mammami
01-10-2002, 17:17
Lenge siden jeg har vært her inne nå. Det var en stund jeg slett ikke kom inn (noen andre som har hatt problemer?), så har jeg vært på ferie, men nå syntes jeg det var på tide å stikke hodet inn igjen...
Tenkte bare jeg skulle fortelle hvordan det går med meg og hemmeligheten min! Vi var på ultralyd i går, og ble inspisert og "funnet i orden".
Jeg er 13 uker på vei, krabaten i magen nærmer seg 7 cm, hjertet ser ut som det skal med 4 kammer og fin frekvens, og ellers så alt utmerket ut, mente legen. Han var opptatt av at fosteret var symmetrisk, at han fant alt han tittet etter, og at han ikke fant noen nakkefold. Jeg skjønte ikke alt, men jeg kunne se at det var en minibaby med hode, armer og noe som ligner ben - og den var ganske livlig. Utrolig å se. Jeg må fremdeles klype meg i armen,
fordi jeg synes at alt er så utrolig, men jeg begynner nesten å tro på det nå!
Vi har fortalt familie og venner om hemmeligheten i magen, men foreløpig har jeg ikke sagt det på jobb.
Uansett - jeg gikk ut og "feiret" med å kjøpe meg en mammabukse, det begynner faktisk å bli nødvendig nå. Foreløpig gjemmer jeg den lille kulen under store gensere, men jeg synes kanskje at opptil flere av kollegene mine kikker undersøkende på magen min. Jeg får vel samme reaksjonen som forrige
gang jeg fortalte at jeg var gravid - "det har vi visst lenge", sa de da...!
Tenkte bare jeg skulle fortelle hvordan det går med meg og hemmeligheten min! Vi var på ultralyd i går, og ble inspisert og "funnet i orden".
Jeg er 13 uker på vei, krabaten i magen nærmer seg 7 cm, hjertet ser ut som det skal med 4 kammer og fin frekvens, og ellers så alt utmerket ut, mente legen. Han var opptatt av at fosteret var symmetrisk, at han fant alt han tittet etter, og at han ikke fant noen nakkefold. Jeg skjønte ikke alt, men jeg kunne se at det var en minibaby med hode, armer og noe som ligner ben - og den var ganske livlig. Utrolig å se. Jeg må fremdeles klype meg i armen,
fordi jeg synes at alt er så utrolig, men jeg begynner nesten å tro på det nå!
Vi har fortalt familie og venner om hemmeligheten i magen, men foreløpig har jeg ikke sagt det på jobb.
Uansett - jeg gikk ut og "feiret" med å kjøpe meg en mammabukse, det begynner faktisk å bli nødvendig nå. Foreløpig gjemmer jeg den lille kulen under store gensere, men jeg synes kanskje at opptil flere av kollegene mine kikker undersøkende på magen min. Jeg får vel samme reaksjonen som forrige
gang jeg fortalte at jeg var gravid - "det har vi visst lenge", sa de da...!