Enda en i 'klubben'

[Tossi]

Da var jeg jammen gravid igjen, gitt..! Det verste angsten har ikke helt slått til enda, men etterhvert som uker blir til måneder kommer nok kloa til å gripe om hjertet hver gang stakkar'n i magen ikke rører seg nok til å berolige sin mors nerver...

Jeg fikk mitt første barn 8. mai i år, velskapt og selvsagt den skjønneste lille gutt i verden..! Han hadde vært helt turbo i magen, men de siste 14 dagene før termin var det som om noen slo av en bryter, og bevegelsesmønsteret ble helt annerledes. Vi uttrykte våre bekymringer og var på føden til ekstra kontroll to ganger i løpet av disse 14 dagene, siste gang den 1. mai. Jeg fikk ikke UL, bare CTG, og begge gangene var det (for...) stabil hjertelyd og lite eller ingen bevegelse. Men jordmødrene beroliget meg med at det var vanlig at førstegangsfødende ikke helt visste hvordan babyen oppførte seg på slutten, det ble jo tross alt mye trangere..!

Da vi skulle på ordinær jordmorkontroll den 7. mai fant ikke kommunejordmor fosterlyd, og vi ble sendt til føden atter en gang. Jeg hadde da bestemt meg for å mase meg til en UL, men da var det altså for sent :leiseg:...

Fødselen ble satt i gang og det viste seg at gutten vår hadde en uvanlig lang navlestreng, hele 130 cm (50 cm er snittet). Den hadde surret seg fire ganger stramt om halsen hans, og surstoffmangelen ble til slutt for stor.

Min måte å bearbeide sorgen på har i stor grad vært å skrive, noe som etterhvert resulterte i at vår lille hjerteknuser fikk sin egen hjemmeside (http:tore.forbregd.com), ta gjerne en titt de som ønsker!

Tanken på en liten bror eller søster (Lillebrøster) til gutten vår meldte seg raskt, og tida har gått ulidelig tregt fram til dette øyeblikket. Dommedagstanker om at Tore skulle bli vårt eneste barn dukket opp både titt og ofte. Nå tok det jo egentlig ikke så lang tid for oss å bli gravide igjen i forhold til mange som sliter lenge, men etter å ha opplevd en slik tragedie er hver eneste dag som går en dag for mye - armene og hjertet vet bare så altfor godt at det allerede skulle ha vært en liten baby her hjemme.

Det er en spennende og nervepirrende tid som ligger foran oss, men jeg gleder meg noe enormt, selv om jeg naturlig nok på en måte gruer meg også.

:klem: fra Tossi

[Millemill]

Kjære Tossi,

vet nesten ikke hva jeg skal si etter å ha lest din historie, annet enn at jeg ønsker det alt godt i svangerskapet og med babyen som kommer. Jeg skal be for deg, og babyen din.

[Milly]

Gratulerer med nurk i magen, Tossi!!

:stakar: Jeg får så vondt av deg når jeg leser den triste historien din. Det er tøft av deg å gå på et nytt svangerskap så tidlig.

Svangerskapet er en farefull ferd. Vi har lov og rett til å være engstelige og "hysteriske". Snakk om de vonde følelsene, skriv om dem!! Vi er flere her i samme situasjon, bruk oss!! Det er godt å møte forståelse, og kunne dele de tunge tankene.

Lykke til videre med det lille knøttet!

[LilleRosin]

som jeg skrev til freia, tilhører jeg - heldigvis, heldigvis heldigvis - ikke dette forumet. men etter at jeg ble gravid for andre gang har jeg vært inne på diverse nettsteder og lest det meste (føles det som).
din hjemmeside er noe av det sterkeste jeg noensinne har lest. jeg trodde ikke jeg skulle klare å slutte og gråte. å miste i dødfødsel er vel enhver kvinnes største skrekk og ultimate mareritt.
da jeg så du var gravid igjen ble jeg så glad på dine vegne! håper inderlig det går bra. jeg tenker på deg jeg.

klem fra tale

[Stini]

Gratulerer med lille Håp i magen, Tossi!
Det er en vanskelig og tøff tid som er foran deg nå.
Jeg har selv vært der, og vet derfor GODT hvordan du har det.
Som Millie sier vil du få en enorm god oppfølging og støtte fra helsevesenet.
Jeg gikk på kontroller hver uke etter uke 24, før det var det liksom ingen "vits i".
Jeg hadde klippekort på føden og var ofte innom for en sjekk når angsten var som verst.
Det var utrolig imøtekommende og snille, aldri noen som reagerte på at jeg kom støtt og stadig.
Jeg fikk også velge jordmor til fødselen, som skulle bli satt igang 2 uker før termin, men det ble nesten 4 uker før.
Jeg fikk også velge hvor jeg skulle ligge og fikk ha mannen min med meg første natten.
Jeg bor jo i Stavanger, så jeg vet jo ikke hvordan det er der du bor men jeg regner med at det ikke er så forskjellig.
Jeg fikk endelig min egen lille, LEVENDE baby.

Jeg håper at alt går bra med deg denne gang og at lille Tore:hjerter: får en lillesøster eller lillebror!
Og ikke minst at du, Kjære Tossi, får bli tobarnsmamma !
Om du føler for å snakke med noen eller ønsker mer kontakt så bare send meg en PM - jeg er her for deg.

Lykke til !!!

[Tossi]

Tusen takk for gratulasjoner og gode tanker, alle sammen!

Kjenner at det er skikkelig nervepirrende å være gravid igjen - en del av meg kan ikke skjønne noe annet enn at dette skal gå bra (lynet slår ikke ned to ganger samme sted-tankegang), mens en annen del av meg er i gang med å komponere teksten til et nytt Vi som har mistet-innlegg :trist:...

Skal på UL allerede i løpet av ei uke eller to, sykehuset står virkelig på pinne for oss og gir oss alt hva vi ønsker og begjærer - med ett unntak: De vil ikke love oss igangsetting av fødsel før termin. Jeg er livredd for å gå over termin og kunne godt tenkt meg igangsetting ca. to-tre uker før termin (selv om jeg vet at det nok vil føre til en temmelig hard fødsel).

Nå kan det også hende at jeg må føde på et annet sykehus enn mitt lokale sykehus pga. ferielukking. Her har jeg inntrykk av at de er enda strengere mht. igangsetting :(. I tillegg så vil jo helsepersonellet på det sykehuset kun kjenne min forhistorie ut fra journalen og ikke fra det virkelige liv. Er redd det vil gjøre dem enda mindre lydhøre overfor mine ønsker.

Er det noen som har noen tips til meg? Ser det er mange her som har fått innfridd igangsetting av fødsel opptil flere uker før termin. Hvordan fikk dere innvilget det? Noen ekstra gode argumenter å dele med meg?

:klemme:

[kineh]

Hei Tossi vennen min jeg snikleser litt jeg

Kan jo starte med å si GRATULERER igjen

Bra at du får god oppfølging på sykehuset medmange UL, det er veldig betryggende. Synes det var rart at du ikke fikk ov å sette igang fødselen før temin:???:

Jeg fikk lovnad om igangsetteing av føsel før termin ved et eventuelt nytt svangersakp før jeg ble gravid. Men det var ganske strengt på at jeg ikke fikk mer en 2 uker før..... Men jag klarte å megle meg til 16 dager før. 14 dager før var en lørdag 15 dager før var fredag den 13.... så da ble det 16 dager før.

Ville tro at de vil høre på deg å sette igang fødselen for deg om du ønsker det. Babyen er tross alt klar. Å du burde ikke måtte kjempe med nebb og klør for å få det synes jeg. Det du opplevde da Tore ble født er vel forståelig nokk grunn skulle jeg tro. Han nesten vanskeligheter med å forsetille meg at de vil nekte deg en igangsetting 1-2 uyker før.

Men det blir som regel en hardere fødsel når den blir igangsatt, men det skrev du jo selv også.

Ønsker deg lykke til. Tror nok det ordner seg av seg selv etterhvert for magen vokser og det begynner å nærme seg.

Klem Kine

PS: Synes du burde gå fast til jordmor også, hun kan gi støtte og har mer tid enn legene. (er min erfaring i hvertfall) Så ville jeg nevnt dette med igangsetting for henne og regner med at hun og vil gi deg en hjelpende hånd i å få dette gjennom om ikke det ordner seg selv

[Anine]

Gratulerer med lille :baby: i magen. Her inne på dette forum vet de fleste hvordan det er å gå gravid igjen etter å ha mistet et etterlengtet barn.

Ingen følelser er unaturlige og det er vel egentlig om å gjøre å finne seg en lege og SYKEHUS som gir deg trygghet og den støtten du selv føler du må ha.

Jeg har byttet både leger og sykehus og har det KNALLFINT sånn sett. Og er jeg urolig er jordmor på plass og tar i mot på kort varsel. Dessuten er jeg inne til kontroll og UL hver 14 dag hos en fantastisk lege på sykehuset jeg hører til. Så det går ann !!!

Når det gjelder å sette i gang fødselen før tiden (jeg har akkurat hatt samme diskusjon med legen) så er de da heller mere for keisersnitt pga livmormunnen ikke er moden osv og at det vil gå både to og tre dager med piller osv....Det var det jeg fikk beskjed om. Og jeg skjønner at du ikke vil gå fult ut. Det vil heller ikke jeg og legen har forståelse for det.

Håper du får ordnet på akkurat den biten. Jeg har avtale på at vi skal se ting an uke etter uke når det nærmer seg og har alle løsninger åpne. Kjekt ! Plutselig løser alt seg selv......kanskje....

Lykke til og stor klem til deg.


Anine

med lille :baby: jenta i magen
Termin 14/02/04