Fri oppdragelse

[Solstråle]

Hørte en historie hinn dagen da vi diskuterte barneoppdragelse og tenkte jeg skulle dele den med dere :D som også snart skal bli mammaer. :D

Det er jo masse pedagogikk som er utgitt på hvordan man best mulig skal oppdra barn, masse nyttig info og noe tull. Men det er jo alltid disse menneskene som tror på alt boken sier og følger den til punkt å prikke.... En mann ( husker ikke navnet) gav ut en bok for en del år siden som het "fri oppdragelse". Den går i korte trekk ut på at en aldri skal si nei, men la barnet finne sine egne grenser fra de er født.
ok til historien;

En dame skulle handle noe i butikken og stod og la varer på disken da en liten gutt kjørte handlevognen hardt rett i henne. Hun snudde seg mot han og sa; du må være litt forsiktig det der gjorde vondt. Hun snudde seg igjen til disken, gutten tok fart og kjørte handlevognen rett i låret hennes igjen, hun snakket igjen til han. Dette gjentok seg noen ganger før damen henvendte seg til moren og sa; Ser du ikke hva gutten din gjør ?
Hvorpå moren svarte jo, men han har fri oppdragelse.....:uff:
Gutten fortsatte så, til en mann lengre bak i køen..... tok lokket av et jogurt beger og helte jogurten over hodet på gutten som satte i et skrik. Moren ble rasende og spurte hvorfor i H.... gjorde du det:???: Jeg har fri oppdragelse svarte mannen....

Jeg må si jeg måtte bare smile, skal ikke kritisere andre sin barneoppdragelse men ..... syntes forøvrig at det var moren som skulle hatt jogurten i hodet.....( ikke det at gutten ikke fortjente det, men kanskje begge to skulle fått en dusj. ) Hva syntes dere ?

Ps. Håper ikke jeg tråkker på noen tær her, vet at noen stoler på denne pedagogikken og den har noen poeng, men ....





:???:

[lenesin]

Ei jeg gikk på skolen sammen med fortalte at hun hadde opplevd dette,men det var en melkekartong da.Ellers er de helt like så det må vere samme person.
Den historien var det første jeg tenkte på da jeg så overskriften,arti.



LENESIN TERMIN 31.12.02

[Tuppa]

For meg er _fri_ oppdragelse det samme som _misforstått_ oppdragelse.
Jeg synes mest synd på barna i slike tilfeller, for det er alltid dem som blir møtt med overgitte blikk og sinte øyenbryn. Barn som ikke får grenser hjemme får ofte mye negativ oppmerksomhet ute nettopp fordi de ikke vet hvor grensene går for "normal" oppførsel.

Barn trenger noen faste og enkle grenser for å bli trygge. Grenser som utgjør deres ramme for utforsking, prøving og feiling. Jeg synes det er for lettvindt av mor og far og si "fri oppdragelse" når det i virkeligheten er et svik av barnet...

Selvfølgelig er det noen som klarer dette og får flotte unger som har mange erfaringer og mye selvtillit, men prisen å betale er høy for barnet dersom man ikke er våken og bevisst som foreldre.

Hilsen førskolelærer-Tuppa som er FOR klare grenser for barn ;)

[Solstråle]

Akkurat samme følelsen satt jeg med da jeg hørte historien.
De må jo ha misforstått et sted ..... mener derfor også at jugurten burde blitt helt i hodet på moren som har gitt sønnen denne oppdragelsen, eller retteresagt mangel på oppdragelse....

Tenkte å ta med her også hva de sa om mannen som hadde skrevet boken, for han hadde visst blitt intervjuet noen år seinere når han selv hadde fått barn...:)
Han ville ikke utgitt den nå sa han.....;)

Jeg leste masse teorier jeg også i min utdannelse, men det er jo lov å bruke hodet :D

[Victoria]

Jeg hadde det mange ville kalt en "fri oppdragelse". Det betyr ikke at jeg ikke hadde noen grenser, men jeg fikk gjøre ting som mange andre barn ikke fikk og hadde mye av det man kaller frihet under ansvar. Blant annet satt jeg på taket og så på stjernene, var ute og lekte til tre om natta på sommeren, teltet oppe på fjellet etc. Tror ikke jeg har blitt direkte straffet noen gang (mamma truet med å kaste lekene hvis jeg ikke rydda et par ganger, da), selv om jeg også har fått nei som alle andre barn.

Nå som jeg skal ha barn selv, har jeg ofte lurt på hvordan hun greide å være så avslappet. Greit nok at jeg var hennes fjerde barn, men likevel. Jeg har spurt henne om det også og da svarte hun bare at jeg var en fornuftig unge som sjelden stelte i stand noe. Ettersom jeg husker var det først i tenårene at tøylene begynte å strammes litt, men jeg husker at hun pleide å kjøre meg til og fra fester. Da trodde jeg hun bare var snill, men jeg har jo skjønt i ettertid at det var en snikete måte å få vite hvor jeg var, hvor mye jeg hadde drukket og når jeg kom hjem :p Tanken på at mamma skulle hente meg fristet jo ikke akkurat til hemningsløs drikking heller, så jeg var nok ganske veloppdragen likevel...Det var liksom ikke så mye å opponere mot.

Det må nok nevnes at jeg har vokst opp i ei lita bygd så det var ikke så mange skumle ting der som i byen, men jeg er usikker på om JEG kunne ha latt ungen min få lov til så mye som jeg fikk.

[Solstråle]

Det som du beskriver er jo gjerne, en ganske fri oppdragelse, men ofte kommer det også ann på barna og hva de trenger. Noen klarer seg fint med lite grenser, mens andre trenger flere grenser spør du meg. Dessuten sa du jo også at i tenårene så ble grensene strammet litt, og det trenger en jo ofte.

Jeg tenker ofte det at å sette grenser viser at du bryr deg. Som din mor viste da hun kjørte deg til og fra fest, hun hadde en form for kontroll og ønsket å vite hvordan det gikk med deg.
Jeg tror på frihet innen for gitte grenser, at en lærer respekt for andre og sosialiseres inn i samfunnet, slik at en er et menneske etterpå som andre også kan syntes om og like. For det er vel ofte det som skjer med de som har fått for få grenser, de blir sett ned på av andre, og isteden for at foreldrene lærer dem forskjellen på rett og galt så gjør samfunnet det til slutt og da ofte på en helt anderledes måte som gjerne ikke er så kjekk.
Syntes også det er viktig å la barna gjøre litt "gale" ting og få lov til ting innimellom som å være ute til tre om natten. Men ikke som standar men heller som et unntak. Men å slå andre eller å gjøre andre vondt bare fordi de har lyst kommer de aldri til å få lov til...
;)

Så ja til frihet innenfor gitte grenser :)

Hmm vet ikke om jeg klarte og formulere dette så bra, men dere forstår vel hovedpoenget ;)

[Victoria]

Det er det jeg synes er så rart, selv om jeg hadde det veldig fritt så visste jeg meget godt forskjellen mellom rett og galt. Tror det har mer med normer og uskrevne regler å gjøre enn akkurat det at jeg ikke fikk lov til ditt eller datt. Under friheten var det liksom alltid en forventning om å "oppføre seg ordentlig". Det er det jeg vil prøve på med mine barn, hvis det er mulig. Nå har jo ikke jeg så mye erfaring som henne, ei heller hennes tålmodighet eller pedagogiske utdannelse, men jeg skal nå ihvertfall prøve. Det er jo ikke sikkert det passer for dem å ha det fritt heller. Kanskje det blir en unge som krever stramme regler for å føle seg trygg?

Husker også at ei jente i nabolaget "aldri" fikk lov til noen ting. Hun ble alltid stående igjen når vi andre skulle ut på eventyr, stille og forsagt. Hun turte aldri noen ting heller. Husker jeg reagerte på en gang vi kom inn fra lek i hagen og moren hennes sa navnet hennes på en streng måte og hun kvapp til og stammet "Jeg skal aldri gjøre det mer!" selv om hun hverken hadde gjort noe galt eller visste hva moren siktet til. Det er liksom skrekkeksempelet mitt på hvordan man heller ikke skal være.

[Solstråle]

Syntes det høres ut som du tenker litt som jeg gjør :)
Jeg grøsser av den historien om det barnet som kjører handlevognen i hun damen og vil aldri at mine barn skal bli slik. Men hvis barnet lærer seg de skrevne og uskrevne normene uten at en trenger å si nei hele tiden, men finne andre måter å sette grenser på så er jo det kjempe positivt. Jeg tror det kommer ann på barna og hva de trenger. Jeg mener alle barn trenger jo grenser men noen trenger dem mer enn andre. Syntes det er viktig å finne en balansegang der.
Ønsker ikke å få et barn som blir usikker og redd og aldri tør noe, men et barn som tør å prøve å feile. Ofte er de vi voksne som får vondt i magen når barnet klatrer høyere og høyere i trærne, barne har det ofte helt fint og mestrer det flott det er verre med oss voksne :uff: Så når det gjelder utforsking mm så kommer grensene til å være vide, men de vil være der... :)
Hmm blir spennende å se hvor flink jeg er til dette i praksis...
En ting er jeg ihvertfall sikker på, jeg ser enkelte barn i butikken som skriker av sine lungers kraft fordi de ikke fikk f.eks. en is til. Men der går min grense, de kan skrike så mye de vil men de får ikke noe is med den oppførselen.;)