Fødselsangst!

[Saga]

Leste dette innlegget i dag og synes det er ordentlig trist lesing. Håper ikke dette problemet er like stort i Norge.
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=7144509

Også i bladet GRAVID stod det en del om fødselsangst og hvor utbredt dette begynner å bli.
Jeg lurer på hvorfor det er slik?
Hvorfor blir fler og fler så redde for å føde på naturlig måte at de "bestiller" keisersnitt lang tid i forveien? Mangel på informasjon? For MYE informasjon (skrekkhistorier)?

Jeg undrer meg.

Selv brukte jeg mye av kvelden i går for å lese om selve fødselen.
Klart det går litt kaldt nedover ryggen på en når en leser om alle detaljene rundt en fødsel, men jeg føler til dags dato ingen angst for å gjøre det. Fersk som jeg er vet jeg jo ikke hva jeg går til.:uff:

Hvordan står det til med dere andre?
Har dere et avslappet og naturlig forhold til fødselen dere skal igjennom?

klemmer

[Camelia]

For å si det sånn, forrige gang gru-gledet jeg meg. Var definitivt ikke vettskremt, men naturlig nok veldig spent. Som du, jeg ante ikke hva jeg gikk til og følte at jeg ikke hadde "vett" til å grue meg. Merkelig nok hadde jeg så godt som ingen tanker i hodet om at det kunne bli komplikasjoner underveis, eller at det skulle være noe i veien med barnet. Denne gangen tenker jeg mer på dette siste, selv om jeg ved å være andregangsfødende har "bevist" at kroppen klarer en fødsel. (Selvfølgelig kan alt bli totalt annerledes denne gangen).

Det er såpass tidlig i løypa enda at jeg ikke har begynt å tenke så mye på fødselen. Det regner jeg med at jeg begynner å gjøre etter den ordinære ul, og etter at jeg har kjent bevegelser. Men når jeg likevel forestiller meg fødselen, gruer jeg meg ikke. Gleder meg heller ikke, ikke til selve fødselen, men du verden som jeg gleder meg til det øyeblikket når ungen seiler ut! :) De første dagene etter siste fødsel sa jeg "aldri mer" (hadde en ukomplisert fødsel, ganske etter læreboka, men relativt langvarig). Etter noen dager tenkte jeg "om et par år, så...". Det er underlig hvordan naturen er, den sørger for at vi glemmer smerten som var, slik at vi ikke har noen skrupler med å gå i gang på ny... Må vel være slik for at verden skal fortsette... ;) For at det gjør vondt å føde, DET er det ingen tvil om!!! Har aldri opplevd noe vondere, ba jordmor sette en siste sprøyte og gi meg fred... :o

Fødte på Storken på KK sist, så det kan vel sies at jeg har et "naturlig og avslappet" forhold til det å føde. Søker meg sannsynligvis til ABC denne gangen. Men jeg skal ikke for enhver pris føde uten smertestillende! Må man, så må man. Litt vondere enn sist, og jeg skriker "epiduraaaal"! :)

Så jeg gruer meg altså ikke. Men spør meg når det er bare uker igjen...

[pirelli]

Jeg gruer meg ikke til fødselen, gjorde det heller ikke forrige gang og det gikk over all forventning. Gikk mye greiere enn jeg hadde forestilt meg, men så er det jo stor forskjell på fødseler også da :) Denne gangen kan det jo selvfølgelig ble myyyyye værre, men orker ikke å bekymre meg på forskudd. Og jeg vet jo selvfølgleig at det er vondt, men det værste er nok kanskje at for mange varer det i flere døgn og man blir så sliten og utslitt at man ikke orker mere. Så der var jeg heldig, kom på sykehuset kl 15, hadde da 8cm åpning og Christoffer var ut kl 1635. Det var vondt, men det gikk kjempe fort :)

[marliin]

Jeg hadde en rimelig tøff fødsel sies det. Hadde rier med 2-5 minutters mellomrom fra vannet gikk. Startet på storken og var der i 21 timer, så ble jeg overført føden for epidural da man mente jeg ellers ikke vill klare fødselen. Fikk epidural og drypp og langt om lenge fikk jeg nesten full åpning. Men gutten lå fast og med nesen frem så da ble det plutselig keisersnitt. Ikke akkurat hva jeg hadde tenkt meg nei. Mannen trodde det hadde klikket for meg da jeg en time etter operasjonen sa "jeg gjør det gjerne igjen". Men jeg håper jo at fødselen denne gangen skal gå litt raskere... Uansett, det er en fantastisk opplevelse til tross for smertene, håper bare jeg slipper keisersnitt.

[marliin]

Glemte å si at det tok 31 timer før gutten var ute.

[Gobo]

Fødselsopplevelser er jo så utrolig individuelt, men jeg tror noe av det som er felles for de fleste, er at når tiden kommer, når man har gått gravid i 9 mnd. og blitt temmelig tung og uformelig og eventuelt slitt seg gjennom ulike tilleggsplager, blir fødselen en slags lettelse. Endelig skal ungen ut!!:klapp: Trenger ikke utbrodere mine tidligere fødsler, de har vært vonde og jævlige nok, og jeg har også hylt "ALDRI MER!!" - men 16 -30 timers smerter blir fort glemt når man får verdens nydeligste skapning i armene :baby: Dessuten er fødselssmerter en slags positiv smerte, fordi man vet at det kommer noe godt ut av det om ikke så altfor lenge (selv om man jo kan lure underveis...) Men for all del - kan ikke si jeg lengter meg syk etter fødsel! Jeg er ganske sikker på at det holder med 3 fødsler for min del!

Et tips til førstegangsfødende: Vær åpne i forhold til det du skal gjennom, og tenk at uansett hva og hvor mye du leser om fødsler, så blir fødselen din annerledes enn hva du har forestilt deg - så slipper du kanskje å bli skuffet! Det ble jeg første gang...:uff:

Vel, det er langt igjen ennå - heldigvis!?

[I am]

Jeg bare gleder meg hemningsløst! Det må jo være en fantastisk opplevelse!!! Men jeg kan selvfølgelig ha en heeeelt annen mening når april nærmer seg. Men nå? Bare overlykkelig uvitende.

Klem I am