Ronille
09-01-2004, 23:47
6 uker har jeg visst at jeg er gravid, og den helt store gleden lar såvisst vente på seg.. Jeg er vel ca 10 uker på vei på mandag.
8. Desember var jeg hos legen. Her er mye gjennomfart av leger som bare er vikarer, og vi ble enige om at for at jeg skulle få bedre oppfølging gjennom svangerskapet, skulle jeg ta kontroller hos gynekologen på sykehuset, samt hos jordmor.
Det varte og rakk, og fikk ikke høre noe fra sykehuset, så jeg ringte dit på mandag til sekretæren, hun så at jeg var satt opp på time en gang ute imars og ikke noe mer enn det. Hun skulle prate med gynekologen, og ringe meg tilbake. Dagen etterpå ringte hun meg mens jeg lå og sov, jeg var søvnig da jeg svarte telefonen, da hun fortalte at gynekologen ikke "fant" noen grunn til at jeg skulle komme dit, og at jeg skulle ta kontakt med jordmor....
Så sitter jeg her da og kjemper mot depresjonen min, vil ikke møte folk, sitter inne og klarer ikke gjøre noen ting. Går med konstant "vondt i magen", og klarer ikke se det som er så fint med livet... Skal ha eksamen om noen uker, men orker ikke ta i en bok.. Det eneste jeg vil er å sove, men har jo 3 barn til som skal tas vare på.
Det er så mye som virrer rundt i hodet, og jeg klarer ikke å få ned alt. Men jeg vet at jeg er så lei meg..
8. Desember var jeg hos legen. Her er mye gjennomfart av leger som bare er vikarer, og vi ble enige om at for at jeg skulle få bedre oppfølging gjennom svangerskapet, skulle jeg ta kontroller hos gynekologen på sykehuset, samt hos jordmor.
Det varte og rakk, og fikk ikke høre noe fra sykehuset, så jeg ringte dit på mandag til sekretæren, hun så at jeg var satt opp på time en gang ute imars og ikke noe mer enn det. Hun skulle prate med gynekologen, og ringe meg tilbake. Dagen etterpå ringte hun meg mens jeg lå og sov, jeg var søvnig da jeg svarte telefonen, da hun fortalte at gynekologen ikke "fant" noen grunn til at jeg skulle komme dit, og at jeg skulle ta kontakt med jordmor....
Så sitter jeg her da og kjemper mot depresjonen min, vil ikke møte folk, sitter inne og klarer ikke gjøre noen ting. Går med konstant "vondt i magen", og klarer ikke se det som er så fint med livet... Skal ha eksamen om noen uker, men orker ikke ta i en bok.. Det eneste jeg vil er å sove, men har jo 3 barn til som skal tas vare på.
Det er så mye som virrer rundt i hodet, og jeg klarer ikke å få ned alt. Men jeg vet at jeg er så lei meg..