Har du sagt det til arbeidsgiver ennå?

[I am]

Hei jenter! Når har dere tenkt å fortelle arbeidsgiver om graviditeten? Vi er vel alle snart ferdige med de 12 første ukene...
Jeg har tenkt å vente et par uker til, helst til begynnelsen av november... Er nemlig ikke fast ansatt, og har bare 1 mnd oppsigelsestid. Hvis jeg klarer å holde igjen magen til starten av november så vil jo ikke oppsigelsestiden gjelde før fra 1. desember, og da er jeg ikke arbeidsledig før fra 1. januar... da er det ikke så lenge igjen, og jeg får sikkert grini meg til en sykemelding om det blir krise.

I am

[siw26]

De har ikke lov til å si opp folk på grunnlag av en graviditet, da må de finne andre tungtveiende grunner...

[Gaupa]

Egentlig skulle jeg ha svart begge de to første, for jeg fortalte det til avdelingslederen for et par uker siden, men min nærmeste sjef fikk ikke vite det før denne uka :gal:

Begge tok det veldig bra. Avdelingslederen min er veldig snakkesalig, så hun begynte å fortelle om sine egne barn som også er relativt tette (2 år) :D

[Tvinny]

Tror jeg sa det litt før fulle 12 uker. Sjefen min tok det kjempebra, ga meg en klem og sa gratulerer :) Sjefen min er forøvrig en mann, så jeg synes det var veldig positivt!

[pirelli]

Har ikke fortalt noe enda, tenkte å vente til jeg hadde vært på min første kontroll, 29. oktober, da er jeg i uke 16.

Gruer meg litt til å fortelle det, har nettopp begynt i denne jobben, 16. september og det var i utgangspunktet ett vikariat på ett år, men for en uke siden fikk jeg beskjed fra sjefen min om at jeg kom til å få fast jobb for de skulle ansette en ny vikar fra tirsdag. Så da håper jeg bare han kommer med noe skriftelig snart, men han kan vel heller ikke gå tilbake på noe han har sagt muntlig?

Så jeg venter i det lengste, men de har jo ikke lov til å bli sure....

[Hang]

Vanskelig å skjule slike omstendigheter når man plutselig slutter å røyke og unngår alle festligheter på jobben (som jeg vanligvis deltar villig på ). Jeg var på en jente tur med en del kollegaer i uke 6, og da måtte jeg jo si det.... Så da jeg var på kontroll dagen etter fortalte jeg det til sjefen min rett etterpå, altså i uke 7. Ville ikke risikere at ryktet kom han for øret før jeg hadde fortalt det selv. Han ble veldig glad på mine veiene, og det er jo hyggelig. Tre uker etter altså i uke 10 fortalte jeg det til resten av avdelingen, så da var det ingen hemmelighet lenger.

[meja]

Jeg informerte jobben allerede den dagen jeg testet positivt, jeg....og det er ikke fordi jeg har ekstra vanskelig for å holde på hemmeligheter, men fordi jeg har en jobb som gjør at jeg må "omplasseres" innen selskapet når man blir gravid.

[jkhaugla]

Jeg sa i fra ganske tidlig til Styrer og dei som jeg jobber mest sammen med. Dette fordi jeg jobber på en sykeheim med mye tung arbeid og for å passe på å ikke gjøre noe som kan skade nurket. :baby:


:findag:

:vink:

[Camomilla]

Fortalte det 13+0. Mest for å slippe å forstille meg; nei, jeg har sluttet å røyke av helsemessige årsaker (ikke MIN riktignok, men...) - jeg drikker ikke i kveld fordi jeg kjører (jada, jeg vet jeg allerede er hjemme, men jeg kan vel kjøre litt etterpå likevel???), jeg er sykemeldt pga kvinneplager (?!?), jeg syns det ble SLITSOMT å komme på plausible forklaringer på forandringene i livsstil og fasong!

Sjefen min - en forståelsesfull mannssjåvinist - ble veldig glad på mine vegne og sa han syns det var koselig. Han sa også i samme slengen at det ville bety lengre læretid for meg (jeg er lærling) etter permisjonen... Jaja, det er jo lov å prøve seg, men jeg syns det er ille at det at jeg har vært hjemme med barn skal brukes mot meg! Vi hadde en annen lærling som (av andre årsaker) var sykemeldt flere måneder. Han fikk ikke tillegg i tiden sin (ikke forskjøvet prøve), mens jeg forskyver fagprøven min ett år - og får YTTERLIGERE lagt på mer tid! Livet er ikke rettferdig. Jeg kommer til å protestere!

Resten av kollegaene mine ble kjempeglade på mine vegne, og det haglet umiddelbart med altfor personlige spørsmål ;) Noen er det greit å svare på - andre syns jeg kanskje hører privatlivet til... Synes alt i alt det er en lettelse å ha sagt det! Nå slipper jeg å gå rundt å være redd for å forsnakke meg - og så føler man seg jo litt spesiell, da ;)

[Saga]

Fotalte det den dagen jeg var 10 + 0.
Dette fordi de begynte å legge planer for neste år.
Etter at det første sjokket hadde lagt seg gikk det riktig flott;)

[I am]

Nå sa jeg det! Og det gikk helt fint! Skjønner ikke hva jeg har gått rundt og vært bekymret for! :D

Hilsen lettet I am 13+1
(Jippi! Andre trimester!!!)