Utblåsning (hopp over dette om du ikke orker syting...)

[Happy]

Nå er jeg :grrr: igjen. Og det er svigers sin feil. Saken er slik:

Forrige fredag delte Henning og jeg den gledelige nyheten om at vi skal ha et barn til med Henning sine foreldre. Vi visste jo på forhånd at de mener at det bør være 4-5 år mellom søsken, og at vi mener noe annet er jo opplagt! Så isteden for å gratulere oss, vi sitter der og stråler av lykke begge to, begynner svigermor å babysnakke med Martin: -Næmmen staaaaakkars liiiiten! Skal du bli stojebjor allejrede?! Fårj du ikke ha mamma og pappa forj dej selv merj du'a? og så vidre i samme stilen:bonk: :bonk: :bonk:

ER DET MULIG ELLER????:grrr: :grrr: :grrr: :bonk: :gal2: :( :trist!: :leiseg:

Jeg unner faktisk Martin å vokse opp med et søsken som er nesten like gammel! Og ikke minst: JEG er lykkelig over å være gravid igjen. Trodde virkelig at de var litt mer modne enn å furte over at vi ikke gjør ting på deres måte.

Etter å ha babla ferdig med Martin lurer svigermor hvordan formen min er, og hvordan det går å ta seg av Martin, han er jo så liiiiten. Jeg svarer at jeg har begynt å bli gravid-trøtt og noe kvalm, men at det stort sett går bra. - Ja, du har jo valgt det selv! var eneste kommentaren til det. Hva sier man til sånt da:???: ?

Og på toppen av dette så går de rundt og forteller det til hele bygda! Sånn at vi ikke får gleden av å fortelle det til våre venner fordi babyrykter spres så fort i små miljøer...:sint:

Argh!:grrr:

Men det gjorde godt å få det ut her! Jeg er tross alt hormonell til tusen nå om dagen, så det veksler fra skuffelse til sinne og tilbake til skuffelse over at de kan være sånn. Før jeg blei gravid med Martin hadde jeg et greit forhold til svigers, men nå er det helt på tryne:gal2: . Synes ikke vi kommer overens med noe lenger og at de bare er teite og gammeldagse med masse typiske bygdefordommer... De har jo ikke runna 50 engang jo!

Nei.. nå skal jeg gi meg. Var i alle fall deilig å få skrevet det ned!

[meja]

Hei du.

Jeg skjønner deg så godt! Noe så irriterende, og noe så unødvendig....Hvorfor ikke heller glede seg sammen med dere?

Prøv å heve deg over det (lettere sagt enn gjort, jeg vet).

Noe jeg lurer på, hva sier mannen din til dette, da? Eller er han slik som andre menn (min, ihvertfall), som ikke bryr seg så mye om det, - ikke legger merke til det, - eller ikke gidder å bry seg med det...

Lykke til ihvertfall! Kos deg med graviditeten.

klem meja, fra april-klubben

[Happy]

Neida, Henning blei skikkelig skuffa han også. Nå har det vært så mye tull at han har bestemt seg for å ta en samtale med dem... men det er jo min feil alt sammen da...ifølge dem:p

[Cecilie]

Stakkar deg for noen svigerforeldre. Mener de virkelig at det skal være 4-5 år mellom hver unge? Det er jo helt på tryne!
Ser for meg at jeg får unger med 5 års mellomrom. Vil ha tre unger. Altså, når førstemann er ti år er sistemann baby... Litt av en søskenflokk... Og tillegg er det ingen andre barn her ( 5 husstander i bygda...).

Nei, de må da vel skjønne at dere vil ha barn som kan leke sammen!

Svigermor mi ble overlykkelig da hun fikk vite at hun skulle bli bestemor igjen ( siste barnebarn kom i juli...). Og mamma syntes det var gøy.

Så å få en sånn kommentar kan ikke ha vært gøy. Har mann din prata med foreldrene sine om dette (alene)? Kanskje han kan få de til å forstå?

Stå på deres og si neste gang du møter dem at Lillegutten er veldig heldig som får et søsken å leke med.

Stor :klem: fra Cecilie

[akr]

Det er den mest meningsløse reaksjonen jeg har hørt om på lenge! Vordende besteforeldre skal da glede seg på sine egne barns og deres utvalgtes vegne i sånne situasjoner som dette! Motforestillinger kan man selvfølgelig ikke nekte folk å ha, men såpass må man da kunne forlange, at de skjønner at det får man holde for seg selv! Hva har svigers egentlig med å mene noe som helst omkring hvor lenge dere vil vente mellom de barna dere ønsker dere? Empati er ordet, det å ha evne til å sette seg inn i andres situasjon. Det mangler din svigermor åpenbart. Uansett, hva hun mener burde hun da støtte dere i det, tydeligvis veloverveide, valget dere har tatt! Jeg synes det er helt på sin plass at din mann tar det opp med svigers. Kanskje de da forstår litt bedre hvordan dere føler det når de reagere på denne måten, for sånn går det rett og slett ikke an å oppføre seg!

Lykke til med oppgjøret med svigers!

[Tidligere bruker]

Jeg syns dette virker helt på trynet, som de fleste andre her har svart. Dette er langt bak mål, til en oppførsel av dine svigers.
La mannen din ta en real prat med de, og få de til å forstå at barn i dag trenger å ha lekekamerater. Og fortell at dere ville ha 2 tette, pgs at det gir mange fordeler for barna som søsken. Det er det mange foreldre som er enige i her.

Barn trenger søsken med liten aldersforsjell er min mening. Og dine svigerforeldre skal drite i hva dere velger å gjøre. De skal heller bry seg med sine barnebarn. Og kose seg med de.

Så la mannen din ta en prat med de, for dette holder ikke!!

Ønsker deg lykke til, og håper situasjonen ordner seg til det beste!!

:klem:

DL 8+1

[Nøtteliten]

Sånt blir jeg så :grrr: av å lese at jeg hopper her i stolen! Voksne mennesker at de ikke kan oppføre seg!!Uansett hva de mener om hva som er passende så får de klappe igjen og akseptere at andre velger å gjøre det på en litt annen måte!!!

Vi har ennå ikke vært hos foreldre og svigerforeldre og jeg kan ikke si jeg gleder meg til svigerforeldre...da vi fortalte at vi skulle gifte oss begynte svigermor å grine og synes så j...synd på seg selv ( vi var 23 og alt for unge, de hadde vært forlovet i 10 år før de gifta seg - vi var forlova i 4 mnd....) og hun grein gang på gang og var så sinnsykt lei seg hele tida og gav oss verdens svarteste samvittighet! Og fikk seg til og med til å si at hun hadde trodd sønnen skulle finne ei som hun synes passet bedre dagen før bryllupet - i samme slengen fikk hun seg til å si at vi måtte love å ikke få barn ennå for da ble det for mye for henne! Så jeg skjønner godt hva du går igjennom og det er virkelig noe gørr og guffe at de ikke har vett på å respektere sønn og svigerdatter!

Forøvrig synes jeg Martin er veldig heldig som får oppleve et så tett søsken - de kommer til å ha kjempestor glede av hverandre hele livet, og ikke bare etter at de har fylt 20 og er blitt voksne nok til å overse aldersforskjellen (særlig om det blir 4-5 år!)

Tror du bare må hisse deg opp og skjelle dem ut til andre så du blir kvitt aggresjonen - men ingen vits i at du skal si noe til dem, det blir sannsynligvis bare verre - men fint om mannen din sier hva han mener - det er veldig bra han er enig med deg - mannen min så ikke så mye av være uenigheter tidligere (våre i betydnignen mellom meg og svigerforeldrene) - men ser nå at de ikke oppfører seg normalt eller bra og det er en veldig lettelse for meg!

Fatter virkelig ikke at det er mulig å være så sneversynt! Og ja...gruer litt for å fortelle det til mine svigerforeldre, men vi tar mine foreldre og søsken først, der vet vi at det blir tatt i mot med store smil og noen tårer! (glade tårer på den sida av slekta!)

Lykke til, og prøv å ikke la det gå alt for mye inn på deg, vet det er lettere sagt enn gjort, men det er faktisk om du klarer det en god ting!

Klem Nøtteliten

[Happy]

Tusen takk jenter:gladtrist ! Det hjelper alltid med noen slike ord fra dere. Særlig å få bekrefta at jeg ikke er helt på jordet (selv om dere bare får min side av saken ;)).

Prøver alt jeg kan å roe meg ned og ikke tenke på saken, men det er ikke så lett når hormonene florerer som sinte små veps i kroppen...

[Tinetoff]

Ojojojoj, for noen svigerser! De hadde jo nesten fortjent å ikke bli fortalt noen ting før det ble synlig! Sitter her og er såååå fornøyd med at vi ikke har fortalt det til våre foreldre - virker som om babynytt bringer fram det verste i de blivende besteforeldrene! Jeg har et veldig godt forhold til mine svigerser (og stesvigerser :) ), ser dessverre heller for meg lignende tullprat fra min side av familien ... Huff ...

[Miriam]

Hei Happy,

Bare en kort kommentar om å ha avstand mellom barna: Hjemme hos oss var vi tre søsken med 5 år mellom hver - jeg er yngst. Det er stor avstand! Jeg kjente ikke egentlig søsknene mine før vi ble voksne. Nå har jeg et kjempegodt forhold til dem, men så veldig nært med min 10 år eldre søster blir det ikke da...
Og for en storebror å dra rundt på sin 5 år yngre søster - jada, vi hører jo om noen, men ærlig talt, det er IKKE noe stas i virkeligheten. Så lenge dere har ork og energi til å få dem så tett, så er det kjempefint for barna da! :)

Stå på ditt, jeg kommer nok ikke til å være så diplomatisk som du når min svigermor får vite det. Jeg regner også med noen passe smakløse kommentarer, men av litt andre grunner enn du... :sint:

Klem fra Miriam :)

[cormatic]

Jeg vil også bare komme med en innskytelse om stor aldersforskjell mellom søsken... Jeg har alltid vært litt misunnelig på de som har søsken på samme alder... Jeg var enebarn i 10 år jeg... Så jeg har nå en bror på 13 og en søster på 10, så det vil nok ta ca 10 år før jeg kan bli KJENT med søsknene mine... Særlig siden vi også bor 170 mil (i luftlinje) fra hverandre.... Da er samboeren mye heldigere... De er 5 søsken født i løpet av ca 10 år..... Og når det gjelder svigerforeldre (og spesielt svigermødre) tror jeg vi også kan få et lite problem.... Samboeren sin mor har det synet at barn utenfor ekteskap er en utrolig stor synd.... Det var jo bare såvidt hun klarte å godta at minstegutten hadde flyttet inn sammen med meg.... Men jeg skal ikke sitte her å snakke stygt om henne, hun har aldri sagt noe til meg, og jeg føler meg skikkelig velkommen hjemme hos de...

Hilsen Cormatic 9+1 termin 4. mai

[Linemor]

Mellom meg og min bror er det 17 mnd. Vi har alltid vært veldig glad i hverandre. Jeg er eldst. Jeg husker en episode på ungdomsskolen. Jeg gikk i 8. klasse og han i 7. Jeg hadde fått S på en særoppgave. Da jeg fortalte det til han gav han meg en kos foran alle de andre og sa at han var veldig stolt av meg. Å gi en kos når man er 13 år er flaut og særlig til sin søster, mange lo husker jeg, men han brydde seg ikke. Vi har alltid fortalt hverandre hemmeligheter. Vi er forsjellig som natt og dag, men en bedre bror enn han skal man lete lenge etter.

Mamma syns de 2 første årene var tøffe, men etter det gikk det som en lek. For vi hadde alltid hverandre.

Ville bare fortelle en solskinnshistorie.....

Jeg har alltid ønsket å ha barn tett. Men siden Marte fikk en fryktelig tøff start i livet har vi ventet. Vi visste ikke om vi ville ha et barn til. Men så er det det at man ønsker at barnet skal få søsken. Mellom Marte og nurket i magen blir det ca. 4 år.

[Tiffy]

Hei!

- sier meg absolutt enig med de andre her som mener at dette var tåpelig av svigersene! Jeg vil legge til at jeg synes virkelig at du bør ta dette opp med dem! Enten alene eller sammen med mannen din. Om det bare er han som snakker med dem, kan det kanskje være lettere å avfeie deg som "overfølsom" på grunn av graviditeten? Helst bør dette skje på en saklig måte, uten "utblåsninger", for det kan jo gjerne gjøre vondt værre... Fortell dem at dere faktisk har tenkt på fordelene med to tette, og at dere er uenige med deres synspunkter på fordelene av at det skal være større aldersforskjell. Dere er da voksne mennesker som bestemmer over deres eget liv eller? Og fortell også at det virkelig er sårende å få høre slike kommentarer, det må de da skjønne?

Selv er jeg vokst opp med en bror som er 15 måneder yngre enn meg, og vi har vært bestiser gjennom hele oppveksten. Vi hadde mye av de samme vennene, og lekte mye sammen da vi var mindre. :)

Lykke til!

[Malla]

hei
Vil bare slenge meg på og si at jeg har en lillebror som er 16 mnd yngre enn meg, og vi har alltid hatt stor glede av hverandre og har det fortsatt. Det var også grunnen til at jeg ville ha barna tett - og det blir ca. 20 mnd mellom dem.
Det er sikkert tøfft i starten, men jeg tror det er verdt det i det lange løp

[Mariemor]

For noen gledesdrepere! For det første synes jeg at de bør tenke seg bedre om, og kanskje da oppdage fordelene med to tette. (eksemplene er mange, som vi ser over...) Men uansett om de ikke synes det er gunstig, så går det kanskje an å holde det litt for seg selv, eller??? Dette synes jeg i alle fall er normal god folkeskikk i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at du ble skuffet, det hadde jeg også blitt. Men reaksjonen var nesten på kanten så dum at det beste kanskje er å bære over med dem og deres uvitenhet og ubetenksomhet. Jeg skjønner at det ikke er lett, er ikke sikker på om jeg hadde klart det selv....


:klem: til deg fra meg, og :bonk: til dine svigers...


Klemmer fra Mariemor og knøttet (8+2)