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Men det er meg. Alle er forskjellige individer med ulike vaner og uvaner.
Jeg vil bare sitere min søster, som er lege, og som endelig har klart å stumpe røyken etter mange år med slit. For mange er det en jobb å slutte å røyke, en slitsom jobb. Du må bearbeide deg selv hver eneste dag og ta skritt for skritt, dag for dag. Hvis du får tilbakefall går ikke verden under, det er bare å brette opp armene og starte på nytt. Det viktigste er å IKKE GI OPP!!! Det er ikke så vanskelig etter en stund, da kommer det av seg selv. Ikke gjør en stor sak av å si til alle at du har sluttet å røyke bare du har gått en uke uten. Vær sikker på deg selv og ikke mist motet!
Vil bare si til dere alle
Lykke til og gi aldri opp!!
:findag:
Hei,
vil bare tipse om at nå går det an å sende inn spørsmål til Allen Carr, han som er verdensberømt med sin bok om hvordan slutte å røyke. Sjekk nettavisen her (http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article147648.ece)
Hei alle sammen, og Takk for svar.
Malaika: Jeg har lest boken til Allan Carr, men det hjalp ikke.
Har i dag flyttet røykingen ut. Røyker midre allerede.
Vil holde dere oppdatert.
Takk for alle gode ord og oppmuntring, de er veldig godt å vite at man ikke er alene om dette.
Samtidig vil jeg også benytte annledningen til å ønske alle andre gravide røykere LYKKE TIL med å slutte.
Dette skal vi klare!!!!!!!!!!!
Skal da ikke dømm deg! Jeg vet godt hvordan du har det..er nå i uke 30, og har ikke klart å legge vekk giftpinnen. Vet godt hva du mener med at du føler skam, og ser på deg selv som egoist...det gjør jeg og. Hele tiden, og vil bare grine av meg selv. Men det er dette som ikke er bra vet du...hvis man stresser og griner har ungen det fælt sammens med deg...og dette stresser babyen. Høres litt egoistisk ut, men det er flere leger som har sagt at det er bedre at man røyker og slapper av, enn at man skal stresse og slite seg gjennom dagene uten røyken (selvsagt skal man trappe ned) Jeg klarer meg kjempebra med en tre-fire røyk hver dag..noen dager enda mindre. Prøver å tenke på alt mulig annet. Gjør mye husarbeid, går i butikker, er på besøk hos venner osv...alt for ikke å tenke på røyken.
Skulle selvsagt ønsket at jeg ikke røkte i det hel tatt, trodde jeg skulle klare å slutte ganske fort, men har nesten gitt opp. Har prøvd alle mulige metoder, til og med begynt med snus, men det hjelper ikke...så jeg har sagt til meg selv at dette blir siste barnet jeg skal bære frem hvis jeg ikke klarer å slutte å røyke. Har det helt grusomt med tanke på babyen, og det er ikke noe skøy...
Men, skal prøve videre, og det må du og. Ikke gi opp, du kan klare det...og gjør du det ikke, skal du ikke tenke på det hele tiden...det er ikke bra.
Lykke til, og stå på!!! :klapp:
Skal da ikke dømm deg! Jeg vet godt hvordan du har det..er nå i uke 30, og har ikke klart å legge vekk giftpinnen. Vet godt hva du mener med at du føler skam, og ser på deg selv som egoist...det gjør jeg og. Hele tiden, og vil bare grine av meg selv. Men det er dette som ikke er bra vet du...hvis man stresser og griner har ungen det fælt sammens med deg...og dette stresser babyen. Høres litt egoistisk ut, men det er flere leger som har sagt at det er bedre at man røyker og slapper av, enn at man skal stresse og slite seg gjennom dagene uten røyken (selvsagt skal man trappe ned) Jeg klarer meg kjempebra med en tre-fire røyk hver dag..noen dager enda mindre. Prøver å tenke på alt mulig annet. Gjør mye husarbeid, går i butikker, er på besøk hos venner osv...alt for ikke å tenke på røyken.
Skulle selvsagt ønsket at jeg ikke røkte i det hel tatt, trodde jeg skulle klare å slutte ganske fort, men har nesten gitt opp. Har prøvd alle mulige metoder, til og med begynt med snus, men det hjelper ikke...så jeg har sagt til meg selv at dette blir siste barnet jeg skal bære frem hvis jeg ikke klarer å slutte å røyke. Har det helt grusomt med tanke på babyen, og det er ikke noe skøy...
Men, skal prøve videre, og det må du og. Ikke gi opp, du kan klare det...og gjør du det ikke, skal du ikke tenke på det hele tiden...det er ikke bra.
Lykke til, og stå på!!! :klapp:
Skal da ikke dømm deg! Jeg vet godt hvordan du har det..er nå i uke 30, og har ikke klart å legge vekk giftpinnen. Vet godt hva du mener med at du føler skam, og ser på deg selv som egoist...det gjør jeg og. Hele tiden, og vil bare grine av meg selv. Men det er dette som ikke er bra vet du...hvis man stresser og griner har ungen det fælt sammens med deg...og dette stresser babyen. Høres litt egoistisk ut, men det er flere leger som har sagt at det er bedre at man røyker og slapper av, enn at man skal stresse og slite seg gjennom dagene uten røyken (selvsagt skal man trappe ned) Jeg klarer meg kjempebra med en tre-fire røyk hver dag..noen dager enda mindre. Prøver å tenke på alt mulig annet. Gjør mye husarbeid, går i butikker, er på besøk hos venner osv...alt for ikke å tenke på røyken.
Skulle selvsagt ønsket at jeg ikke røkte i det hel tatt, trodde jeg skulle klare å slutte ganske fort, men har nesten gitt opp. Har prøvd alle mulige metoder, til og med begynt med snus, men det hjelper ikke...så jeg har sagt til meg selv at dette blir siste barnet jeg skal bære frem hvis jeg ikke klarer å slutte å røyke. Har det helt grusomt med tanke på babyen, og det er ikke noe skøy...
Men, skal prøve videre, og det må du og. Ikke gi opp, du kan klare det...og gjør du det ikke, skal du ikke tenke på det hele tiden...det er ikke bra.
Lykke til, og stå på!!! :klapp:
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.