Far ikke intresert.

[Rina]

Hei jeg og min sammboer har planlagt og ønsket dette barnet lenge. Og i begynnelsen var han veldig opptatt av at alt var bra med meg og magen, men nå bryr han seg ikke i det hele tatt. Er det normalt at gutter/menn er sånn? OG har noen et got råd til meg om hva jeg skal gjøre/ikke gjøre.

PÅ forhånd takk for hjelpen. Klem

[Hang]

Dette er helt normalt etter hva jeg har forstått. Min mann var også sånn sist, nå er han om mulig enda mere "interesser". Det vil si interessen er nok der, men han er bare ikke så opphengt som jeg er. Og egentlig er det jo ganske naturlig, vi opplever jo forandringene tydgelig på kroppen, noe ikke de gjør. Min mann begynnte ikke å snakke om fødsel ol. før etter vi var på et sånnt en-dags-svangerskaps-kurs på sykehuset. Veldig bra. Jeg maste en del på han i starten om at han måtte interessere seg litt, men skjønte etter hvert at dette takler menn og kvinner ofte veldig forskjellig.

Det kommer nok skal du se.

[Idamor]

Hei!
Jeg tror også det er normalt at faren kan reagere slik. Det kan ha en sammenheng med at han på en måte ser på deg på en annerledes måte, det vil si, at han ser kroppen din forandre seg og litt etter litt går det opp for han at dere nå skal bli foreldre. Det kan jo hende han plutselig synes det er litt skremmende å skulle bli far selv om babyen er aldri så planlagt. Min mann har vært veldig interessert i at alt står bra til og klemmer og kjenner på magen ofte, men han hadde likevel en periode i begynnelsen hvor han syntes at det ble litt "skummelt" å skulle ha ansvaret for et bittelite menneske.

En annen ting som min mann sa til meg er at han gjerne ville jeg skulle fortelle om alt jeg "følte", både når jeg følte meg bra og når jeg ikke følte meg bra. Han sa at ettesrom han ikke kan kjenne noe, det er jo vi som vokser og føler babyen, ville han vite om alt som skjedde, om det stakk i magen, om jeg følte at jeg begynte å bli større, om jeg hadde noen plager av noe slag etc. slik at han fikk følelsen av å delta mest mulig han også.
Jeg tror nok det er viktig å fortelle mest mulig til den kommende faren slik at han ikke får følelsen av å føle seg utenfor.

Noen kommende fedre får kanskje på følelsen at de nå må passe på å gjøre masse før babyen kommer, gå ut med gutta eller noe, fordi det blir mindre tid til slikt etter fødselen.

Din kjæreste har helt sikkert ikke mistet interessen for svangerskapet, men det kan jo være at vi jenter kanskje har mer behov for å snakke om alt vi kjenner og ikke kjenner i forbindelse med magen i og med at det er vi som bærer på vidunderet - kanskje gutta her litt mindre behov for dette enn vi?

:findag:

[-Marlene-]

Råder deg til å fortelle han hva du føler og mener om dette. Det er ikke alltid lett for han å gjette hva du føler eller mener.. vi jenter blir ofte veldig opptatt av dette ufødte barnet, og da føler han seg kanskje litt uten for. Snakk med han ihvertfall, og si at det plager deg... lykke til..

[stein.antonsen@c2i.n]

:stakar:
Hei.
Det er ikke helt uvanlig at pappaene er litt trege i starten. Men som regel kommer det etterhvert. Snakk sammen om hvordan dere føler det UTEN å bebreide hverandre. Det kan være en god start.
Lykke til:klapp:

[charlie]

Vi damer tar jo helt av, vet du- det er jo nesten en psykose noen ganger, så opptatt som man er av det. jeg har tenkt på at det er neimen ikke helt "normalt" det heller.. føler meg litt gal til tider..

for mange menn er det jo egentlig ikke så veldig konkret å forholde seg til, for mange menn blir det mye mer virkelig etter UL, når de får SETT bebi'n.

det er ikke no' galt med ham, o det blir sikkert bra!

:findag:

[Nøtteliten]

Tror nesten vi må regne med det! Selv tenker jeg på det - tja...hele tida mer eller mindre, kjenner kvalme, ømme pupper mv dagen og natta lang...ikke så rart om de ikke er med på alt det - men jeg tror det kommer etterhvert!

Går jo an å hjelpe litt på vei med å gi han en bok om farskap - har hørt mange sier mye bra om "pappa for første gang" - både morsom og lettlest - kanskje noe for å gi han et lite spark i baken...?


Nøtteliten