Er bekymret jeg

[prinsessa]

Hei dere!

Begynner å bli redd for at det ikke er noe i magen min. Er i dag 6+3 og har ingen symptoner bortsett fra ømme pupper. Syns alle er kvalme, trøtte og hunørsyke og jeg er ingen av delene.

Skjønner nesten ikke at jeg er gravid heller. Går opp for meg noen ganger, var i bokhandelen og der så jeg babyen første bok. Ble sikkelig rørt og glad. Eller at jeg kom på i bilen at jeg også skulle ha barneselskap.
Men sånn til vanlig tenker jeg ikke så mye på det, merker liksom ikke noe til det.
Barnet vårt er utrolig etterlengted og ønsket (prøvde i 14mnd.) og så får nesten dårlig samvittighet når jeg ikke går rundt og stråler og gleder meg hele tiden.

Er det noen andre av dere som har det slik, eller er det bare meg?

[Åshild]

Du skal ikke være bekymret av den grunn, det er mange som ikke er kvalme...skulle nesten ønske jeg var en av dem for jeg er veldig plaget med kvalme om dagen. Og den som snakker om morgenkvalme har ikke forstått noenting for jeg er absolutt ikke bare kvalm om morgenen, hehe. Så du skal være glad du ennå har sluppet unna kvalmen. Men husk noen får kvalmen litt senere også så den kan fortsatt komme!!!
Lykke til!!!




Åshild 6+4

[Tidl. bruker]

Jeg synes ikke at du skal bekymre deg så mye. Jeg har mye mer symptomer i dette svangerskapet enn jeg hadde i det forrige. Sist hadde jeg det sånn som deg, kunne liksom ikke tro at jeg var gravid.

Nyt det!!!!!!! og lykke til.

[Kajsa]

Jeg er heller ikke særlig kvalm eller trøtt, bare vonde pupper.

Men jeg merker at jeg er noe mer kveldstrøtt, terskelen for hva jeg blir kvalm av er noe lavere. Dessuten er jeg mer sårbar enn jeg ellers er. Problemet mitt er likedan som ditt når det gjelder; er det virkelig noe der ?
Har også problemer med at min mann ikke viser noe som helst forståelse for at jeg gjennomgår store endringer rent følesesmessig. Jeg holder også på med å slutte å røyke noe som gjør dette ennå mer vanskelig. Han synes jeg er storforlangende, krevende, sur og vanskelig. I går foreslo han at dersom det skulle være på det vise burde jeg bare begynne å røke igjen. Det er altså viktgere at jeg er blid enn at barnet får ha det røykfritt.
Jeg har priortert arbeide å få unna ting på jobb, energien er ikke på topp å det har medført at det hoper segopp hjemme. Jeg har forsøkt å få ham til å ta i et ekstra tak, og forklart ham hvorfor. Det bryr han seg ikke om.
Kanskje han hadde forstått det dersom jeg lå over do- skålen og spydde ??
Beklager at jeg er så negativ, men synes det er vanskelig å glede seg når jeg føler meg så alene om dagen om dette ( Selv om det er han som har maset om barn nå i over ett år ).
Er det noen som har ett godt råd til meg ??? Det er nesten som jeg bare har lyst til å gi opp.
Hilsen Kajsa :leiseg: :leiseg: :???:

[Kiki2]

Jeg kjente meg godt igjen i det du skrev om hvordan du har det om dagen. Er usakelig trøtt, men ikke kvalm, ømme pupper, men kjenner nesten ikke noe annet til at jeg er gravid. Men pga. at jeg er så slapp og ikke orker noe som helst, føler jeg meg også litt dårlig - fordi alt hjemme blir jo liggende (hybelkaninene storkoser seg under sofaen og i krokene, en del gulv trenger en vask og stryketøys-kurven blir større og større...). På jobb går ting mye tregere enn vanlig (og det kan jo ikke bare være fordi jeg er innom her så mye :p :p ??) og det irriterer meg også.

MEN, jeg må skryte litt av samboeren min. Han er sååå snill altså. Når jeg sa at jeg følte meg så nytteløs som bare ligger på sofaen og knapt orker å lage mat til oss, mens det er så mye som skulle bli gjort... Hva sa han da? "Skal jeg vaske badet litt da?" Fikk nesten tårer i øyene jeg :gladtrist :hjerter: :hjerter:

Ellers har vi sagt at vi ikke bryr oss om litt rot i hjemmet. Det er bare oss to der og det verste tar vi i helgene... De som evtl. måtte komme på besøk og mene noe, får bare ta støvkluten og sette i gang!

Prøv å snakke med mannen og forklar hvordan du har det akkurat nå (at det å lage et nytt menneske krever faktisk mye energi fra kroppen din). XXX fingrene for at han blir litt mer forståelsesfull.

[Kajsa]

Jeg får vel forsøke å snakke med ham. Men synes at egentlig at han burde gå litt i seg selv istedenfor at alt må forklares i detalj. Jeg har jo sagt til ham hvordan jeg har det, men det synes ikke som om det går inn, ihvertfall handler han ikke deretter. Når vi er inne på handling; jeg har forklart ham at dette ungkarkostholdet vårt ikke er forenlig med graviditet. Derfor må vi ha ordentlig mat i huset for å lage frokost, matpakker etc. Jeg ba ham handle forleden..å hva kom ham hjem med ... jp, 3 ekle sviksyoghurter, en jordbærjoguhurt, en ost, brød og 3 karbonader han skulle steike seg til kvelds :klapp: :klapp:

[prinsessa]

Ikke misforstå meg altså, mannen min er helt super han.
Men når det kommer til handlig av mat, er han helt udugelig.

Hvis jeg skal sende han i butikken må han ha med lapp. Ellers kommer han hjem med; dagbladet, sjokolade pålegg, cola og potetgull. Mmm, deilig med potetgull med sjokolade pålegg til frokost for å så avslutte det hele med cola og dagbladet fra i går!

Jeg blir jo bare nødt til å handle selv. Og hvis han får lapp så handler han bare det som står på lappen, og det er jo så kjedelig.

Jeg har også slutta å røyke og kjenner suget etter middagen, men har faktisk ikke tatt en røyk etter jeg testa 2 blå. Og mannen min støtter veldig opp.
Hadde vel blitt kastet ut hvis jeg hadde røyka og bra er det.

Skal på ultralyd om en uke, da får jeg endelig se om det er noe der inne!

[Kitty]

da jeg så denne tråden! Hvis mannen min hadde gjort all handlingen, hadde det ikke vært mye med vitaminer eller fiber i her i gården. Og vi ville vagget rundt som to særdeles fete kjærester!

Men når jeg er syk eller lei meg er det vidunderlig at han handler. Det er alltid så mye spennende til meg oppi de posene da! Herlige sladreblader, masse av mine favorittsnop-greier - han går langt over alle grenser for at jeg skal føle meg bedre. Og han er alltid litt flau, for han vet at det er jo alt for mye. Men det er så deilig å bli skjemt bort litt!

Vi får nyte det de få gangene det skjer...

Ellers vil jeg bare si lykke til med kvalme til de som har det! Jeg har forresten hørt at for de som ikke orker tanken på å spise noe, skal det hjelpe bare å LUKTE på en ingefærrot.