Å ikke merke MA

[I am]

Jeg bare lurer på dette med MA:
Hva skjer om man ikke merker/mistenker MA? Det er jo veldig mange som går langt ut i svangerskapet uten graviditetssymptomer. Hva om man så får MA?
Hva om man ikke vet at man er gravid og så får MA?
Vil alt til slutt komme ut av seg selv eller blir det liggende der forever? Får man ikke mens igjen før man har hatt utskrapning (kan de ikke finne på et snillere ord for det?) eller er mensen bare hormonelt betinget?

I am

[Pernille]

Jeg vil tro at det før eller siden vil bryte sammen og støtes ut.
Det at en MA oppdages før det begynner å blø kommer vel gjerne av at den gravide blir urolig pga. manglende symptomer ellerno' sånn og får foretatt en ultralydundersøkelse...

Går det lang nok tid uten at man oppdager det så kan man sikkert "mistolke" det som en vanlig SA...

Mensen er et resultat av en eggløsning som ikke endte i befruktning. Man må nok få fjernet det som måtte være igjen inni der før kroppen kommer igang med sykluser igjen...

[Lillehammer]

Jeg hadde en MA i uke 17 i fjor høst... :leiseg:

Siden jeg ikke har barn fra før kunne jeg jo ikke vite at noe var galt, men jeg synes det var veldig merkelig at buksene mine ikke strammet over magen en gang. Det som gjorde at jeg ringte legevakten var at jeg en kveld fikk veldige smerter i korsryggen. I tillegg kom det en del slim med rustfarge. Da jeg ringte legevakten sa de at jeg skulle komme på sykehuset for å ta en UL, og da hadde altså fosteret vært dødt i mange uker. :( Måtte vente over ett døgn på å få utskrapning, og i mellomtida kom det stadig mer rustfarget slim og ryggsmertene vedvarte. Så kroppen ville nok prøve å kvitte seg med det selv ja!

Foruten dette - hvis man ikke vet at man er gravid, så vil man vel begynne og lure litt når det går mange uker uten at mensen dukker opp...? (Ang. spørsmålet ditt.)

Unner INGEN denne grusomme opplevelsen!

Klem Lillehammer (25+1)

[Divine]

Jeg hadde en MA i uke 12.

Hadde ingen mistanker, alle symptomene var fortsatt der. Det eneste som skjedde var at jeg begynte å blø litt - langtfra noen styrtblødning. Hadde ikke smerter heller. Dro likevel til legevakta, som sendte meg til sykehuset med diagnosen truende abort. På sykehuset kunne de konstatere at babyen hadde vært død i ca. 2 uker. Jeg skulle til utskraping morgenen etter, men aborterte i løpet av natten. De sjekket for fosterrester, men alt hadde kommet ut, så jeg slapp heldigvis utskraping. Hadde jeg ikke fått konstatert at babyen var død, hadde det sikkert blitt tatt for å være en SA.

Så erfaringene er forskjellige også her.

Divine

[mon]

Har nemlig hatt to MA og to utskrapninger. Den første gangen så begynte jeg å blø litt i uke 14. Ingen smerter. På UL kunne vi ikke en gang se fosteret, kun en fostersekk. Det hadde skjedd en blighted ovum som betyr at kroppen tror den er gravid og livmor og fostersekk vokser men det er ingen inni. :leiseg: Hadde utstrapning dagen etter og da hadde nok kroppen allerede begynt aborteringen fordi jeg hadde små rier og blødde mye. Siden jeg allikevel hadde kommet så langt så måtte jeg ha utskrapning. Må også si at jeg hadde få eller ingen svangerskapssymptomer bortsett fra litt ømme bryster.

Andre gangen fikk jeg litt blødninger i uke 6 og måtte til 2 UL før det ble konstatert nok en blighted ovum. Jeg kunne velge om jeg ville vente på at kroppen støtte det ut selv eller ta en utskrapning. Jeg valgte det siste, orket ikke gå å vente på at kroppen skulle ordne opp selv. En uke etter utskrapning fikk jeg store magesmerter og blødninger. Kanskje det var kroppen som aborterte men synes det var litt rart siden jeg allerede hadde hatt utskrapning.

Har en stygg følelse at det samme kan skje denne gang. Har få symptomer og går bare å venter på UL og 1,5 uke. Det er nesten uutholdelig. I am, be om UL du så blir du sikrere.

PS et annet ord for utskrapning er gravio - som de bruker på sykehuset. Et enda fælere ord spør du meg :gal2:

Lykke til

mon 5+5 (håper jeg)