Til dere som har katter !

[Tvillingmamma]

Heisann

Jeg har selv 3 katter, ei mor med 2 kattunger. Vi har bestemt oss for å beholde alle sammen. Men vet jo at det kan være risikabelt å la kattene vandre fritt rundt i huset i tilfelle de kan gå inn til babyene å legge seg oppå ansiktet dems osv.

Hva gjør dere andre ? har dere døra lukket igjen til der de sover og oppholder seg ?

Tar imot tips og erfaringer med stor takk :-)

Klem fra Tvillingmamma 21+3

:)

[Tidl. bruker]

Vi har en katt, en snart fem år gammel hunnkatt. Det har aldri vært noe problem at hun har ligget i barnet sin seng. Helt i begynnelsen ville hun gjerne ligge i babysenga, men da var vi ganske strenge og kastet henne ut derfra etter nakkeskinnet. Ja, det høres litt brutalt ut men hun tok ikke skade av det. Vi ville bare gjøre det helt klart for henne at babysenga var "off limits" for henne. Det går sikkert bra, lykke til!!!

[Spoon]

Vi har to katter, og fikk en sønn sept. i fjor. Grudde litt for at de skulle legge seg på ham og sånt, men det gikk over all forventning. Kattene unngikk ham nesten i starten. Nå skal vi ha en baby til, og jeg er ikke like nervøs for det nå. Sønnen vår har iallefall stor glede av kattene, og nå er det vel de som prøver å flykte fra ham....

[Rufus]

Har en 10 år gammel hannkatt. Han får ikke være på rommet til guttungen når han sover. Det har vært sånn fra han ble født i august i fjor. De er gode venner, men foreløpig får ikke katten oppholde seg i rommet der han sover.

[Cinnamon]

HAr hatt katt hele tiden mens jeg har hatt barn. Særlig min hunnkatt var ekstremt glad i alt med babylukt, og ville gjerne ligge på vogna ute osv. Så kattene har endt opp som mer eller mindre utekatter, og vogna må dekkes til med skikkelig "kattenett" (litt kraftigere enn insektnett) når den står ute.
Tror katter ofte liker både lukta og varmen fra babyen og vil gjerne ligge der. Så derfor tar ihvertfall jeg alle forholdsregler, katten er nesten ikke inne hvis jeg ikke føler jeg har godt nok oppsyn på den mens babyen er liten. Synes selv at det er bedre å kaste ut kattene enn å lukke dører. KAn nevne at min mor fant meg med en diger hannkatt sovende på ansiktet da jeg var baby. Skal vel mye til at det skjer noe, men likevel... Bedre føre var! HAr også hørt om tilfeller der hannkatter tisser på alt som lukter baby, pga av sjalusi...
Men altså - har aldri vært noe problem for oss med å ha katter og barn, men katten vår må rett og slett vike for barnet, og må læres til at den må holde seg unna!
Cinnamon

[IzziCreo]

Hei, vi venter vårt første barn - og har to guttepuser fra før :) Klart vi er spente, men det viktigste tror jeg er at man inkluderer dem. Ikke skyver dem unna, men la dem få utforske selv. Selvfølgelig skal ikke puser ligge i sengen eller vognen til babyen så det må man jo sikre seg at de ikke gjør. Vi kommer til å kjøpe kattenett til både vogn og seng - her tar vi ingen unødige sjanser ;) Vi kommer også til å lukke døren til soverommet hennes om natten. Ellers så må vi bare se hvordan ting går.
Men siden vi har innepuser må vi også passe godt på at vi ikke eksluderer dem - det er da sjalusi oppstår. Vår oppdragelse av gutta har fungert veldig godt med at de får lukte og utforske alt - da mister de fort interessen. Håper det funker også denne gangen ;)

Klem Suzie Q 31+6

[*Trixie*]

Akkurat nå har jeg ikke katt, det er igrunn ganske rart siden jeg alltid har hatt det, men jeg tror det er viktig å la katten få hilse på :baby: . Samtidig ville jeg hatt veldig klare grenser, ikke inn på soverommet, ikke i vogna osv. Samtidig skal man være veeeldig forsiktig med å la dyr være aleine med barn. Når babyen blir litt større kan de også være ganske flinke til å "plage" dyra, med å dra i haler osv. Så VÆR FORSIKTIG!!!!!!

Hilsen Lille My T+4
:findag:

[Mo & Nurket]

Har en elskelig liten pusekatt, som er blitt ganske så bortskjemt. I vår forrige leilighet lå den i sengen sammen med oss på natten, men etter at vi flyttet får den ikke lengre lov til å være på noen av soverommene. Det medfører en del jamring om natten, og morgenen særlig dersom vi ligger å prater sammen. (Det er ganske fælt i grunnen, jeg kan nesten høre at hun klager på hvor slemme vi er som ikke slipper henne inn) Men vi vil at hun skal vende seg av med å være på soverom og i senga før babyen kommer slik at hun ikke "skjønner" at det er pga babyen. Katta elsker å ligge og kose opp i halsen vår så den skal holdes langt unna soverom og vogn. Men det er klart hun skal få hilse og være sammen med babyen ellers (så lenge vi er i nærheten). Kommer til å lukke døren til barnerommet når babyen sover, og kjøpe kattenetting til seng og vogn for sikkerhetsskyld. Tar ingen sjanser her i gården

Mo & Nurket 27 + 3

[Tidl. bruker]

.

[susse]

Har ei lita pusefrøken på fem år, og stadig leieboere/nabopuser i pensjon. Pusen vår er kjempe bortskjemt etter å ha vært baby for meg i to år....:blush: da vi fikk barn i 2000 var jeg redd for reaksjonen hennes. Vi var veldig nøye med at de ikke var alene i samme rom i starten, kattenett på vogna var et must. Pus heiv vi ut om natta i starten eller lukket henne ute i gangen.
Har tatt ho på fersken en del ganger oppå vonga ute når han var større, da lå ho på beina hans til felles glede ! De er veldig gode venner, og jeg er glad barna våre får vokse opp med dyr ! Er ikke redd for hvordan pus vil takle ny baby denne gangen.

[Solstråle]

Vi skal ha nå i desember og vi har en bortskjemt hannkatt som er vant til å stort sett være inne og krever masse oppmerksomhet:)
Så når jeg ble gravid så begynte vi å venne den av med å sove inne i våres seng, og til slutt bygde vi et kattehus ute slik at den er vant til å sove ute om natten. Om dagen er jo jeg der og passer godt på regner jeg med og jeg kommer til å være streng med at katten får lære seg at inne på barnerommet skal han ikke være... Regner med at det går bra:) Tar ingen sjanser